Flott at dere er oppmerksom på om barna er kvitt lusene eller ikke. Det er viktig at foreldrene får beskjed samme dag når dere oppdager at barna fortsatt har lus. På "legens hjørne" er det både informasjon til barnehagen og et ferdig skriv til foreldre du kan bruke.

Dersom det er problemer med samarbeid hos foreldre, bør dette tas opp spesielt med de foreldre det gjelder, eventuelt generelt på et foreldremøte, hvis det blir problemer med å få bukt med lusene. En annen mulighet er å kontakte kommunelegen for råd, når alt annet er forsøkt.

Som du vil se av informasjonsskrivet mitt på "legens hjørne", smitter lus mest fra hode til hode, så jeg ville ikke vært så bekymret for om andre bruker samme lokaler som dere. Luer og hår-effekter bør man allikevel holde adskilt.

Håper dere får kontroll over situasjonen og at dere får oppmuntret foreldrene til aktiv bekjempelse gjennom kjemming med lusekam etc.

Når det gjelder sunn varm drikke, er ikke dette så enkelt hos små barn.
Kakao er nok det beste alternativet, tatt i betraktning at kakao også har et høyt næringsinnhold pga melken, selv om det er mye sukker i denne drikken.
Til gjengjeld drikker man gjerne ikke mer enn èn kopp, og oftest ikke hver dag. Varm toddy, er nesten bare sukker og vann, og et mindre næringsrikt alternativ. Sunnest er nok forskjellige te-varianter uten for mye sukker, men ikke alle barn er så glad i te.

Jeg synes det er viktig med kos og tradisjoner, og man skal ikke bli for fanatisk når det gjelder hva man serverer, så lenge man har sunn fornuft og begrenser hyppighet og mengde av sukkerholdige, varme drikker.

Er man på tur ute i timesvis, er det dessuten et godt innslag med kakao, får å holde blodsukkeret oppe hos fysisk aktive barn.

Det er nok viktigere hva man serverer ellers til måltider, og hvis man holder seg til vann som tørstedrikk ellers, og melk og vann som alternativer til de fatse måltidene, har man gjort en god jobb med tanke på sunn drikke hos barna.

Det finnes allikevel andre bakterier (som Listeria) som en svært sjelden gang også kan gi betennelse i hjernehinnene, og som smitter via infisert vann eller oftest spesielle typer mat, og bakterien er utbredt i naturen og hos mange dyr. Det er svært sjelden mennesker blir smittet, i 2004 var det under 25 meldte sykdomstilfeller av Listeriose. Vanligste smittevei er via mat.

Jeg har ikke funnet dokumentasjon på at sykdommer kan smitte mennesker fra froskeegg. Imidlertid kan vann i akvarier og vannbeholdere innholde bakterier. Noen slike bakterier heter mycobakterier, og kan gi sår på huden som har vanskelig for å gro, men ikke hjernehinnebetennelse. Så lenge man har god håndhygiene og vasker hendene etter håndtering av froskeeggbeholderen, har jeg ikke funnet noen grunn til ikke å ha dette som et prosjekt i barnehagen. Barna bør allikevel ikke ha fri tilgang til å leke med vannet i beholderen, og kan vel nøye seg med å se på innholdet?
Dessuten er vel dette et tidsbegrenset prosjekt som varer kun i noen uker.
Etter dette bør beholderen fjernes.

Lykke til med froskeprosjektet!

Dersom barnet reagerer allergisk, kan det i løpet av få minutter få hvesende pust, svimmelhet, opphovning i ansikt eller hals, og da bør man raskt sette sprøyten du snakker om. Det er antakelig en adrenalin sprøyte, som ser ut som en penn (EPI-penn) dere har fått. Den er svært enkel å sette. Den er ferdig dosert og kan settes rett i armen eller låret, ved et lite trykk. Be foreldrene vise dere. Det er lite dere kan gjøre feil når dere setter en slik sprøyte. Ring samtidig 113, da barnet straks må til sykehus selv om det har fått sprøyten. Da kan dere samtidig få veiledning av 113-sentralen, om dere skal sette sprøyten flere ganger. Det er viktig å observere om barnet slutter å puste eller får svært tett pust. Ved minste tvil om barnet har reagert på noe, ring 113.

