Logg inn:
EKSPERTPANEL
Spør og du får svar!
Her kan du sende inn spørsmål eventuelt tilbakemeldinger til et utvalg av fagpersoner. Svaret vil du få så fort det lar seg gjøre på e-post. Mange av spørsmålene er av slik karakter at flere kan ha nytte av å se svarene. Men du kan også velge å få kun svar til deg og også anonymt selvsagt..
"Det finnes ingen dumme spørsmål,
kun dumme svar"
Ledelse
Rune Holmedal
Rune har bred ledererfaring fra barnehage og barnevernsinstitusjon.
Pedagog / Forfatter
Kari Pape
Holder kurs/fo redrag for barnehager og skriver bøker om diverse barnehagefaglige tema
Lege
Siri Haberg
Erfaring fra helsestasjon, almenpraksisstyrerarbeid, HMS-utarbeidelse og seksjonen "Legens hjørne"
Spesialpedagogikk
Tone Rebbestad
Spesialpedagog med lang fartstid som førskolelærer og styrer. Hun har jobbet som spesialpedagog de siste 11 årene.
Filosofi
Ariane Schelderup
Ariane Schelderup og Øyvind Olsholt er magistere i filosofi og driver BUF.
Barnehagejuss
STRAY VYRJE & Co
STRAY VYRJE & Co Advokatfirma tilbyr private og mindre bedrifter juridiske veiledning av beste kvalitet.


SISTE SPØRSMÅL
 
Et unormalt aktivt og impulsivt barn
Vi har en liten aktiv jente i barnehagen som jeg håpet du kunne gi noen råd om hvordan vi skulle håndtere.

Hun er to og et halvt år og er høyt og lavt stort sett hele tiden. Bevegelser går i ett, akkurat som om hun skulle vært drevet av en motor. Hun har et godt ordforåd , snakker i ett sett, men ikke nødvendigvis med noen.
 
Hun kan sitte med aktiviteter som puslespill og pærler, men selv om hun sitter så sitter hun ikke stille, pusten går tungt, hun snakker hele tiden, og hun skal ha med seg alt som skjer rundt henne. Når et puslespill er ferdig kan hun ikke vente ett sekund før hun får neste puslespill. Får hun ikke det setter hun igang en høy hylelyd. ikke gråt men mer som ett ul.
 
Problemene som har dukket opp de seneste månedene er samspill med andre barn. Hun har en tendens til å ødelegge for andre. Dytter, klyper, kaster sand og tar leker fra andre. Dette er selvsagt noe alle barn gjør iblandt, men her skjer det så fort vi snur ryggen til. Prøver barna å gjøre motstand, kommer igjen denne høye hylelyden. Hun er spesielt ute etter de yngre barna. Hun ser ingen konsekvens av det hun gjør, kan ta en stor spade og slå av full kraft i hode på et annet barn.
 
Hun sitter veldig urolig ved matbordet. Armer og bein er over alt og hun går inn for å plage sidemannen. En mindre gutt gråter bare han blir satt i nærheten av henne. Bestikk, service og mat flyr stort sett alle veier.
 
Vi prøver i vanskelige situasjoner og ta henne bort fra situasjonen å snakke med henne. Men vi føler at vi ikke når frem, hun virker helt uanfektet ved tilsnakk eller i samtale rundt hva som er skjedd. Vi kan spørre henne hva som skjedde med f.eks Kari. Hun svarer da, jeg dyttet. Vi spør: er det greit og dytte Kari? Hun svarer:ja. Vi sier igjen at det ikke virket så greit for Kari. Se nå sitter Kari å gråter og er lei seg. Dette påvirker henne ikke i det hele tatt, det kommer et automatisk og innlært unnskyld, men vi ser at dette ikke betyr noe.
 
Andre ting vi prøver er ofte å dele gruppen inn i mindre grupper, da blir hun til tider litt roligere, men det varer aldri lenge før vi ser denne "indre uroen som driver henne".
 
Vi merker også at foreldrene ofte er slitne og de legger ikke skjul på at det også er full fart hjemme. Hun sover også urolig og skjelden hele natten igjennom.
 
Det vi da lurer på er noen tips om hvordan vi skal jobbe videre med dette. Hun er jo bare to og et halvt år, og vi forventer ikke at hun skal fungere perfekt sosialt, men det uroer oss at den eneste kontakten hun får til med andre barn er å ødelegge for de. De andre barna skygger unna når hun nærmer seg.
 
