Jeg vil definere kulturformidler ved at: Barnehagepersonalet må være seg bevisst sin kulturkompetanse som samarbeidspartner og rollemodell for både barn og voksne. Kulturkompetansen består av både erfaringer, opplevelser og kunnskap om samfunnet. Kultur er noe ”vi”/”de” har som felles, noe vi viderefører fra generasjon til generasjon.
Hva er felles for alle barnehagene, hva er typisk vår barnhage, vårt nærmiljø, vår kommune, fylke og Norge i disse dager. Som kulturformidler skal vi også se bakover på ”gammel” kultur / tradisjoner og ta ansvar for videreformidling av både gammel og ny tid. Ingen har rett eller feil innen ulike kultur, den setter seg selv ved at vi mennesker lager oss et fellesskap med sine ”koder” og det kan være på tvers av både kommune og landegrenser.
I dagens norske samfunn har vi f.eks kultur for at kvinner skal ha utdannelse, jobb og være likestilt med menn. Vi formidler med dette viktige verdier som toleranse, egenverd, respekt og likestilling. Kvinner har lik verdi som menn.
Vi kan likevel ha familier i nærmiljøet/barnehagen som kommer fra annen kultur med samme verdier men med ulikt innhold og definisjoner. Det er her vi som profesjonelle kultur-og verdiformidler må være seg bevisst sin kompetanse og ikke sette noe opp mot hverandre, men formidle det unike med ulike forutsetninger og ulike kulturer.
Det handler mye om forståelse, respekt og aksept på det enkelte menneske. Vi har ulike egenskaper, væremåter, forutsetninger som enkeltindivid og våre verdier er her sterke på egenverdien. Barn skal også være med å skape vår barnehage- og barnekultur med sin medvirkning og kompetanse på å være unike enkeltbarn med sine behov.
Vi kan dermed være gode modeller ved å reflektere, respektere og akseptere hverandre i hverdagen.