Vi er nå inne i høysesongen for brennkopper, så det er nok mange barnehager som er rammet av brennkopper for tiden.

Beskrivelse av hvordan brennkopper ser ut og hvordan man skal begrense smitten kan du se på artiklene i legens hjørne, under brennkopper og skriv til foreldre om brennkopper

For å være helt sikker på at et sår er en brennkopp kan man gå til legen som kan ta dyrkningsprøver av brennkoppesårene. Positive utslag på streptokokker eller stafylokokker bekrefter som regel
diagnosen, men man kan også ha brennkopper uten å få utslag på prøvene. Legen tar prøve av sårene for å se om det er riktig medisin som er gitt, spesielt dersom man blir nødt til å bytte medisin hvis behandlingen ikke hjelper.

Som regel er det nok å se på totalbildet og utbredelsen av sårene for å gi en rimelig sikker diagnose,spesielt dersom dette er en smitte som går for eksempel i en barnehage eller i en familie, og flere har samme type sår.

Brennkopp-epidemier pleier å være greie å hanskes med når foreldre og ansatte blir klar over hva man skal gjøre, og er flinke til å være nøye med håndvask. Har dere problemer med å få bukt med epidemien selv etter at tiltakene beskrevet under brennkopper er forsøkt, kan dere enten kontakte smittevernlegen i kommunen, eller meg på spør legen for råd om videre håndtering.

Dersom en ansatt synes det er problematisk å overholde streng hygiene og håndvaskrutiner, synes jeg allikevel hun/han skal komme på jobb, og eventuelt være ute med barna (svært lite smitterisiko fra voksne når man er ute vinterstid), og inne er det mye han/hun kan gjøre uten å være i direkte kontakt med barna, som for eksempel å rydde/lage mat/ planlegge og gjøre i stand til aktiviteter og forming osv. Det er allikevel viktig med god håndhygiene.

Men som en hovedregel kan de ansatte også jobbe med barna dersom de klarer å overholde hygienereglene for smitte.

Det er uansett ikke grunn til å være hjemme fra jobb, og jeg ville være overrasket om foreldre reagerte negativt på dette. I så fall kan man jo forklare at de voksne overholder hygienetiltak, og eventuelt at de settes til andre oppgaver som for eksempel å passe barn ute osv denne første dagen da behandlingen starter.

Håper dette er oppklarende, og lykke til med nye retningslinjer.

Ved alle typer smittsomme sykdommer er det veldig viktig at ikke styrer/ansatte selv lager "regler" eller setter igang ekstraordinære tiltak uten at de først har rådført seg med smittevernlegen i kommunen. Spesielt gjelder dette dersom man vurderer å "utestenge" syke barn og voksne, eller å stenge barnehagen for å "vaske ned" eller lignende.

Har man problemer med epidemier av ulik sort (omgangssyke, streptokokker, øyekatarr eller annet) MÅ man først kontakte smittevernlegen for retningslinjer, før man begynner med det man selv tror er riktige tiltak på egenhånd. Sykdommer smitter på ulik måte, og for å få effektive tiltak må man ha kunnskap om smittehåndtering og de forskjellige sykdommer. Dessverre er det eksempler på at styrere på egenhånd har stengt barnehager, uten at riktige tiltak iverksettes, og derved forårsaket unødvendige kostnader og frustrasjon for foreldre og samfunnet.. Derfor skal man ikke vurdere tiltak ved smittsomme sykdommer på egenhånd. Smittevernlegen i kommunen har myndighet og kunnskap til eventuelt å stenge en barnehage, eller gi råd som er riktige og effektive ved håndtering av "seiglivede" epidemier som man ikke får bukt med.

Hei.
Ja, det er ikke rart du blir forvirret. Behandlingen av bakteriell øyekatarr er i hovedsak for å unngå å smitte andre, slik at barna kan gå i barnehagen allerede fra dagen etter behandlingen er startet. Det er to hovedtyper av medisiner som brukes (litt forskjellig antibiotika) med litt forskjellig dosering. Den ene typen (Fucithalmic) trenger dosering to ganger i døgnet (ser ut som salve, men heter "dråper"), mens Kloramfenikol skal doseres enten som dråper (tyntflytende, eller som salve. Dråpene "varer" ikke like lenge som salven(som holder seg lenger i øyet). Derfor doseres dråpene oftere. Salven er litt mer ubehagelig og gir litt sløring av synet, og derfor foretrekkes ofte dråper på dagtid. Da bør man dryppe minst hver 4. time i startfasen. Dersom legen vurderer øyekatarren som litt mer alvorlig kan det hende doseringsmønsteret avviker litt fra "normalen". De færreste klarer å følge opp dosering annenhver time. Da er det kanskje bedre å bruke salve 3 ganger om dagen?