Vi ser jo også at hun er unormalt aktiv og impulsiv, er det for tidlig å kontakte andre instanser for en eventuell utredning?
 
Har lest mange artikler og faglitteratur om dette, men stort sett alt handler om litt eldre barn.
 
Håper du kan hjelpe oss med noen innspill om dette.
 

Svar:
Dette er en av de tyngste og best beskrevede bekymringsmeldingene jeg har lest! Det forbauser meg at ikke helsestasjonen har tatt affære.

Når barnet er slik dere beskriver, og foreldrene på sin side også synes det er tøft hjemme, ville jeg sett varsellampene blinke strekt rødt. I dette tilfelle synes jeg apsolutt ikke barnet er for ungt i forhold til henvisning til PPT og evt. videre utredning på BUP (barne og undomspsykiatrisk). de har ofte egne grupper som jobber med "spe- og små". Uten at jeg har noen som helst rett til og grunnlag for å diagnostisere, tenker jeg både ADHD og sågar spektere innenfor autisme (selv om språket er bra). Dette skal dere imidlertid ikke skremme foreldrene med, men få dem med på en henvisning til PPT med grunnlag i barnehagens bekymring knyttet til jentas atferd og handlingsmønster. Jeg går ut fra at dette er en unik opplevelse for dere også, hvor dere ikke kan trekke sammenligner med barn dere har hatt tidligere.

Bedre føre var enn etter snar, er et riktig ordtak her. Hvis ikke tror jeg barnet kan risikere en skjevutvikling. Forslag på tiltak må komme etter at dere har fått greie på hva dette handler om. Enn så lenge trengs det tett oppfølging fra barnehagepersonalet. Kanskje dere har mulighet til å søke om fortettet personale/ekstrahjelp/støtteassistent?

 
 
Ubunden arbeidstid
Hva skal ubunden tid brukes til, kan foreldresamtaler legges i disse?
Svar:
Den ubundne arbeidstiden reguleres av særavtale “SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager”. Bruk av ubunden tid har det vært diskusjoner om så lenge jeg kan huske og det er verdt å merke seg at ny avtale gjelder fra 1.8.2012 og at det da kommer endringer vedr. bl.a. ubunden tid. I avtalen som gjelder nå og ut juli 2012 er ordlyden i § 3.2:

§ 3.2. Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger)
[Gjeldende t.o.m. 31. juli 2012]

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen. Dette har vært et omdiskutert tema og en rapport viser at hvorvidt foreldresamtaler tas i bunden eller ubunden tid praktiseres litt ulikt. Verd å merke seg er allikevel setningen om at:

“Arbeidsgiver/styrer i barnehage eller daglig leder i SFO kan ikke instruere det pedagogiske personalet om hva de skal utføre av arbeid i de 4 timene eller hvor arbeidet i de 4 timene skal utføres, men det er ingen tvil om at det skal utføres arbeid som kommer barnehagen/SFO til gode"

Arbeidsgiver har altså ingen styringsrett over ubunden tid, og kan derfor ikke pålegge det pedagogiske personalet å ta foreldresamtaler i den ubundne tiden.

Kommentar fra Utdanningsforbundet:

Den ukentlige tiden man er ansatt i og skal utføre arbeid for arbeidsgiver, er 37,5 timer. I 33,5 av disse timene har det pedagogiske personalet i barnehage og skolefritidsordning plikt til å forholde seg til arbeidsplassen (barnehagen/SFO). De resterende 4 timene skal brukes til faglig ajourføring, ukentlig planlegging, foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene (se neste avsnitt) m.m. Utdanningsforbundet mener at f.eks. vurderings- og dokumentasjonsarbeid ikke skal legges i den ”ubundne” tiden. Arbeidsgiver/styrer i barnehage eller daglig leder i SFO kan ikke instruere det pedagogiske personalet om hva de skal utføre av arbeid i de 4 timene eller hvor arbeidet i de 4 timene skal utføres, men det er ingen tvil om at det skal utføres arbeid som kommer barnehagen/SFO til gode. I domspremissene i arbeidsrettsdommen fra 13.10.03 om forståelsen av pkt. 3.2 Pedagogisk personale i SFS 2201 (heretter benevnt som arbeidsretts-dommen), står det: “……. I dette ligger at arbeidsgiver ikke kan disponere noe tid av de 4 timene.” Enkelte kommuner hevder etter arbeidsrettsdommen, at de kan legge foreldrekontakt/møter inn i den ubundne tiden på 4 timer. Det skal ikke skje. Disse 4 timene disponeres også i forhold til dette av den enkelte ansatte. Se punktet nedenfor.

