Det er i hovedsak kommunene som barnehagemyndighet som har ansvar for godkjenning av og tilsyn med barnehagene i kommunen, både private og kommunale. Alle barnehager skal være godkjent før virksomhetene settes i gang. Kommunen skal følge med i at virksomheten drives innenfor rammene av godkjenningen, at barnehagens vedtekter ikke er i strid med loven og at innholdet er i samsvar med lov og rammeplan. Tilsynet innebærer også et aktivt veiledningsansvar.
Barnehageloven sier :
§ 17. Styrer
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av utenlandske utdanninger.
Jeg har videre lagt med merknader som er tatt ut fra hefte: "Barnehageloven i Praksis".
(www.utdanningsforbundet.no/upload/Pdf-filer/Publikasjoner/Brosjyrer/Barnehageloven25.pdf)
Barnehagelovens § 17 med merknader.
Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak Fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder med merknader § 17 side 9 – merknader side 48. Forskrift om dispensasjoner side 18 – merknader side 86. Forskrift om pedagogisk bemanning side 19 – merknader side 89.
Om bestemmelsen
§ 17 sier blant annet at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. I tillegg til kravet om utdanning som førskolelærer
konkretiserer Kunnskapsdepartementet, i merknadene til lovbestemmelsen, hvilke andre utdanninger som er relevante.
”Av de utdanninger som i dag tilbys, er følgende utdanninger relevante for styrerstillingen:
• Utdanning som allmennlærer
• Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
Personer med annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå som har tatt videreutdanning i barnehagepedagogikk, og som dermed kan bli pedagogiske ledere etter § 18, bør også kunne bli styrere.” (Rundskriv F-08/2006, s. 48.)
Videre heter det at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse, og at daglig leder defineres som styrer. Det finnes ikke forskrift til kompetansekravet for styrer.
Tidligere Barne- og familiedepartementet (BFD) sendte i 2001 imidlertid ut et brev om spørsmål knyttet til forståelsen av lov om barnehage, § 16 om styrer. Brevet ble trykt som vedlegg i lovheftet BFD utga etter endringer gjort sommeren 2003. Utdanningsforbundet mener vi fortsatt kan bruke formuleringer i dette brevet, og det er derfor vedlagt nettutgaven av dette heftet.
Hvordan skal styrerressursen forstås?
Loven sier ikke noe om størrelsen på styrers stilling, kun at barnehagen skal ha en daglig leder – styrer. Men forskrift om pedagogisk bemanning § 2 slår fast at styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning.
Departementets merknader i rundskriv F-08/2006 sier:
”Barnehagelovens § 17 første og andre ledd fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse og at barnehagen skal ha en daglig leder. Dette betyr at det må avsettes tilstrekkelig ressurser til styrerstillingen og at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse.
Barnehagesektoren har gjennomgått en betydelig utbygging og forandring de siste årene. Sektoren er preget av mangfold, både når det gjelder barnehagenes størrelse, organisering og eierforhold. I en slik situasjon vil det være store variasjoner i styrerens ledelsesoppgaver, både når det gjelder omfang og type. Pedagogiske og administrative oppgaver er avhengig av faktorer som barnehagens størrelse, arbeidsfordeling mellom styrer og eier, barnegruppenes behov og sammensetning og personalets
samlede kompetanse og erfaring. Dimensjonering av styrerressursen må derfor foretas på bakgrunn av en konkret vurdering av oppgavene som skal løses, barnehagens samlede ressurser og brukernes behov.
I enkelte små barnehager med kort oppholdstid kan det fortsatt være hensiktsmessig å kombinere stillingen som styrer og pedagogisk leder. I store barnehager kan det være aktuelt å fordele styreroppgavene på flere personer. I slike tilfeller er det viktig at det er klargjort for både foreldre, personale, kommunen og eksterne samarbeidsparter hvem som har det overordnede ledelsesansvaret for barnehagens virksomhet.
På bakgrunn av de store variasjonene i sektoren finner ikke departementet det formålstjenlig å fastsette regler for hva som anses som tilstrekkelig ressurser til ledelse, men presiserer at styrerressursen kun kan medregnes i pedagognormen dersom styrer faktisk er til stede i det daglige arbeidet med barna.”
Tid til ledelse er avtalt i hovedtariffavtalen med ulike arbeidsgivere og er dermed noe forskjellig ut fra hvem som er barnehageeier. I særavtale SFS 2201: Barnehager, skolefritidsordninger,skole og familiebarnehager, inngått med
KS heter det blant annet:
”3.1.1 Styrer i barnehage
En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA § 2, punkt 2.3. I barnehager med plass til 42 barn eller flere, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer.
Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer
(for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling.”
Avtalen mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL–A) og Utdanningsforbundet lyder:
”4.6 Styrer
Styrer tilsettes i hel stilling. Ved fastsettelse av tid til ledelse skal det som hovedregel avsettes 35 % styrerstilling per avdeling. Ønsker eier, som følge av barnehagens organisering, å bruke mindre tid til ledelse, skal dette drøftes mellom partene lokalt.
Blir partene ikke enige, drøftes dette mellom berørte organisasjoner og PBL–A sentralt. Oppnås ikke enighet, fastsettes tid i samsvar med PBL–As siste tilbud. Det forutsettes at overstående ikke fører til reduksjon av tidligere avsatt tid til ledelse/administrasjon.”
Tid til ledelse er regulert i andre tariffavtaler også, blant annet i avtale med NAVO, HSH og SAMFO.