Her er det altså både en vurdering fra legens side og en smakssak hos pasienten om hvordan regimet blir. Å dryppe en 1-2 åring 6 ganger om dagen kan være en stor utfordring. Disse preparatene brukes også på andre indikasjoner en bakteriell øyekatarr og kan da ha andre doseringsregimer igjen.

Kanskje du ikke ble så mye klokere, men fortvil ikke. Selve doseringsregimet er ikke det viktigste, så lenge retningslinjene fra den enkelte lege følges.

Hei.

Når det gjelder øyekatarr (konjunktivitt) kan det nok virke som om det er uklart hva som er riktig å gjøre. Det betyr egentlig at det er en vurderingssak fra tilfelle til tilfelle. Barnehagen bør ved alle smittsomme tilstander tilstrebe å følge de offentlige retningslinjer for smittevern.

Ved tvil om hva som er riktig, bør man (som styrer) ikke nøle med å kontake smittevernlegen i kommunen. I små kommuner er dette ofte samme person som kommunelegen. Da må man følge anvisningene fra denne legen. Jeg synes at du bør undersøke hvor retningslinjene dere har mottatt er utarbeidet, og eventuelt kontakte smittevernlegen dersom retningslinjene ikke kommer derfra, eller hvis du synes det strider i mot det som står under.

Her har du det som står om behandling av smittsom øyekatarr fra folkehelsa, og som er de anbefalte retningslinjene for smittsom øyekatarr. Alt er hentet fra "smittevernhåndboka" som også finnes på www.fhi.no, men denne er beregnet på helsepersonell og ordvalget og formulernger er deretter:

Fra folkehelsas nettsted står det:

Det synes som om det er spesielt to tilstander som skaper problemer i forholdet til ansatte i barnehager; konjunktivitter og ikke-invasive streptokokkinfeksjoner som f.eks. brennkopper. Felles for disse er at barnehageansatte ofte setter krav om at spesifikk behandling skal igangsettes før barnet kan komme tilbake i barnehagen. Ansvarlig barnehageleder kan be om at barnet blir undersøkt av lege, men det er selvfølgelig legen som avgjør hva slags behandling barnet skal ha og dermed når barnet kan vende tilbake til barnehagen. Barnehageansatte kan ikke forlange at konjunktivitt skal behandles med øyedråper og brennkopper med antibakteriell salve før barna får lov å være i barnehagen.

I smittevernhåndboka står det:

Konjunktivitter og barnehage
Barn med konjunktivitt skal ikke utelukkes fra å gå i barnehagen. Da det kan være klinisk vanskelig å skille mellom viral og bakteriell konjunktivitt hos barn, vil mange barn bli behandlet med antibakterielle øyedråper ved klinisk konjunktivitt. Det er barnets lege som skal avgjøre om behandling med øyedråper skal igangsettes. Dersom legen finner at det er en viral konjunktivittsom ikke trenger behandling, kan barnet gå som vanlig i barnehage. Dersom legen finner at det er indikasjon for behandling med antibakterielleøyedråper, kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan ikke forlange at alle barn med konjunktivitt skal behandles med øyedråper/salve før de kan få gå i barnehagen.

Om behandling av øykatarr står det:

Behandling
Rengjøring og vask av øynene med rent vann flere ganger. Ved mistanke om bakteriell konjunktivitt lokalbehandling (f.eks. kloramfenikol øyedråper x 6 eller Fucithalmic® øyedråper x 2). Bruk av dråper om dagen og salve om natten er et godt alternativ. Begge øynene behandles til et par dager etter at rødheten er forsvunnet. Dersom ingen respons etter 4 døgn, anbefales skifte til annet preparat.

Ved mistanke om viral konjunktivitt er behandlingvanligvis ikke indisert, bortsett fra ved epidemisk kearatokonjungivitt og zoster opthalmicus da aciklovir øyeslave kan være indisert. Ved mistanke om gonokokk- og chlamydia-konjunktivitt skal den nyfødte (og mor) også behandles med systemisk antibiotika.

Kontaktlinser skal ikke brukes under behandlingen.

Håper du ble litt klokere og ikke bare mer forvirret. Er du fortsatt uskker bør du kontakte smittevernlegen i kommunen for å høre hvordan du skal forholde deg.