En slik alvorlig allergisk reaksjon er livstruende, og rask behandling er nødvendig. Den samme sprøyten kan brukes dersom et av de andre barna skulle få en allergisk reaksjon, og man ikke visste om allergien på forhånd. Man kan opplyse 113 om at man har en slik sprøyte i barnehagen dersom man ringer om et annet barn.

Les forøvrig artikkel om allergiske reaksjoner her

Først av alt vil jeg legge vekt på at det er foreldrene som skal stå for kontakt og videreformidling av denne typen problemer, og det viktigste barnehagen kan bidra med er å være lydhøre og samarbeide godt med foreldrene. Det vil si å forsøke å følge opp det foreldrene formidler at råd og tiltak så godt som mulig. Jeg synes ikke barnehagen på eget initiativ skal sette i gang forskjellige tiltak eller lignende, men la alt skje i samarbeid og etter initiativ fra foreldrene. Jeg synes allikevel det er flott at dere viser engasjement og vilje til å bidra.

For å komme til bunns i årsaken til enkoprese er det nødvendig at foreldrene tar med barnet til en lege-undersøkelse for å utelukke og kartlegge eventuelle fysiske årsaker. Av og til må barnet legges inn på sykehus for ordentlig utredning. Dessuten kan legen også henvise videre til riktig instans for behandlingsopplegg. Foreldrene kan også kontakte helsestasjon for råd og veiledning. Det er i alle tilfeller svært god prognose for disse barna, og så å si alle blir kvitt dette problemet i løpet av oppveksten, selv om noen må igjennom et behandlingsopplegg. Det er viktig for barnet at man har et målrettet og profesjonelt opplegg så det ikke blir unødvendig oppstuss omkring dette.

Det er viktig at man tar tak i luseepidemien tidlig, og at alle foreldre følger opp, ikke bare med kjemisk behandling, men videre med kjemming og fjerning av lus i dagene/ukene fremover.

Snørr hos barn er, som du vet svært vanlig, og ingen grunn i seg selv til å holde barnet hjemme. Se denne artikkelen  om snørr på legens hjørne, så du kan lese mer om dette der. Håper du der vil finne svar på alle dine sprøsmål, og siden kan også trykkes ut å gis til foreldre.

Så flott at dere tar et tak for å bedre kostholdet i barnehagen. Det er et viktig bidrag til å legge grunnlag for gode kostvaner som barna kan ha nytte av hele livet. Generelt viser undersøkelser at barna får i seg for mye sukker, så alle tiltak for å redusere sukkerinntak er bra. Dessuten er det beste å bruke sunn fornuft, og som de fleste vet bør man da spise mer grønnsaker og frukt, mindre ferdigmat, mer fisk (også som pålegg), grove kornprodukter og variert pålegg som magert kjøttpålegg, leverpostei, kaviar og ost. Grønnsaker er ypperlig som pålegg og gjør maten fristende. Server tomat, agurk osv til brødmåltider.

Offentlige anbefalinger er ofte generelle, som de jeg har skrevet over, og det er svært sjelden at det anbefales å kutte ut enkelte produkter helt. Alt med måte, er en god regel. Men å være bevisst på sukkerinnhold og næringsverdi er lurt.

Prim og youhurt har nok et relativt høyt sukkerinnhold i forhold til næringsverdi, og etter min mening bør de brukes kun en gang i blant.

Når det gjelder melk har jeg funnet følgende opplysninger fra statens ernæringsråd, og jeg har tidligere har hørt at skummet melk ikke bør gis til barn under 2 år fordi nyrene kan ha problemer med å takle sammensetningen melken:

Anbefalinger

I de nye Spedbarnsanbefalingene som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, SEF, utga i 2001, gis det anbefalinger om bruk av melk. Dette er hovedkonklusjonene:

For barn under 12 måneders alder:

• Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring frem til omkring 6 måneders alder, og minst frem til 4 måneders alder. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.
• Spedbarn som av ulike grunner ikke kan få morsmelk, bør få jernberiket industriframstilt morsmelkerstatning framfor kumelk i første leveår.
• Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår (ca. 10 måneders alder).

For barn over 12 måneders alder:

• Det anbefales at introduksjon av kumelk som drikke og i grøt bør utsettes til 12 måneders alder.
• Det anbefales å bruke lette melketyper (lett-, ekstra lett- eller skummet melk) etter ett års alder, hvis barnet har normal vekstutvikling.

