Mandag 7. september var det duket for møte mellom barnehager og forskningsfeltet i Østfold.

Forskningsprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste barna i barnehagen under ledelse av Berit Bae, avholdt forrige mandag konferanse for førskolelærere i Østfold under overskriften Medvirkning som etisk praksis.

Som en konsekvens av at prosjektet er nært knyttet til praksisfeltet, er det naturlig å gi kunnskap tilbake til barnehagene. Flere barnehager i Østfold har vært tilknyttet underprosjektene Små barns uttrykk og voksnes forståelser og Barns muligheter til å skape `fluktlinjeri` i tid og rom, og forrige uke fikk flere Østfold-barnehager nyte godt av kunnskapene som utvikles.

Sterkt fagmiljø rundt småbarnspedagogikken

Prosjektleder Berit Bae åpnet dagen ved å gi honnør til det fagmiljøet ved Høgskolen i Østfold: - Østfoldmiljøet er et sterkt miljø knyttet til kunnskap om de minste barna i barnehagen, sier Bae. Denne honnøren er velfortjent. De siste årene er det generert mye kunnskap om små barn fra Høgskolen i Østfold. Ninni Sandvik stod bak Kunnskapsdepartementets temahefte om små barn i barnehagen. Hun har også levert en rekke artikler om samme tema de siste årene, og i samarbeid med Nina Johannesen forfattet boken ”Små barns medvirkning i barnehagen – Noen perspektiver”. Både Sandvik og Johannesen er også doktorgradsstipendiater, med temaer knyttet til småbarnspedagogikk,

Prosjektleder: Berit Bae innledet
konferansen i Østfold

Samtidig har førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Østfold en egen obligatorisk fagenhet om småbarnspedagogikk, på 10 studiepoeng. I tillegg til tilbudet om fordypningsenheten småbarnsstudier ledet av Bente Ulla, kan vi trygt gi Bae rett i sin påstand.


- Barns medvirkning forutsetter etisk bevissthet

- Utgangspunktet for prosjektgruppen er at det er behov for kritiske drøftinger og problematiseringer av medvirkningsbegrepet, fortsetter Bae. Hun understreker at medvirkning ikke kan reduseres til kun å gjelde barns selvbestemmelse, eller til å dreie seg om metodiske tilnærminger. Prosjektets overordnede uttrykk er overordnet problemstilling er å få frem hvordan små barns medvirkning kommer til uttrykk, forteller Bae. Etikk er et viktig element for deltakerne i prosjektgruppa. - Barns medvirkning forutsetter etisk bevissthet hos forskere, barnehagepersonalet og politikere, sier prosjektlederen, og dermed er temaet for dagen satt.

Samtale om etikk

Prosjektgruppa hadde lagt opp til en samtale om etikk som første sesjon. I tillegg til Nina Johannesen og Berit Grindland fra prosjekt gruppa var også pedagogisk leder ved Vøiensvingen Barnehage, Marianne Aasum Neskvern og Kjersti Johansen fra Fredrikstad Kommune deltakere i samtalen. - Vi har et prosjekt som handler om medvirkning, derfor ønsker vi å invitere dere inn i samtalen. Medvirkning som tema i et forskningsprosjekt fordrer noen konsekvenser. Vårt forskningsprosjekt er ikke objektivt, men preget av deltakernes ulike holdninger og verdier. Etikk handler om å sette seg selv på spill, åpner Nina Johannesen.

Samtale om etikk: F.V: Nina Johannesen, Mariann Aasum Neskvern, Kjersti Johansen og Berit Grindland

Samtalen utviklet seg til en interessant diskusjon om hva etikk kan bety i arbeid med de minste barna i barnehagen, og publikum tok oppfordringen fra Johannesen om å delta i samtalen.

Lek, stillhet og barns uttrykk

De ulike deltakerne i prosjektgruppa presenterte sine respektive underprosjekter som parallelle foredrag. Gjennom de foredragene undertegnede deltok på, var det de små nyansene i barnehagehverdagen som ble trukket frem når medvirkningsbegrepet ble utsatt for problematiseringer. Nina Johannesen belyser de minste barnas ulike uttrykksformer, og etiske dilemmaer knyttet til hvordan vi som voksne tolker disse uttrykkene. Berit Bae trekker frem leken som små barns fremste måte å ytre seg på, og får gjennom dette frem poenget om at leken er et viktig element å verne om, for å kunne la de minste medvirke i sin egen hverdag. Stillhet blir trukket frem av Ninni Sandvik. Gjennom filosofiske betraktninger peker hun på hvordan de lydløse og stillferdige uttrykkene, ofte blir mindre verdsatt – og sjeldnere lagt merke til – enn uttrykk av mer verbal og fysisk karakter.