Kommentar fra Utdanningsforbundet:

For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, kan av arbeidstakeren utføres innenfor de fire timene ubundet tid. I domsslutningen etter arbeids-rettsdommen står det følgende:

1. Særavtale nr. 2201 for barnehager og SFO punkt 3.2 Pedagogisk personale er slik å forstå at av den ordinære arbeidstid pr. uke på 37,5 timer har arbeidsgiveren ikke alminnelig styringsrett for så vidt angår 4 timer som skal brukes til forarbeid, etterarbeid eller foreldrekontakt.

2. Særavtalen er videre slik å forstå at overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer pr. dag eller 33,5 timer pr. uke. Arbeidsgiver/styrer kan ikke pålegge noen form for arbeid i de fire timene ubundet tid, heller ikke foreldremøter/kontakt. I domspremissene i arbeidsrettsdommen er det nedfelt: “Punkt 3.2 annet ledd forutsetter at de 4 timene skal brukes av arbeidstakerne til forarbeid og etterarbeid til det direkte arbeidet med barn. Videre skal de brukes til uformell foreldrekontakt. Partene er dessuten enige om at arbeidstakerne skal bruke de fire timene til detaljplanlegging og til faglig ajourføring.” Denne teksten beskriver rammer for det arbeidet pedagogen skal ha plass til i de 4 timene og ikke konkret arbeid som kan pålegges av arbeidsgiver/styrer.


 
 
Oppfølging av nyansatte
I vår barnehage er det 3 nyansatte - jeg ønsker å sette av tid til oppfølgingssamtaler av disse. Har du tips/mal for hva disse samtalene skal innhold??
Svar:
Det er særdeles viktig å ha gode rutiner for oppfølgingssamtaler med nyansatte. Dersom din barnehage har prøvetid er det i denne prøvetiden du kan forsikre deg om at vedkommende er skikket til jobben. Dersom du ønsker  å bruke prøvetiden til det den er ment som, er det viktig at du dokumenterer oppfølgingen av den nyansatte og at du gir nødvendig opplæring og veiledning slik at den ansatte får en mulighet til å heve prestasjonsnivået til et akseptabelt nivå. Oppfølgingssamtaler bør ivareta både arbeidsgivers behov for kvalitetssikring av arbeidet og arbeidstakers behov for oppfølging, opplæring og informasjon. Jeg forutsetter da at det ved ansettelsen er gjenomført introduksjonssamtale med den nyansatte hvor nødvendig informasjon om stillingen og arbeidets innhold er gitt.

Temaer på oppfølgingssamtalen kan for eksempel være:

1.    Gjensidig erfaringsutveksling:

Hvordan opplever arbeidstaker at han mestrer de vanligste oppgavene han har ansvaret for:


  • Hvilke oppgaver mestrer han spesielt bra?
  • Hvilke oppgaver må han jobbe mer med?

Hvordan opplever leder at arbeidstaker mestrer de samme oppgavene, tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet, pålitelighet:

  • Hvilke oppgaver mestrer han spesielt bra?
  • Hvilke oppgaver må han jobbe mer med?

2.    Samarbeid med kollegaer:
  • Hvordan opplever arbeidstaker samarbeidet?
  • Hvordan opplever leder samarbeidet?


3.    Leders uttalelse om:
  • Positive og negative sider hos arbeidstakeren, for eksempel initiativ, selvstendighet, orden, rapportering, overholdelse av frister osv.


4.    Er det konkrete behov for klargjøring, opplæring eller andre forbedringer:

  • Lage avtale om hvilke område/oppgaver det skal fokuseres spesielt på, evnt. forbedringer som må gjøres,  frem til neste oppfølgingssamtale eller medarbeidersamtale. Her bør det komme klart frem hvem som har ansvaret for hva, og evnt. tidsfrister for gjennomføring


 
 
 
Midlertidig ansettelse?

