Litt r-problematikk igjen!
Hvis du blar litt på listen over tidligere besvarte spørsmål, tror jeg du vil finne noen råd. Selvfølgelig skal du også undersøke om eventuelle logopeder i din kommune prioriterer å jobbe med r - problematikk. Da kan dere melde nå. Fint om dere kan hjelpe foreldrene med de munnmotoriske øvelsene, for det er ikke alltid at barna er så villig til å øve hjemme. Barnehagen kan la det bli en fast lek i samling eller noe sånt.

Jeg legger ved en liten munnmotorisk lek / regle jeg har fatt av en kollega og brukt mye og som kan være et eksempel på hvordan dere kan øve. Bruk helst små speil så ungene kan se hva de gjør.

Så vidt meg bekjent, er det ikke vanlig at barnehagen selv arbeider med barn som lesper. Der jeg arbeider, er det vanlig at logopedene lar problemet i ro til barnet har fått de nye fortennene på plass.

Det kan imidlertid være forskjell på lesping. Det mest vanlige er at barnet stikker tungen litt ut mellom tennene. Det vil si at ”treningen” må gå på å klare å plassere tungen i riktig stilling bak fortennene. Altså må barnet være bevisst tungens ”fysikk” og bevegelse og være villig til å øve, gjerne foran speil. Når et barn er lite, er det ikke alltid klar over at det sier feil, og problemet er på en måte den voksnes og ikke barnets. Jeg er ikke sikker på at vi alltid skal plukke på eller påpeke feil for tidlig, men når barnet er modent nok til selv å ta del i problemet, tror jeg det vil være motivert til å trene. Den andre måten å lespe på, er det jeg vil kalle en sidelesp. Det vil si at barnet lesper ved at det slipper luft ut på begge sider av tunga/munnen og at tunga blir liggende som en omvendt skål over jekslene nede. For å sette enda et bilde på denne type lesp, kan man sammenligne det med ”bløte spanske” s’r. Dette er litt verre å jobbe med, og er så tilfelle hos barnet deres, bør dere kanskje ta kontakt med kommunens logoped og be om at barnet fikk komme til en engangs konsultasjon i første omgang.

Det er klart man legger merke til ungdommer og voksne som lesper, på lik linje med de som har problemer med r, jeg har sågar hatt forelesere som lesper uten at det affiserer dem det minste, - kanskje mer meg. Noen lesper også bare ved typer av s kombinasjon med bestemte konsonanter.

Beklager at jeg ikke kan hjelpe dere mer med dette.

Dere har et utmerket utgangspunkt i jentas innholdsrike språk. Det betyr antagelig at hun er i god dialog med voksne, slik at hun har fått med seg både vokabular og setningsoppbygning. Hvis hun også er kunnskapsrik, har foreldrene sikkert en variert dialog med henne hvor de forteller mye eller har tid til å svare når et nysgjerrig barn spør. La oss håpe det fortsetter slik, og at ikke jentas ordflom blir hindret av stadige rettelser eller avbrytelser fordi hun ikke snakker rent. Vi kan godt sammenligne det med at lærere ikke retter alt når et barn skal lære å skrive, av frykt for ta fra dem skrivelysten.

Rådet jeg kan gi dere er å snakke med jenta på en slik måte at dere bruker de ordene hun bruker, når der svarer eller utdyper, og at dere da bruker dem riktig, setter ned tempoet og er tydelige. Eksempel; ”Jeg fitt itte lete med leven da vi val i togen”. Svar: ” Så spennende, -så du rev i skogen? Tror du ikke den hadde lyst til å leke med deg, da?”

Her ser dere tre typisk feil hos små barn, både at r blir til l (eller j) og at k blir til t og at s utelates. Ofte er dette bare snakk om modning, og vil rette seg av seg selv når barnet blir mer bevisst og får et bedre utviklet taleorgan.

Foreldrene bør likevel få sjekket hørsel, og om det eventuelt er snakk om veske i mellomøret.

Hvis dere ønsker å kartlegge språket nærmere, så bruk kartleggingsmateriale som dere har tilgang på uten krav om sertifisering. La en førskolelærer gjennomføre testene, det være seg Askeladden eller Bog Ege 1 eller uttaledelen på Eva. Se mer om dette på andre svar jeg har gitt i denne spalten.

Hvis dere kommer tilbake med resultatene, kan jeg prøve å si noe mer spesifikt, bl.a om barnet bør henvises til logoped eller om de typiske uttalefeilene ligger innenfor ”normalen”.

Det skal ikke trenes lyd med et så ungt barn, men språket skal oppmuntres til bruk, og det gjøre dere best gjennom et godt samspill med gode dialoger, ved hjelp av den voksnes deltagelse lek, ved gode språkmodeller og gjennom formidling av god barnelitteratur.

