Ja
Nei
Jeg har etterspørsel fra noen foreldre, om å skrive ned hva deres barn gjør hver dag. De mener jo selvfølgelig at alle foreldre bør ha rett til dette. Jeg har også hatt barn i barnehage, og vet at det er dette som jeg savner mest og som jeg ønsket meg mer av. Dagbok over dagen, er i midlertid ikke nok. De ønsker detaljert informasjon om trivsel, hvem barnet har lekt med, og selvfølgelig ved spesielle tilfeller av uhell eller konflikter og annet. Jeg er med på ideen men kan ikke love foreldrene at det skal skje, da jeg kun jobber 60 % og ikke kan gjøre det selv. Spørsmålet mitt dreier seg egentlig om jeg kan kreve dette av en av de andre ansatte, eventuelt legge det inn i en av oppgavene til seinvakter? Jeg føler at det kan gå ut over noe annet, som f. eks.tid til å leke, være sammen med barna; " Nei nå må jeg skrive ned dagens dagbok, og i den gule boka til det ene barnet, før jeg skifter bleier, finner frem fruktmat før nest siste vakt går hjem og kl blir for mange over 14.00..."
Vi vil gjerne gi disse foreldrene det de vil ha, men jeg føler meg litt hjelpesløs. Hva kan man kreve av en barnehage ansatt, og er det helt opp til hver enkelt i hver enkelt barnehage??
Hei! Dokumentasjon er utvilsomt viktig og nødvendig. Å dokumentere arbeidet med enkeltbarn er en oppgave rammeplanen pålegger barnehagen. Moren har derfor rett til å kreve dokumentasjon. Jeg mener likevel at denne moren krever litt i overkant. Dersom dere skulle skrive ned alle de tingene du nevner i forhold til hennes barn hver dag, må dere naturligvis også gjøre det samme i forhold til alle andre barn i barnehagen. Da ser jeg absolutt at dere har en stor utfordring i forhold til tidsbruk.
Det er alltid vanskelig å vite hvordan man skal gripe an en slik sak. Det er sikkert fristende å sette opp et regnestykke for moren der det framgår hvor mye tid dette vil ta og gange det med antall barn hver dag. Da vil hun sannsynligvis innse urimeligheten i kravet. Samtidig ville jeg være varsom med å sette i gang noe som kan skape en negativ tone mellom barnehagen og moren. Da er jeg mer stemt for å være løsningsfokusert.
Det framgår ikke av din henvendelse hvorvidt barnehagen har rutiner for dokumentasjon, eller hvilke metoder dere eventuelt anvender. Dersom dokumentasjon ikke er en del av barnehagens praksis bør dere ta morens krav som en påminnelse om at dette arbeidet må gjøres. Jeg synes derfor du bør svare denne moren med at du setter pris på hennes engasjement og at dere arbeider med å få på plass gode rutiner for dokumentasjon. Du må imidlertid understreke at det er det er din oppgave å avgjøre, i samråd med personalet, på hvilken måte dette skal gjøres og at tidsperspektivet spiller inn ved valg av metoder.
Det blir selvfølgelig viktig at dere setter i gang som fort som mulig. Av og til trenger vi i barnehagen et spark bak! Lykke til med arbeidet.
Om dere er kommunal barnehage er det best å rådføre seg lokalt med myndighetene for å sikre riktig saksgang. Er dere privat barnehage er det styret i barnehagebedriften som skal godkjenne og sikre riktig saksgang.
Du kan søke på Barnehageforum sine sider etter hefte som heter "Barnehageloven i praksis 2007"
SU er et samarbeidsorgan som bør være forberedt og kunne uttale seg i saker som er gjeldene når slike endringer skjer.
Hei!Ser du skriver at hun har hatt ca en mnd innkjøring, og dette burde jo i teorien holde, men så kommer det selvfølgelig an på hvordan innkjøringen har vært lagt opp. Jeg tror ikke hun er sjalu, men at det bunner i manglende trygghet og liten er faring i å være sammen med andre barn. Du er tydelig blitt et substitutt for moren, som hun selvfølgelig ikke skjønner hvorfor er borte. Synd ikke nysgjerrigheten over å få være sammen med de andre tar overhånd slik at hun glemmer deg en stund. Jeg synes 4 ettåringer hørtes mye ut. I min tid som lærer for de som skulle starte familiebarnehager var det en grense på 5 barn og når barn var under tre år talte de som to. I tillegg tror jeg at en så homogen aldersgruppe ikke nødvendigvis er heldig. Som du selv sier, opplegget ditt bør jo gagne alle barna, og det er jo bare flaks at de andre barna er enkle å ha med å gjøre.Fint at du har oppdaget at det går bedre når du sitter på golvet. Det er jo der ettåringene oppholder seg, så de fleste aktivitetene bør foregå der. Du kan nok ikke regne med at hun slipper deg enda, men du kan prøve å få til noen aktiviteter som gjør at dere har en leke mellom dere, som å trille ball, kjøre biler, kle på dukker, bygge tårn osv og prøve å få oppmerksomheten mer rettet mot lekene enn mot deg. Hvis dere har sangstunder, som de andre barna liker så kan du veksle mellom å ha henne mellom bena å gynge i takt med musikken, ha bevegelsessanger hvor hun må slippe deg, eller at du utfører bevegelsene sammen med henne og at du øker avstanden f.eks med Ro-ro-ro din båt. Barna kan bytte om å gjøre det sammen med deg og noen vil kanskje få det til sammen med andre. Det må være et mål at gulvleken stadig inkluderer de andre barna også slik at dere i alle fall får til parallell lek.Å skape trygghet og trivsel er det største målet. Kall inn foreldrene til samtale og prøv å få til en meningsutveksling om hvorfor tin er som de er og om de har forslag til hva som kan gjøres. Det vil dessverre alltid være noen barn som ikke liker seg, og da må man vurdere å avbryte og f.eks la barnet få prøve seg i en annen familiebarnehage. Men ha tålmodighet litt til, å se om det løser seg.
Lykke til!