Anbefalingene er i hovedsak gitt med tanke på barnas jerninntak det første leveåret. Kumelk inneholder svært lite jern. Morsmelk inneholder heller ikke mye jern, men dette jernet utnyttes godt. Derfor kan det ha negative konsekvenser hvis spedbarnet får jernfattig kumelk i grøt og som drikke før ett års alder. Magre melketyper er å foretrekke for å unngå at barna får for mye mettet fett i kosten.

Jeg synes det høres fornuftig ut å holde seg til lettmelk som drikk til barna. Vann er ellers en god drikk, også til målitider, og de barna som foretrekker vann bør få det i stedenfor melk. En nylig publisert undersøkelse viste dessuten at melkedrikking hos barn ikke ga sterkere skjelett enn hos barn som ikke drakk melk.

Jeg har ikke funnet noe retnignslinjer i forhold til barn og egg, men har ikke hørt om at egg kan være skadelig. Jeg tror at om barna totalt spiser

2-4 egg i uka, er det uproblematisk, men det blir mer synsing fra min side.

Med tanke på basispålegg i barnehagen bør man ha sukkerinnhold og næringsverdi som tanker bak valgene i hverdagen.

De sunneste påleggene blir da fiskeprodukter (makrell-i-tomat. fiskepudding i skiver, andre fiskeprodukter), ost (spesielt gulost), magre smøreoster, kaviar, leverpostei, kjøttpålegg (skinke er bedre enn pølse). Unngå sjoko-produkter, og syltetøy til hverdags.

Det viktigste er nok allikvel å ikke være for fanatisk, og formidle glede over måltider og lyst til å forsøke ny mat og nye kombinasjoner, spesielt med grønnsaker. Server helst oppskårne grønnsaker til hvert måltid. Dersom noen foreldre har sterke synspunkter, kan jo foreldresamarbeidet bli en utfordring. Jeg tror det da er lurt å gi ut et skriv om hvorfor dere har tatt de valgene dere tar i forhold til hva som serveres i barnehagen, og lar foreldrene komme med innspill.

Det er viktig at barnehagen er bevisst og serverer sunn mat, men dessverre kommer nok mye av sukker- og fettinntaket hos barn og unge fra brus, godteri og usunne "snacks", og ikke fra måtlidene og matpakkene.

Les også under HELSETIPS om hvordan bursdagsfeiringer kan markeres uten kaker og saft.

Artikkelen som jeg referer til i "juice og drikkevaner" har som poeng at for mye juicedrikking kan bidra til overvekt. Grunnen til dette er at Juice inneholder nesten bare sukker og vann (selv om det er fruktsukker), og lite andre næringsstoffer, og heller ikke fiber som er i frisk frukt. Frisk frukt anbefales fortsatt.

I melken sitter mye av næringsstoffene i fettet, så dess fetere melk jo mer av de fettløselige vitaminene får man i seg. Man anbefaler allikevel lettere melketyper, fordi mange relativt sett får i seg forholdsvis for mye fett, og kan få dekket inntaket at vitaminene fra andre næringskilder. Dessuten inneholder de lettere melketypene, i likhet med de fetere, også nyttige mineraler.

Vann er fabelaktig som tørstedrikk, (og til måltider) da det ikke inneholder annet, og derfor heller ikke vil fortrenge inntak av andre næringsstoffer. Enklere sagt kan man si at for mye juicedrikking kan føre til at man spiser mindre av mer næringsrik mat, mens vann ikke gjør dette.

Du har et godt poeng når det gjelder nektar i forhold til juice, da nektar er tilsatt sukker og bidrar enda mer til et for stort sukkerinntak.

Et annet argument for å unngå juice mellom måltider er at juice skaper et surt miljø i munnhulen og kan derfor bidra til hull i tennene.

Argumentene nevnt hittil har som mål å redusere det totale sukkerinntaket hos barn, samt å bidra til mindre overvekt hos utsatte barn. Man må allikevel ha i mente at vitenskapen hele tiden er i endring, og at "sannheter" endres. Både melk og juice har antakelig flere sider ved seg enn man "vet" i dag.

Det er klart at røyk fra ved-brenning inneholder partikler og stoffer som er helseskadelig hvis man utsettes over lengre perioder. Spesielt vil barn som har astma eller allergi reagere på røyken. Det er også vist at i inne-miljøet er det mange partikler som hvirvles opp i barnehage tiden. Disse vet man mindre om hvor helseskadelige er, men vil sannsynligvis også kunne ha en helseskadelig effekt hvis det er ekstra mye partikler.
 
