Hei!
Det er omfattende spørsmål du stiller. For å starte med det siste spørsmålet først; observasjon har stor betydning for arbeidet i barnehagen. Det er på grunnlag av observasjoner i hverdagen at vi kan legge opp et tilbud i tråd med hvert enkelt barns forutsetninger, ønsker og behov!
Jeg har skrevet mye om observasjon. I boka "Fra ord til handling...." (2002)har jeg blant annet et kapittel om observasjon. Der skisseres også en metodisk tilnærming til observasjon, samt oppfølging og etterarbeid! Da jeg selv tok førskolelærerutdanning tidlig på 80 tallet ble det poengtert at observasjoner skulle være objektive. Vi observerte ofte spesielle "sider ved barnet" (for eksempel språk eller motorikk) uten å ta hensyn til den situasjonen/konteksten barnet var i. Vi trakk ofte konklusjoner på grunnlag av dette. Vi objektiviserte ofte barnet i våre beskrivelser. "Han er lite sosial" "Hun har et lite utviklet språk!" og liknende.
Vi har heldigvis kommet et godt stykke videre i dag. Vi har for det første innsett at objektivitet er et nærmest uoppnåelig mål. I møtet med andre mennesker går du alltid inn i situasjonen med en forforståelse, og et sett "briller". Det er viktig når du observerer å reflektere over din egen forforståelse, samt hvilke "briller" du har på når du observerer. Berit Bae har skrevet en god artikkel: "Observasjon i barnehagesammenheng - en problematisering" (1986). Jeg anbefaler deg å lese denne.
Slik jeg ser det er målet med enhver observasjon å øke egen forståelse av og evne til refleksjon over det som skjer rundt enkeltbarn og grupper. For å handle klokt - må vi forstå! Da er det mulig å gå inn å gjøre en enda bedre jobb. Videre er det et mål å forsøke å få tak i barnets opplevelse, forsøke å få fram barneperspektivet. Da må en søke å fange helheten; det er helt nødvendig å se på hvordan barnet påvirkes av relasjonelle forhold, og handlingene må settes i en sammenheng. Man skal være svært forsiktig med å objektivisere barnet; "Han er vanskelig!" "Hun krangler alltid med de andre barna". Juul/Jensen,(2003)skriver om dette i boka "Fra lydighet til ansvarlighet..." på en lesverdig måte, den anbefales.
Til slutt er mitt viktigste råd; når du observerer barn bør du ha det for øyet at du skal lete etter det som er positivt. Vi bør forsøke å legge problemfokuset litt til siden. Dette er også svært viktig når det gjelder observasjon av barn som på et eller annet vis vekker bekymring. Let etter det positive. Ofte overser vi alt det positive i vår bekymring over det negative. Jeg pleier ofte å si; "det er det positive som trenger fokus, det negative ser alle - vær trygg! Det er det positive du skal ta tak i når du skal arbeide videre i forhold til det enkelte barnet!
Lykke til med oppgaven!