Hei på deg!
Alle først må det gjøres klart at morsmålslærer / assistent for førskolebarn ikke er en rettighet. Dermed har du allerede fått svar på et av dine spørsmål. Det er jo heller ikke en rett å få barnehageplass…
Staten gir imidlertid et øremerket tilskudd til kommuner som skal brukes til å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Dette tilskuddet ble innført 1. august 2004 og erstattet tilskuddet til tospråklig assistanse barnehagen. Det nye tilskuddet er ment å gi kommunene større fleksibilitet til å utforme tiltak ut fra lokale variasjoner og behov. I tillegg til å utforme tiltak i barnehage, herunder tilbud om tospråklig assistanse, kan tilskuddet nyttes til å styrke informasjonen til foreldre, tilrettelegge tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke ha banehageplass, og til å utvikle tverrfaglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeidspart.
I forhold til den nye rammeplanen for barnehager har kunnskapsdepartementet gitt ut et temahefte om språk og kulturelt mangfold. Dette kan du ta ut på Odin på nettet. Kanskje noe for hele klassen din?
Tidligere var det slik at et visst antall barn fra en språkgruppe utløste en ”morsmålslærer” (hvis man fant noen), men antagelig har erfaringene rundt denne praksisen vist at minoritetsspråklige barn i Norge ikke fikk bedre norskkunnskaper av dette, mens andre land, - ikke lenger unna enn Sverige, kunne vise til gode resultater til tross for at de ikke hadde lignende tiltak/tilbud. Den gamle ordningen viste seg å ikke være fleksibel i bruk, og gjorde at tallet sank fra 53 % assistentbruk i 1997 til bare 38 % i 2002. Dette kan du lese mer om i evalueringen av tilskuddsordningen som ble gitt ut av kunnskapsdepartementet i august 2006.
Jeg synes det bør være en privat sak hvilket språk du velger å bruke med henne hjemme, og normalt begavede barn vil i sin alminnelighet ikke ha problemer med å tilegne seg to. En annen ting, er at du tydeligvis snakker bra norsk, slik at du sågar kan følge et studium på universitetet. Dette vil gjøre deg i stand til å hjelpe din datter til å lære begge språk.
Lovverket i skolen er noe annerledes enn for barn i barnehage. De har rett på særskilt norskopplæring, hvis de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær undervisning. Hvis eleven har svært små ferdigheter i norsk eller ikke i det hele tatt, enten fordi de akkurat er ankommet landet eller fordi det har gått hjemme med mor /bestemor, uten norsk tilknytning, vil eleven kunne ha rett på morsmålsopplæring og/eller det vi kaller tospråklig fagopplæring. Men dette blir forhåpentlig ikke tilfelle for din datter. Du har gjort et riktig valg ved å la henne begynne så tidlig i barnehagen, og hun vil derfor ha større sjanser for å lære seg også den abstrakte bruk av det norske språk som trengs for å kunne følge med i skolehverdagen.
Om barn skal kunne det ene eller andre språket først, er antagelig snakk om pedagogiske syn og ideologier, og de vil jeg ikke ta standpunkt til her, men for ordens skyld oppfatter jeg i utgangspunktet ikke tospråklige barn som et spesialpedagogisk fagområde eller problemstilling.
Lykke til!
Tone Rebbestad