Du skriver at det er svært mye røyk inne i gapahuken. Går det an å forbedre trekken eller redusere røykmengden (f.eks ved en slags pipe-struktur?), er det klart at dette vil virke reduserende på de helseskadelige effektene.

Jeg synes ikke det er grunn til å slutte med bål-brenning selv om det blir litt røyk og røyklukt. Men er det spesielle helseproblemer som kommer opp må man jo ta hensyn til dette.

Hei.

Luer kan godt tørkes i tørkeskap. Er temperaturen der over 50 grader vil jo alt av lus og egg dø etter en halvtime, se under.

Lusa trives best i temperaturen som er i huden ved hodebunnen (ca 23-25grader). Lusa lever kun på mennesker og er tilpasset denne temperaturen.  

Det er for øvrig ikke anbefalt å øke temperaturen i barnehagen over helgen for å utrydde eventuelle lus som er der. Som du ser, overlever ikke lusene uten mat (dvs blod) over en helg uansett. 

Uten "mat" kan hodelus ikke overleve følgende kombinasjoner av tid og temp.:

50 grader/10 min (lus), 30 min (egg)

30 grader/24 timer (lus)

23 grader/55 timer (lus)

15 grader/2 timer (lus), 10 timer (egg) (opplysninger om tider og temperaturer fra hudlegekontoret i Moss)

Det er riktig som du sier at våtservietter inneholder mer kjemikalier og er mer irriterende og allergifremkallende enn vanlig dopapir. Det er vanskelig å forstå at noen ikke skal tåle å bli tørket med papir. Hvis barna ikke tåler dette, mener vel mødrene at de har fått utslett eller blitt såre av papir-tørking? Dette skyldes nok ikke selve papiret, men småjenter kan jo bli litt såre nedentil i perioder uavhengig av hva man tørker med. Er de såre nedentil bør foreldrene være ekstra nøye med daglig vask med myk klut, for å fjerne urin- og avføringsrester og gjerne bruke litt sinksalve.

Jeg vil imidlertid ikke anbefale å argumentere sterkt i mot foreldrenes ønsker på dette punktet. Tørking med våtservietter skader nok ikke disse barna, og hvis foreldrene foretrekker dette, vil jeg tro at barnehagen er best tjent med å etterkomme disse ønskene, slik at det ikke skapes unødvendige konflikter.

Hei
Jeg tror ikke det er gjort vitenskapelige undersøkelser på en eventuell helsefremmende effekt av å sove ute. Det er også problemer med å generalisere, fordi man kan ha innvendinger om spesielle forhold som luftforurensninger, støy osv.

Her må barnehagen enten fortelle at dette er rutinene i barnehagen, og at dere ønsker at foreldrene følger de rutinene der har erfaring med fungerer best. Dere kan eventuelt også bruke som argument at dere får luftet ut inne-arealene når barna sover ute.

På den andre siden kan man argumentere med at barnehagen i størst mulig grad skal etterkomme foreldrenes ønsker, og dersom de har innvendinger mot at barna sover ute, så bør barnehagen respektere dette.

I Norge er det imidlertid tradisjon for at spedbarn sover ute i vogn, dersom det ikke er for kaldt eller vått. Dette står derfor også i forskriftene at det bør tilrettelegges for dette.

Du ble kanskje ikke så mye klokere av dette, men som sagt er det vanskelig å finne vitenskapelig dokumentasjon.

Fra forskrift om miljørettet helsevern for barnehager:
Til §10. Muligheter for aktivitet og hvile m.v.
Bestemmelsen innebærer at virksomheter som nevnt i § 2 nr. 1, må innredes og utstyres tilfredsstillende i forhold til barns behov for hvile, herunder små barns behov for søvn. Det bør finnes gode muligheter for at små barn kan sove ute når forholdene tilsier det.

I veilederen for denne forskriften står det at bør finnes et område skjermet for vær og vind hvor barna kan sove ute i barnevogn.

Lykke til med foreldresamarbeidet

Hei
Fint at dere er opptatt av ernæring i barnehagen. Det er mye barnehagen kan bidra med i hverdagen til barn for å redusere sukkerinntak, og også legge gode vaner for måltid og variasjon i kostholdet.