- Å jobbe med medvirkning krever mye tid til refleksjon

Dagen ble avsluttet i intervjuform. Berit Bae intervjuet barnehagestyrer Anne Hagen, som har vært deltakende i prosjektet. – Stabilitet i personalet er en forutsetning for å delta i forskning, sier Hagen. Hun mener det er blitt vanskeligere å være styrer etter at barnehagen valgte å delta i prosjektet, men understreker samtidig at det vanskelige er fruktbart. – Som styrer har dette blant annet dreid seg om å finne forholdet mellom som struktur og medvirkning i hverdagen. Å jobbe med medvirkning krever mye tid til refleksjon, avslutter Hagen.

Fakta

Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste barna i barnehagen

- Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold, Tromsø, Oslo og Universitetet i Stavanger, og et utvalg barnehager knyttet til førskolelærerutdanninger. I nært samarbeid med praksisfeltet og gjennom et eksplorerende design vil ulike dimensjoner og situasjoner som belyser barns medvirkning, bli utforsket.

- Prosjektet består av 6 delprosjekter med felles fokus på de yngste (1-3 år) barnehagebarna, og utforsker ulike tema som for eksempel lekende uttrykksformer, læringssituasjoner, etiske og didaktiske utfordringer, måltidet som rom for medvirkning og ulike måter å dokumentere barns medvirkning.

- Barns medvirkning er kommet inn i barnehageloven (Jfr § 3). Medvirkning er imidlertid ikke et faglig-vitenskapelig foranket og presist begrep, og det kan oppfattes på mange forskjellige måter og medføre ulike resultater Det er derfor nødvendig med både problematisering av begrepet og kritiske drøftinger av hva dette innebærer i barnehagepedagogisk praksis.

En viktig teoretisk overbygning for alle delprosjektene er at barns medvirkning må forstås som noe annet enn individualistisk rettighetstenkning, ensidig understreking av selvbestemmelse eller knyttet til bestemte metoder/rutiner. Medvirkningsprosesser skjer innenfor et fellesskap og gjennom deltagelse i ulike typer relasjoner. De ulike delprosjektene har som forutsetning at de dagligdagse møtene mellom menneskene i barnehagen er sentrale for barns deltagelse og læring. I tillegg sees voksnes etiske holdninger, syn på barn og på læring som vesentlige forutsetninger. Prosjektet vil utforske hvordan barnehagepersonale, studenter og lærere i førskolelærerutdanninger kan bli mer kritisk og bevisst egne væremåter og forståelsesrammer knyttet til barns medvirkning og læring. Begrepet pedagogisk improvisasjon introduseres som et mulig bidrag til nytenkning om didaktikk og læring både i barnehager og førskolelærerutdanning.

Mål for prosjektet
• å frambringe ny kunnskap om små barn som medvirkende i dagligdagse rutiner, lek og læringsaktiviteter i barnehager
• å bidra til at barnepersonalet reflekterer kritisk over egne forståelsesrammer og væremåter og deltar i samarbeidsprosesser som bidrar til endring
• å bidra med nye perspektiv på læring og didaktikk, utvikle kunnskap til bruk i førskolelærerutdanning og barnehager;
• å utvikle nettverk på tvers av utdanningsinstitusjoner.

Delprosjekter

Lekende, humoristiske interaksjoner som en del av barns medvirkning
Berit Bae

Barnehagens fagområder i spennet mellom voksnes autoritet og de yngste barnas medvirkning
Anne Tove Fennefoss og Kirsten Jansen

Å dokumentere og reflektere over små barns medvirkning i barnehagen
Toril Sverdrup og Anne Myrstad

Måltidet på småbarnsavdeling i barnehagen – demokratiets vugge?
Berit Grindland

Små barns uttrykk og voksnes forståelse

Nina Johannesen

Perspektiver på de yngste barnas muligheter til å skape ´fluktlinjer´ i tid og rom
Ninni Sandvik



Litteraturtips
Bae,B. (2009) Barns rett til medvirkning- fallgruver og muligheter ”, Første Steg, nr. 1, s. 12-16. Oslo: Utdanningsforbundet

Fennefoss, A. T. og Jansen, K. E.(2008)Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Pedagogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse, Bergen: Fagbokforlaget

Johannesen, N. og Sandvik, N.(2008). Små barns medvirkning- noen perspektiver. Oslo: Cappelen-Damm

Myrstad, A. og Sverdrup, T.(2009). Improvisasjon - et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen? Barn nr. 2. s. 51-68. Trondheim: NOSEB

Sverdrup, T. (2009). ”Å få et forskende fellesskap til å svinge. Erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og høgskole”. Barnehagefolk nr.1, s 68 – 75. Oslo: Pedagogisk Forum