Lytteøvelser kan være å lytte med bind for ønene etter hvor lyder i rommet kommer fra eller etter hvilket instrument du spiller på osv. Det kan også være å spille egne lydlottoer som er å få kjøpt eller ColorCards lydspill med kasetter og flotte fargefotos (lyder fra dagliglivet, fra dyr, fra kjøretøy osv) Riktige Leker og Norliten har disse.Dette er utmerkede spill som jeg ofte har benyttet meg av i starten på språktrening for barn, både for å fange oppmerksomhet, øve opp konsentrasjonen, gjøre dem oppmerksomme på lyd og skape rom for samtale om hva vi fører. Gå turer i skog og mark og være på lydjakt, er også morsomt. etterhvert kommer lytteøvelsene som går på førstelyd i ord. Da anbefaler jeg Språksprell!

Har du eksempler på lytteøvelser til bruk i språkstimuleringen?

Hei!
Jeg er enig med deg, når du tenker på å lage en egen gruppe rundt de tre skolestarterne. Språksprell er et fint utgangspunkt. Ellers bruker dere vel den nye rammeplan for barnehage, slik at du ser hva som blir vektlagt der. Å gjøre barna klare til skolestart er ikke bare å forberede dem på lesing og skriving og de førmatematiske begrepene, men også å venne dem til å lytte, ta imot felles beskjeder, utføre arbeidsoppgaver på egenhånd, ta hensyn til hverandre, kunne vente på tur, til selvstendiggjøring i forhold til påkledning og til å ta vare på tingene sine, huske beskjeder osv. Jeg synes barn som er vant til å stå frem i gruppe å presentere noe, enten det er i form av teater, sang eller vitser, også klarer seg fint i en klassesituasjon, så kanskje dere kan innlemme drama som en del av innholdet.

Når du bruker språksprell, så kan du også tilføre andre språkbevisstgjørende aktiviteter som språkleker av Jørgen Frost. Gå inn på Bretvedts hjemmesider og se. Kartlegg gjerne barna med TRAS. Det kan du gjøre med de yngre også, så ser du hva her enkelt kan trenge å arbeide mer med. Treåringene behøver ingen egne læringsgrupper, synes jeg, bare leken er planlagt og de voksnes deltagelse er bevisst. Språkstimulering bør skje for alle.

Når det gjelder førmatematikk har jeg sakset følgende fra et tidligere svar:

-      Barnet bør kunne ordne tallene eller mengdene etter hverandre. Det vil si at hvis du gir barnet 6 terninger bør det kunne organisere terningene slik at de vises i riktig rekkefølge. Hvis en terning er borte, vil det raskt kunne finne ut av hvem det er og hvor den skal plasseres når den kommer frem igjen. De bør med andre ord begynne å få en forståelse for tallrekka, som er noe mer enn å kunne telle til 10 eller 20 på rams eller som en regle.

-      Barnet må kunne forstå at for eksempel tallet 5 er lik mengden fem og at det er mer enn to, men mindre enn seks. På begynnertrinnet på skolen ser barnet også at det er tre mer enn og en mindre enn osv. I barnehagen skjønner også 5 åringene at hvis alle 6 barna skal få et glass hver, når vi bare har satt tre på bordet, så må det hentes tre til.

-      Jeg vil si at barn har et bra tall og mengdebegrep hvis de kan bruke det de har lært i praksis, og overføre det til nye situasjoner, ved blant annet å skjønne at det er 5 kronestykker i en femmer.

-      Portage screening registrer / spør etter om barnet på 6 år kan ti tall, telle fra 0-100 mekanisk, addere og subtrahere kombinasjoner til tre, kan forholdstallene første, andre, tredje. Andre tester vil se om barnet kan gjøre praktiske og konkrete regnestykker opp mot 12 og eventuelt se om barnet skjønner at to halve blir et helt (med for eksempel eple)

-      Det er vel så viktig at barna kan de førmatematiske begrepene. Disse er blant annet; foran/ bak/ i midten, under/ over/ på, alle/ noen/ ingen, flere enn/ færre enn/ like mange, i dag/ i morgen /i går, runding/ firkant/ trekant, først/ sist, ned/ opp, innefor/ utenfor, forlengs/ baklengs/ fra/ tilbake, mange/ få, stor/ liten/ tung/lett osv

Jeg håper dette kanskje ga deg noen flere ideer til innholdet i gruppen, men husk at i førskolealder gjelder det ofte å leke og erfare seg til læring, og som for mange av oss opp igjennom alle aldere; learning by doing.

Lykke til!