Jeg skal prøve å gi deg et fornuftig svar på spørsmålet ditt. For det første er det viktig som du selv er inne på, at barnets språk blir kartlagt mer detaljert. ”Et utrolig dårlig språk” vil ikke si en logoped noe, og i min kommune ikke være en god nok begrunnelse for en henvisning til logoped. Førskolelærere i dag har mye kunnskap om barns normale utvikling, også om språkutvikling, men begrepsbruken vår i forhold til problematikken, er ikke presis nok.
Vi hører eller fornemmer at her er det noe som ikke er i tråd med den normale utviklingen, og denne fornemmelsen skal tas på alvor. Vi må derfor stille spørsmålet, hva er det med barnets språk jeg reagerer på? Gi en konkret beskrivelse av hvordan vanskene ytrer seg. I hovedtrekk kan vi si at språket kan inndeles i -innhold, - bruk og – form, hvor innholdet er selve budskapet i det barnet sier og som betinger kunnskap, erfaring og hukommelse, dvs en del kognitive og emosjonelle ferdigheter. Form er den vi bruker for å gjøre språket synelig, altså måten vi fremfører budskapet på, mens bruk handler om pragmatisk kompetanse/ hvordan bruke språket hensiktsmessig. Når vi snakker om form og bruk, mener vi ofte begrepsoppbygging og ordforråd. Er det dette 4 åringen strir med, eller klarer det ikke å knytte mening opp mot begrepene - et språkforståelsesproblem? Utaleproblematikk/ artikulasjonsvansker/ fonologiske vansker handler også om språkets form. Strever 4 åringen med å anvende språklydene riktig?
Dette området er litt ulikt prioritert hos logopeder rundt omkring. R og s er noe man OFTE venter en stund før man prioriterer å jobbe med, men noen (både barnehage og foreldre) kan oppfatte disse uttalevanskene som ”dårlig språk”. Vi må huske at de fleste lyder faller på plass av seg selv ved modning og ved utvikling av taleorganet og dets muskulatur. I en alder er det helt vanlig at barn ”fronter” f.eks at k blir t, g blir d og lignende. Det er lyder som dannes bak i munnen/ganen som blir flyttet frem slik at katt blir tatt, ikke blir itte, gutt blir dutt osv. Som en generell regel vil jeg mene at dette bør komme på plass før barnet begynner på skole, slik at om dere hører at akkurat et slikt utaleproblem er gjennomgående, dvs at barnet har problemer med disse lydene både i fremlyd, innlyd og utlyd bør det få hjelp av en logoped siste året i barnehagen. Om vanskene er omvendt slik at barnet dytter lyder bak i munnen – ”backing” slik at d blir g; dokke blir gokke og lignende, kan dette være et vanskeligere område å jobbe med, og bør derfor gis oppmerksomhet på et tidligere stadium som hos 4 åringen. Utiklingsmessige sammenhenger har også bruk av ord som talve, stølver, sask, vaks, men for de fleste faller dette på plass av seg selv. Bortfall av enkelte lyder kan forekomme feks skole blir kole eller fly blir fy, noen konsonant forbindelser er for enkelte vanskeligere å utale enn andre.
Ofte skjer det også en sammenblanding av disse vanskene, og da kan det være en fordel å la en logoped vurdere saken.
Vi skal være oppmerksomme på at når det gjelder barn med kun utaleproblematikk, har disse en meget bedre prognose enn barn med andre typer språklige vansker.
Barn kan ha problemer med bøyninger og med setningsoppbygging (grammatikk/morfemer og syntaks), og kan være relativt lite bevisst på språkets form. Bente Hagtvedt, UiO, skriver mye om hvordan man i førskolealder kan hjelpe barn med dette. Når barnet har pragmatiske vansker, er det ofte på grunn av at de bruker språket lite kommunikativt. De har kanskje liten forståelse for andres perspektiv og har vansker med å skjønne at vi ikke nødvendigvis forstår hva de snakker om når vi ikke ser det, f.eks barn som snakker begeistret med bestemor i telefonen, eller skal forklare veien.
Dette var litt generelt om språkvansker og hvor jeg vil dere skal lete/ hva jeg vil dere skal kartlegge. Kartleggingsredskaper, observasjoner, screeninger og tester finnes det en del av. Det er førskolelærere eller spesialpedagoger som bør utføre disse. Noen tester krever sertifikat som f.eks Reynell, men BO EGE 1 og 2 som kan være relevante i barnehagen, TRAS kartlegging og Askeladdens språkscreeningstest kan hjelpe barnehagene langt på vei i kartleggingen, og gi et mye mer presist bilde av problemet hvis det skal henvises til logoped.
Ettersom dere er en familiebarnehage går jeg ut fra at dere får veiledning av en førskolelærer eller at du er det selv og dermed bruke denne kompetansen til kartleggingen. Er dere en del av et større familiebarnehagenettverk, er det jo mulig å benytte seg av hverandres kompetanse på område og eventuelt kjøpe screeningene/testene sammen. De fleste kan bestilles fra bokhandlere. Selv bruker jeg Nordlis bokhandel i Oslo til å skaffe de ulike tingene.
Dere kan selv hjelpe barnet i sin språklige utvikling ved å være gode språklige modeller: Senk taletempo, bruk korte setninger, bruk ord som barnet forstår (tilpasset tale), snakk riktig, benytt konkreter og spill, hendelser og barets interesser til å bygge opp ordforråd. Barn kan bades i språk ved at det leses mye for dem, synges, ”utsettes” for rim og regler med god rytme og ikke minst at de voksne har tid til den gode samtalen hvor dere har felles fokus eller går inn i leken og forsterker språket der.
Jeg håper du fikk et tilfredsstillende svar på spørsmålet ditt. Hvis ikke utdyper jeg gjerne, om det skulle være noe.