Vi er en liten barnehage som i dag har åpent 3dg i uka - men skal utvide til fulltidsbarnehage høsten 2011. I forholdt til antall søkere - ser det svært lovende ut! Vi er likevel noe mer bekymret for neste barnehageår, da vi har hele 8 barn som skal begynne på skole. Når vi da skal søke etter folk, kan vi da ansette en av assistentene i en midlertidig stilling for et år - og skrive med mulighet for fast stilling etter dette? Hva sier lovverket?

Svar:

Det klare utgangspunkt etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakeren skal ansettes i fast og tidsubestemt stilling. Det er likevel slik at det ved en barnehage og andre arbeidsplasser er behov for midlertidige ansettelse over et begrenset tidsrom. Adgangen til å ansette en assistent midlertidig er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven § 14-9, noe som innebærer at det ikke er adgang til å inngå bindene avtaler om midlertidige ansettelse ut over dette. Loven gir blant annet adgang til å ansette assistenter midlertidig i vikariater, ved praksis og gjennom arbeidstiltak gjennom NAV.  

Den aktuelle del av bestemmelsen i dette tilfelle knytter seg til midlertidig ansettelse etter § 14-9 bokstav a). Etter denne er det adgang til å ansette en assistent i midlertidig stilling når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten

Spørsmålet blir etter dette om barnehagens behov for avklaring av antall barn i 2012 kan anses å falle inn under bestemmelsen. Etter sin ordlyd kan det virke som om det er et vilkår for midlertidig ansettelse at den jobben assistenten skal tre inn i skiller seg fra det andre ansatte i barnehagen utfører. Det er ikke tilfelle. Det avgjørende ved bestemmelsen er arbeidets karakter. Et typisk eksempel er assistenten som blir ansatt i perioden et barn med særskilt behov går i barnehagen.Det er antatt at generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang i en bedrift eller generell usikkerhet knyttet til fremtidig behov for arbeidskraft ikke tillater midlertidig ansettelse. I praksis løses dette ved at bedriften bekjentgjør at den skal utrede mulighetene for å opprette en bestemt, fast stilling. Det ansettes da en person i en midlertidig stilling frem til forholdet er avklart. Hvor lenge vedkommende kan stå i en slik stilling vil måtte vurderes konkret. I rettspraksis er et 6 måneder engasjement vurdert ikke i strid med loven.

 
 
Løpsk tale?
Har ein gut på 7 år som snakkar veldig fort og utydeleg (løpsk tale?). Kva kan eg gjere for å få ned taletempoet?
Svar:
Kort og godt; senk ditt eget når du snakker med ham og gjør ham etterhvert bevisst på at han snakker så fort at du ikke forstår. Akkurat som du skulle sagt det til en franskmann/ engelskmann ol hvis du hadde vansker med å følge med. Er dere redd for at det virkelig er løpsk tale, så henvis til logoped. Utydelig tale i form av at han artikulerer feil, ville jeg også meldt når det er snakk om en 7 åring.

 
 
Tid til planlegging?

Jeg jobber som styrer i 80 % stilling(ufaglært) i en privat barnehage med 5 barn.  Fire barn under 3 år og et barn på 4. Mitt spørsmål er: Hvor mange timer bør jeg bruke til planlegging og forberedelser i løpet av en uke. Jeg har ingenting med det økonomiske å gjøre. Men har selvfølgelig ansvaret for årsplaner, månedsplaner osv.

Svar:

Det er litt uklare opplysninger her. Du sier du er ufaglært og jobber i 80% stilling som styrer i en privat barnehage med 5 barn. Det er da naturlig for meg å anta at du jobber i en familiebarnehage. En styrer i barnehage skal i utgangspunktet ha førskolelærerutdanning. I forskrift om familiebarnehager, http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20051216-1555.html, § 5. Pedagogisk veiledning,  finner du:

”I familiebarnehager skal det gis pedagogisk veiledning til assistenten i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid. Den pedagogiske veiledningen skal gis av utdannet førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.”

Det er vanlig at pedagogisk veileder med førskolelærerutdanning,  samarbeider med eier/assistent om planarbeidet. Svaret på ditt spørsmål om hvor mye tid du skal bruke, basert på litt mangelfulle opplysninger,  er derfor: så mye tid som trengs for at driften skal være i.h.h.t. lover og forskrifter og sikrer et godt barnehagetilbud til brukerne.