Jeg synes det er spennende å høre om barnehager som arbeider systematisk med bøkene mine. Utgangspunktet deres har vært boka ”Fra ord til handling – Fra handling til ord”, og dere har brukt den i arbeidet med bevisstgjøring av personalet. På bakgrunn av det du sier, tenker jeg at dere har arbeidet med å fokusere på prosesser, snarere enn produkter. Hva er prosesskvalitet? Hvordan skapes gode mellommenneskelige prosesser? Jeg kan se for meg at dere er på vei fra ”hva” til ”hvordan”, at dere har arbeidet systematisk med barns rett til medvirkning og medbestemmelse og at dere har satt i system arbeidet med dokumentasjon. Dersom dette stemmer er dere helt i tråd med forslaget til ny rammeplan.
Litt om ny og gammel rammeplan:
Det foreligger nå et nytt utkast til rammeplan for barnehagen med høringsfrist 7. november. Jeg håper at dere og alle andre som arbeider i barnehagen bruker tiden fram til høringsfristen godt. Sett dere godt inn i hva det nye forslaget innebærer og benytt muligheten til å bli hørt. Det er viktig å tenke over at denne nye planen vil komme til å legge føringer på hverdagen vår i mange år framover!
Så til ditt spørsmål om hva dere må legge merke til. Den gamle rammeplanen er på 139 side. Moserutvalgets forslag (5. juli 05) var på 58 sider. Høringsutkastet er på 29 sider. For å sette dette litt i perspektiv; høringsutkastet til ny rammeplan er nøyaktig dobbelt så langt som kapittel 6 i den gamle rammeplanen; Samisk språk og kultur. Ved første øyekast er det derfor veldig vanskelig å sammenlikne disse dokumentene.
Går vi til innholdsfortegnelsen ser vi at det stort sett er de samme punktene som går igjen. Høringsutkastet har altså barbert vekk alt ”prat”. Den gamle rammeplanen var på mange måter litt lik en tung fagbok. Formuleringene i planen var faglig begrunnet. I det nye forslaget går de rett på sak og det blir da opp til leseren å legge sin egen forståelse i mye av det som står skrevet. Vi kan si hva vi vil om dette, men de fleste fagfolk ønsket en ”tynnere” utgave og det har vi fått. Jeg tror vi kan få mange faglige diskusjoner og refleksjoner om hvordan vi egentlig skal tolke en del av det som står i den!
Ordet dokumentasjon var ikke nevnt i den gamle rammeplanen, men understrekes i høringsutkastet. Barns rett til medvirkning og medbestemmelse understrekes, og personalets ansvar for å fremme og ivareta barnas uttrykk, understrekes.
Barnehagens arbeidsmåter og innhold skal være preget av kontinuitet og progresjon, og det skal tilrettelegges for at hvert enkelt barn skal få utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå og sine interesser (jf. Fra ord til handling: barns forutsetninger, ønsker (medvirkning) og behov). I det nye utkastet står det: lek, kreativitet, glede og humor i fellesskapet skal prege arbeidsmåtene i barnhagen. Dette siste synes jeg er flott, men jeg skulle ønske at de hadde gjort plass til hele spekteret av følelser. Det er viktig med humor og glede, men vi må også få lov å kjenne på hvordan det er å være i den andre enden av følelsesskalaen!
Barnehagen som læringsarena understrekes i planen og det kommer klart fram at barnehagen skal arbeide ut i fra et helhetlig læringsbegrep, der alle ulike gjøremål er like viktige med tanke på barnas læring og utvikling. Læring skjer med andre ord gjennom erfaringer i hverdagslivet (gjennom lek, omsorg, hverdagsaktiviteter og voksenstrukturerte aktiviteter.)
Fagområdene: Det er føyd til et fagområde, så det er altså seks områder i høringsutkastet. Her må det føyes til en gren på treet (kvalitetsmodellen). Dette har jeg tatt høyde for i min siste bok; ”Se hva jeg kan a!” – barnehagen som læringsarena.
Så til det som er kan oppleves litt spesielt med den nye planen: Det skisseres utrolig mange målsettinger til hvert fagområde. Dette er formulert som mål for barna og krav til de voksne (virkelig utrolig mange krav til de voksne). Dette samtidig som det understrekes at planen er prosessorientert, målene som skisseres er altså prosessmål, ikke kunnskapsmål eller ferdighetsmål. En prosessorientert plan er helt i min ånd, men jeg synes det ville være mer naturlig å vektlegge prosessmål i forhold til lek, samspill, relasjoner, omsorg, hverdagsaktiviteter, enn til fagområdene. Dersom vi skal klare å nå alle de mplene som er skissert i forhold til alle de seks områdene er jeg redd vi kan få det veldig travelt. Dette synes jeg dere skal se på!
Begrepet sosial kompetanse er fjernet fra planen og erstattet av sosial forståelse og sosiale ferdigheter. Men målene som skisseres (på side 17) krever sosial kompetanse hos barna og vi vet godt at man kan ha både sosial forståelse og sosiale ferdigheter uten å opptre på en sosialt kompetent måte! Kompetanse er et aktivt begrep som kommer til uttrykk gjennom handling. Jeg stiller meg derfor undrende til at man har valgt det bort.
Håper dette kan være til litt hjelp!