Gode påleggssorter for barn er de samme som er gode for voksne. Magre og rene kjøtt-produkter som skinke er et sunnere alternativ enn salami og servelat. Gulost, leverpostei, kaviar og ikke minst fiskepålegg som makrell-i-tomat eller fiskepudding i skiver er gode pålegg som de fleste barn liker.
Syltetøy bør nok ikke være hverdagspålegg, da barna ofte velger dette fremfor de sunnere alternativene.

Prim, syltetøy og brunost har et høyt sukkerinnhold, men som alt annet kan det tilbys innimellom, og er en del av den norske mat-tradisjonen.

Til måltidene er det fint å tilby lette melkesorter, som lettmelk, skummet melt eller ekstra lett. Personlig tror jeg ekstra lett er et godt alternativ hvis man bare skal kjøpe inn en melketype. Husk også at vann bør tilbys alle som foretrekker dette, og brukes som tørstedrikk mellom måltidene. Saft, juice og andre drikker med høyt sukkerinnhold bør begrenses til spesielle anledninger.

Barn i Norge får generelt i seg alt for mye sukker. Det er derfor flott at barnehagen er bevisst hvilken mat de tilbyr barna, for gode kostvaner legges tidlig. Et annet bidrag vil være å endre markering av bursdager fra kakeservering til annen mat som frukt-på-spid, smoothies, pizza, ostesmørbød eller annet. Dette kan dere ta opp med foreldrene, og jeg vil anta at slike forslag mottas positivt.

Husk også at barna selv bør få bestemme hvor mye de skal spise, og ikke tvinges i mer mat enn de har lyst på i øyeblikket. Barn tåler og spise lite ett måltid, og tar det oftest igjen ved neste måltid. Unngå småspising og saft mellom måltidene (kjeks osv)som har lite næringsinnhold, men ødelegger appetitten og bidrar til hull i tennene. Små, tilpassede porsjoner er bedre enn store. Barna kan heller forsyne seg flere ganger.

Heldigvis er dette et problem som går over, i hvert fall helt til de senere faser i livet.., men fra spøk til alvor.

Barnehagen er på helt riktig spor, og det er kjempeviktig at dere forteller foreldrene hvordan dere griper problemet an. Rådgivning er jo det eneste barnehagen kan bidra med i forhold til hjemmet. Kanskje dere også kan be foreldrene søke råd på helsestasjonen. Vår lege i ekspertpanelet er satt på denne saken i forhold til medisinske spørsmål, men jeg tenker like vel på at om barnet for eksempel har liten blærekapasitet, så har barnet kanskje behov for å tisse oftere enn andre, og oftere enn det dere har rutiner for?? Jeg lurer også på om barnet bare skvetter eller om hun gjør skikkelig fra seg, og hvordan barnet selv reagerer. Det handler jo litt om barnets modning og motivasjon for å bli renslig / tørr. 

Det kan være et barn som går veldig opp i de aktivitetene det holder på med, og rett og slett glemmer seg bort til det er for sent eller til barnet kjenner det er vått. Har barnet tid til å sitte på do og bli ordentlig ferdig når det er der? Å få ro rundt toalettsituasjonen er viktig. Jeg synes det er klokt at dere gir barnet en del ansvar selv på den måten dere gjør. Når alt kommer til alt, - og hvis det ikke er noe fysiologisk i veien, er det jo barnets problem, og barnet selv som til slutt må bestemme seg for å gå på do tidsnok. Enn så lenge kan dere jo hjelpe barnet litt med de rutinene dere har og ved påminnelser. Noen barn vil likevel fortsette med skvettingen eller ”stripene” til de er kommet i skolealder. Da har jeg erfaring med at de slutter temmelig fort. Etter et par uhell på SFO fikk i hvert fall jeg rent barn hjem!

I forhold til foreldrene, så må de selv bestemme hvordan devil takle situasjonen, og selv om jeg har forståelse for at de blir oppgitt, kanskje litt flau og i tillegg lei av stadig klesvask, så er nok ikke kjefting av det klokeste. De bør følge barnehagens føringer i forhold til å gi barnet ansvar for skift og lignende. Er barnet også sengeveter, ville jeg vært forsiktig med mye drikke på kvelden, et ekstra do besøk før de voksne selv gikk og la seg og andre mer eller mindre lure triks. Hvis det er slik at foreldrene tror på straff (kjeft), så tror de kanskje på belønning og ytre motivasjon også. Da kan de hjemme lage seg en kalender med fine klistremerker for hver tørr dag, noe ekstra til helgen etter en tørr uke og en fin premie etter en måned. For noen fungerer dette.

