Jeg skulle gjerne visst hvilke trekk dere mener å se, og hva ved disse trekkene som gjør at de oppfattes som ”autistiske”?!

Men vi skal ta det litt mer generelt:

Autisme er en ”gjennomgripende utviklingsforstyrrelse”, en funksjonshemming som berører alle livsområder og som varer hele livet. Man bruker i dag denne betegnelsen som en fellesbetegnelse for tilstander innenfor autismespekteret. Symptomene blir som regel tydelige i løpet av barnets tre første leveår. Det er imidlertid store variasjoner i symptombilde, slik at man nå snakker om autismespekterforstyrrelser. Felles er som regel at mennesker med en slik diagnose har omfattende språkproblemer, vansker med å omgås andre mennesker og avvikende reaksjoner på omgivelsene.

Selv har jeg hatt å gjøre med barn i dyp autistisk tilstand, med dyp utviklingshemming (kognitiv funksjon), språkløshet, svært lav kontakt og samspillsevne, total stereotyp atferd og både selvskading og selvstimulering.  Det har vært barn med såkalt atypisk autisme og psykisk utviklingshemming som ikke tilfredsstiller helt de vanlige kriteriene for autisme, lettere typer for autisme hvor det ekspressive språket er kommet på plass og barnet mestrer samhandling innenfor visse rammer og et tilrettelagt miljø og barn som etter nærmere kartlegging faktisk har vist seg ikke å ligge innenfor autismespekteret, men ha store spesifikke språkvansker. NB! Man skal være klar over at atypisk autisme også kan forekomme hos barn med alvorlig impressiv språkforstyrrelse. Spekteret inneholder både barneautisme og Asperger.

- Hva kjennetegner et barn med autisme?
Symptomene vil som jeg hentyder over variere fra person til person, men i hovedtrekk kan man si at det handler om forstyrrelser på tre områder
•      sosial funksjon (lite lek og omgang med andre, liten evne til å forstå andres situasjon, ta roller i leken, dele interesser og følelser)
•      språk og kommunikasjon (forsinket og mangelfullt, samtaler på egne premisser uten å tilpasse seg samtalepartneren, vansker med å forstå budskapets innhold)
•      atferd (stereotyp og repetitiv)
I tillegg kan atferden være preget av raserianfall og selvskading, søvn og spiseforstyrrelser, fobier og lignende.

Dere kan finne oppdaterte opplysninger på nettet både hos www.nettpsykologene.no,
www.fhi.no  (folkehelseinstituttet), www.odont.uio.no  . Professor Christopher Gillberg har forsket mye på området og skriver bøker og holder foredrag/kurs om temaet. Glenne er et kompetansesenter for autisme i Helse Sør, og på universitetet i Oslo har man en egen autismeenhet.

Kartlegging av barnet.
For det første skal dere henvise barnet til kommunens eget hjelpeapparat, PPT. Foreldrene må godkjenne en slik henvisning, og det gjør de som regel hvis de deler barnehagens bekymring. I henvisningen børe dere kunne peke på de utviklingsområder hos barnet som dere anser som forsinket eller annerledes. Dere kan evt. ha kartlagt barnets språk selv med EVA eller SATS, ha gjort observasjoner som beskriver hvordan barnet opptrer/leker i samspill med andre barn og med voksne, og om det er spesielle ting som preger barnets atferd (f.eks. atferdsregulering i forhold til situasjoner og omgivelser, evnen til blikkontakt, empati, interesser og aktiviteter).

Det skal sies at det ikke er barnehagen som skal kartlegge barnet med henhold til en diagnose. Deres oppgave er å utrykke bekymring for noe dere opplever som unormal/atypisk utvikling og i den forbindelse beskrive hva dere ser. Hvis PPT oppfatter barnets utvikling like urovekkende som dere, vil de henvise videre enten direkte eller gjennom legen på helsestasjonen (avhengig av prosedyrene i fylket) til Seksjon for habilitering  (Habteamet) eller Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), to 2.linjeinstanser som kan stille denne form for diagnose. Barnet blir kartlagt gjennom tester og observasjoner og foreldrene intervjuet, gjerne etter standardiserte spørreskjemaer som også ofte blir brukt på barnehagepersonalet for senere å bli sammenlignet.
Autisme er definert som et syndrom. Det betyr at en viss mengde kjennetegn må være tilstede før diagnosen kan stilles. Kjennetegnene er organisert som underpunkter til de tre hovedtemaene jeg har nevnt over. Mange av særegenhetene og problemene som blir sjekket ut under hvert hovedpunkt, er ikke nødvendigvis unikt for mennesker med autisme. Dette er en av årsakene til at et av mine barn i starten ble ansett for å være et barn med autisme og ikke et barn med spesifikke språkvansker. Konsekvensene av de store språkvanskene ga seg nemlig utslag både på det sosiale plan og på hans atferd ellers. Der er med andre ord av stor betydning at barnet blir grundig kartlagt av fagfolk med spesielle kunnskaper på området.

Ha plass og toleranse for ulikheter, men lytt til magefølelsen! Jeg har sett nok av barn som har mistet verdifull tid på grunn av at hjelpeapparatet har kommet sent i gang! Flere anbefaler at individuelle behandlingsopplegg bør begynne så tidlig som mulig, da dette gir mennesker med autisme de beste muligheter for framskritt.