Hei
Jeg synes rutinene dere har for håndtering av brennkopper høres fornuftige ut, og regner med at dere får kontroll over epidemien ved disse tiltakene.
Imdlertid er brennkopper svært varialbelt i forhold til hvor kraftig angrepet hvert barn blir. Derfor blir behandlingen og noen av tiltakene tilpasset det enkelte barnet, og kan variere litt, selv om prinisppene er de samme for å unngå smitte til andre. Dere må derfor følge de rådene den enkelte har fått fra sin lege om når barnet skal tilbake i barnehagen, og forsøke å forklare til foreldrene at det blir en vurderingssak fra barn til barn.

Her er det som står om brennkopper og barnehager i de offentlige retningslinjene, så kan du lese litt mer om hva som ligger til grunn. Alt er hentet fra smittevernhåndboka, som ugis av folkehelseinstituttet.

Fra kapittelet om brennkopper:

Forebyggende tiltak
God håndhygiene er det viktigste forebyggende til­taket. Individer i en familie eller sosial gruppe bør ha separate håndklær og kluter. Sår og stikk bør stelles med desinfiserende vask (klorheksidin vandig oppløs­ning) og tildekking. God tildekking av lesjoner reduse­rer smitterisiko og bør gjennomføres.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved utbrudd i barnehager, skoler eller andre forsamlinger må god og systematisk håndhygiene innskjerpes. Bruk engangshåndklær og -kluter for daglig vask av leker og liknende og vask (eventuelt desinfeksjon) av felles kontaktpunkter. Vask må i det minste foretas med såpe og vann. I tilfeller der det er viktig å få rask kontroll med situasjonen, kan bruk av klorin eller iso­propylalkohol til desinfeksjon av felles kontaktpunkter være nødvendig.

Brennkopper og barnehage
Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunk­ter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling.

Håper dette hjelper

Herpesviruset er noe alle blir utsatt for før eller siden, og herpessår er ikke grunn til at barna skal holdes hjemme.

Man kan smittes ved kontakt med sårvæsken som kommer ut av sårene før de blir ”tørre” skorper.  Hvis det er mulig, kan såret dekkes til med plaster (vanskelig hvis det sitter på leppene) de første dagene. Det viktigste er derimot god håndhygiene. Men som sagt, de aller fleste har blitt utsatt for viruset, og noen får herpessår med jevne mellomrom, mens andre ikke får dette selv om de har blitt utsatt for smitten.

Hei
At det hersker mye usikkerhet og sterke meninger omkring øyekatarr og
behandling er sikkert. Det er derfor viktig at rådene som gis baserer seg på
offentlige retningslinjer og en medisinsk korrekt informasjon. Som du er
inne på kan det være vanskelig å skille mellom bakteriell og viral
øyekatarr, da de kan ligne ganske mye på hverandre. Begge typene er
smittsomme, men antibiotika hjelper bare mot den bakterielle typen. Generelt
vil man være tilbakeholden med antibiotika dersom det ikke er indisert (dvs
at det er bakterier som gir sykdommen), og dette gjelder også ved øyekatarr.
Derfor er også antibiotkia på resept, slik at det ikke brukes unødvendig mye
"for sikkerhets skyld".

Øyekatarr som skyldes virus smitter omtrent som forkjølelse, og er i seg
selv ikke grunn for å holde et barn hjemme. Dette er heller ikke nødvendig
ved forkjølelse, fordi man anser nytteverdien av å holde barna hjemme ved
disse virusene som svært liten i forhold til å begrense ytterligere smitte.
Ved bakterielle infeksjoner vet man at antibiotikaen virker raskt, og at
faren for å smitte andre er svært liten allerede dagen etter at behandlingen
er igangsatt. Derfor kan barnet komme dagen etter.

Det aller viktigste for å få bukt med slike epidemier er imidlertid at barn
og voksne er nøye med å vaske hender, håndtak, lysbrytere og armlener osv
hyppig. Dette vil hjelpe både for virale og bakterielle infeksjoner. Hos de
aller minste er det en utfordring å få dette til. Hos de voksne synes jeg
ikke at øyekatarr i seg selv er grunn for å være borte fra jobb. Voksne har
bedre kontroll med hygienen, og kan i alle tilfeller hjelpe til med andre
oppgaver i barnehagen, som å være med i utetiden, eller med andre inne
oppgaver dersom det er vanskelig å holde hendene rene for sin egen øyevæske
i samvær med barna.

Som du skjønner er det ikke noen enkel løsning på dette, men rådene om
behandling og når barnet kan komme tilbake bør overholdes. Det viktigste er
at hvert enkelt barn følger anvisningene fått av sin lege.

Lykke til