Ha tro på den linjen dere følger i barnehagen, men prøv ut om barnet trenger enda hyppigere toalettbesøk.

La oss kalle spaden en spade. Barneonani er ikke uvanlig verken hos gutter eller jenter.
I en barnehage jeg arbeidet, praktiserte vi hviling etter middag, og da kunne ulik utføring av dette fenomenet observeres. Et litt tabubelagt område kanskje, og som vakte oss voksne litt ut av balanse, - og litt flirfulle. Denne typen selvstimulering eller kosing, anser jeg som naturlig, og en fin måte å bli kjent med kroppen sin på. Jeg har opplevd at barn fra 1 års alder har kost med seg selv, og jeg tror det gjøres mer eller mindre bevisst. Barna kjenner bare at det er godt og lystbetont.
Det vi voksne IKKE skal gjøre, er å få dem til å skamme seg eller være flau over slik aktivitet.
Så skal de likevel lære noe om hva som er passende atferd sammen med andre, og jeg tenker kanskje at det er her dere får / har problemer. Hvis jenta ”gnukker” på stol /bordkanter og blir ”borte”, er jo aktiviteten lett å observere. I første omgang kan dere late som ingenting og heller avlede henne med aktiviteter. ”Kom så går vi og spiller et spill, leser, tegner osv.” Går hun for seg selv og gjør dette, ser jeg ingen grunn til å avbryte hvis ikke dette tar helt overhånd og ødelegger for lek og samspill. Det siste har jeg vært borte i en gang. Da hadde mor og jeg et møte med helsesøster og fikk et godt råd som faktisk fungerte. Helsesøster mente vi skulle snakke med barnet om saken, være åpne på at dette var noe ”alle” kunne gjøre, at det var godt, det var lovlig, men at det var blant de tingene vi ikke gjorde sammen med andre, men når vi var alene på rommet vårt eller lå i sengen. Mor og jeg ble enige om at mor selv skulle snakke med jenta si om dette. Hun var også 5 år. ”Problemet” løste seg umiddelbart. Aktiviteten til jenta på 1, ble i starten misforstått, og man trodde hun hadde mageknip, fordi hun stadig rykket bena opp under seg eller over seg når hun lå på golvet, men etter hvert forsto vi hva hun holdt på med. Denne aktiviteten fortsatte hun med oppover i førskolealder, men bare når hun hadde lagt seg. Jeg snakket litt med henne etter hvert om det hele, og hun forklarte åpent og uten blygsel, at det ”kilte så godt i tissen”. Dette var et meget trygt og harmonisk barn som jeg fortsatt har kontakt med og som klarer seg godt i livet.

Mitt råd er derfor først forsøk med avledning, deretter en oppriktig og ærlig samtale med jenta.

Hei!
5 åringen er sent ute ja, så sent at barnet faktisk kan velge dette med våt bleie eller ikke selv. Jeg hadde forsøkt å snakke med barnet om det, og prøvd å få det med på å fjerne bleia. Kanskje dere kan starte i innetiden, da det ofte ute er lettere for å glemme seg bort, og gå galt. Hjelp barnet å komme i en fast do rutine, slik at det i denne utprøvingsfasen ikke stadig får nederlag med våte bukser. Det kjennes verre enn med våt bleie. Ros hver gang barnet klarer å få til noe på toalettet, men overse når det ikke gjør det. Få foreldrene på lag. Mulig en lege burde sjekke at alt var i orden med urinveier og lignende.

Legen burde også sjekke barnets samsyn/dybdesyn osv, som kan være grunnen til at det beveger seg dårlig i ulent terreng og ofte faller. Er dette en ”by og asfalt” familie, så må barnehagen rett og slett legge opp til at barnet får erfaring med ulike underlag, og veilede foreldrene på at friluftsaktiviteter felles for hele familien kan gi barnet en stor gevinst.

Er dere usikre på om det feiler barnet noe mer omfattende, kan dere med foreldrenes tillatelse henvise barnet til PPT. Før dere henviser burde dere observere de ulike utviklingsområdene så godt dere kan. Begynn med motorikken, registrer hvordan det går med dogåingen, ta screeningstester av språket og observer samspill og leken innhold. Dere kan også legge merke til samspillet mellom barnet og foreldrene. Jeg synes ofte det er lurt og konsentrere seg om en ting av gangen.

Lykke til!

Hei,
Så flott at dere  har en bevisst holdning til sukkerinntak og kosthold i
barnehagen. Lettsyltetøy er av forskjellige typer, noen kan ha sukker men et
lavere sukkerinnhold, mens andre erstatter sukker med tilsetningsstoffer og
"kunstig søtstoff". Ifølge anbefalinger fra mattilsynet i 2004 bør ikke barn
under tre år drikke lettbrus med kunstig søtstoff fordi det finnes endel
tilsetningsstoffer man ikke bør innta i ubegrenset mengde før man har
kartlagt mulige helseeffekter bedre.

Jeg vil tro at det beste vil være å begrense inntak av syltetøy til daglig,
men foretrekke vanlig syltetøy når det først skal brukes. Det aller beste
vil kanskje være å lage sitt eget syltetøy, og ha i litt mindre sukker i
dette?

Les litt mer om dette på legens hjørne;

http://www.barnehageforum.no/article.asp?contentID=575

Hei
Jeg ser at Siri, vår lege ikke anser dette til å være et medisinsk problem, noe jeg er enig med henne i.  Er selv mor til en som både hadde dråper og avføringsstriper ikke buksene til han gikk i 2. klasse. Han kom alltid for sent. En overaktiv type som gikk 110 % inn i leken eller det han måtte holde på med, og det var i alle fall ikke å komme seg tidsnok på do. Det er nettopp dette jeg tror skjer hos dere. Det er nok mest sannsynelig at aktiviteten, tempoet og alt som forgår i barnehagen gjør at noe så trivielt som å gå på do, ikke blir prioritert. Å ta på bleie igjen, er ikke et alternativ. For det første er det nedverdigende, for jeg går ut fra at barna ikke ønsker det selv, og for det andre er bleier i dag av så god kvalitet at barnet nesten ikke kjenner at det blir våt og at det er ubehagelig. Dere får be om nok skiftetøy, lage faste og ofte nok dorutiner og la begge skifte selv når uhellet er ute. Ikke lag noe nummer ut av det, bare gi dem tørt tøy og overlat dem til seg selv inne på badet. Hjelp til med vanskelige knapper og glidelåser.

At det går bra hjemme, betyr bare at der er det antagelig tettere oppfølging og ikke så mye som distraherer rundt.

Husk at det er barna som skal bli renslige, og ikke vi. Det er som å ta opp minsten kl.23 for at han skal holde seg tørr om natta. Da er det ”vi som er renslige” og ikke han.

Jeg er klar over at det er mye praktisk ekstrajobbing med barn som stadig må skiftes på, og alle trusene som kommer hjem til vask, er sikkert en påminnelse nok for foreldrene om at dette faktisk ikke går så bra. Prøv å takle dette til barna selv kan ta ansvar for sin renslighet. De blir tørre før eller siden!

Hei
Jeg kan nok være enig i at en teskje hver dag på frokosten kan virke litt unødvendig mye. Det beste hadde vært å tilsette litt frukt eller bær, kanskje foreldrene er interessert i å bidra litt, enten litt mer økonomisk eller med sommerens bær/frosne bær?

En løsning kan også være å ta gradvis litt mindre sukker på grøten, det er som du sier en vanesak hvor søt man liker grøten. Det er nok greit å halvere mengden etter litt tilvenning. Hvis ikke kan du servere havregrøt med litt vekslende tilbehør. Litt sukker noen ganger og når du har bær eller frukt kan dette tilsettes.

Flott at du både tar foreldrene på alvor og tenker alternativer for et sunt kosthold.

Hei,
Det er mange foreldre som mener de ser en sammenheng mellom dette, men det er ingen fysiologisk grunn til at det blir feber når tennene kommer frem.
Jeg tror heller at det tar sin tid før tennene kommer ut og at det ofte forekommer en episode med litt feber eller diare mens en eller flere av tennene er på vei ut slik at man tror det er en sammenheng. Det kan kanskje klø litt og bli litt rødt i tannkjøttet akkurat når tennene er på vei ut.