Dere klarer nok ikke så lett å finne stoff om denne type hjerneskade. Jeg har vært innom de fleste kompetansesentrenes hjemmesider uten hell og dessuten søkt mer generelt på nettet. I mine fagbøker finner jeg ikke noe om temaet, bare litt om det motsatt nemlig hydrocephalus. Det må ha noe å gjøre med min manglende beholdning av medisinsk litteratur. Barnehageforums lege, ville nok hatt flere muligheter enn meg…
Jeg fant imidlertid en del greie opplysninger på
www.sos.se/smkh/2001-29-140/2001-29-140.htm
Her får man litt faktainformasjon, samt en liste over litteratur om emnet. Bøkene ser ut til å være skrevet på engelsk. Gå dit!

Jeg har selv hatt timer med ei jente med det samme, men som en del av en større CP diagnose. Hun fikk aldri verbalspråk, men kan etter iherdig trening lese og skrive litt. Foreldrene brukte Glenn Domans metode, som blant annet er å gjøre barnet kjent med bilder (stort format)av objekter samtidig som den voksne sier hva det heter, deretter kommer fasen hvor bildet også tilknyttes ordbilde, og til slutt kommer kun ordbilde.
Jeg synes en utvidet snakkebok i kombinasjon med dagtavle /ukeplan, er et bra utgangspunkt (bruk digitalkamera flittig og ta bilde av ”alt” i barnehagen, personer, ting, steder og aktiviteter). Det kan imidlertid ta tid før språket kommer, og i mellomtiden bør dere satse på alternativ kommunikasjon i en form som er tilpasset jentas funksjonsevne. Det kan dreie seg om f.eks tegn til tale eller pictogram. Det er en fordel om hun også kan lære seg god blikkontakt slik at hun kan bruke dette i kommunikasjonen. Jeg vil også anbefale dere å lese den første boken om performativ kommunikasjon til Irene Johansson (Karlstad modellen).
Jeg regner med at dette er et barn som vil ha varig behov for hjelp og at hun vil ha rettigheter etter § 5.7 i Opplæringsloven til spesialpedagogisk hjelp og at hun for en IOP som dere kan arbeide ut fra og at medlemmer i en ansvarsgruppe rundt barnet eventuelt kan veilede hverandre og gi informasjon.
Etter hvert kan dere komme i gang med data, men vær obs på at barn med microcephali ofte kan ha eller utvikle epilepsi, slik at jobbing fora skjermen ikke blir overdrevet.

Det er mulig at Torshov kompetansesenter eller Berg gård kan være instanser å henvende seg til når det gjelder jenta. Kanskje de vet om ytterligere tilgjengelig litteratur.

Til det du spør om vil jeg videreformidle noen notater som ble tatt på et foredrag med Christopher Gillberg i Oslo, november 2001. han holder kurs/ foredrag og skriver bøker blant annet om autisme og ADHD. Les boken ”Et barn i hver klasse”

ADHD er en forkortelse for Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Tilstanden vil med andre ord ikke nødvendigvis inneha atferd som hyperaktivitet. Derfor gir Gillberg oss en oversikt både over den første delen av tilstanden, nemlig uoppmerksomhet og den andre delen, - hyperaktivitet, og er som følger (etter mine notater):

Uoppmerksomhet / konsentrasjonsproblemer:
- vanskelig for å konsentrere seg
- lite utholdene
- glemsk
- følger ikke instruksjon
- blir lett distrahert av omgivelsene
- mister ting (av viktighet)
- hører ikke når han blir snakket til ved navn- er i sin egen verden – drømmende
- fullfører ikke ting de starter på – begynner på nytt

Hyperaktivitet:
- rastløs
- motorisk urolig
- plukker alltid med hendene, i ansiktet, hår, munnen, på bordet, har i det hele tatt vanskelig for å holde
  hendene i ro
- klarer ikke helt å sitte stille med andre kroppsdeler heller
- slenger ut svar på ikke stilte eller ikke ferdigstilte spørsmål – ukontrollert tale
- kan ikke vente på tur. Store problemer med kø, trenger på, må dra med en gang, ting må skje straks
- reagerer uten å tenke først, rekker ikke å tenke på hva de gjør
- impulsiv, uten å tenke konsekvenser
- kan ikke tenke i flere ledd

Det mest illustrende jeg kommer på i farten er gutten som fortalte meg at han syklet med rollerblades på. (Alltid på vei til noe annet)

Jeg vet at dette ble som en smørbrødliste, men en liten beskrivelse kan det vel være på veien, til dere får lest mer om temaet selv.

 Jeg vil tro dere kan få oppfølging fra Konsultative tjenester ved Skådalen kompetansesenter eller det kompetansesenteret som dekker hørsel i ditt område / fylke. På Skådalens sider (Statped), kan det stå en del om temaet. Statped har dessuten nettopp lagt ut en side om hørsel som er ment som opplæring. Hørselshemmedes landsforbund HLF, kan det også være en ide å kontakte hlf@hlf.no og www.hlf.no. Det står også artikler om temaet i tidligere nummer av Spesialpedagogikk.

Hei på deg!
 
Jeg har dessverre ikke noe å bidra med når det gjelder barn som vokser opp i hjem med rusproblematikk, men jeg regner med at barnevernet, hvis du tar kontakt med det kommunale kontoret kan gi deg noe på det. Artkkelen jeg har skrevet på dette nettstedet handler om barn som er russkadet i svangerskapet.

'Williams Syndrom, som er et sjeldent syndrom med svært karakteristisk atferdsmessige, nevrobiologiske trekk og en varierende grad av psykisk utviklingshemming kan du lese mer om på www.frambu.no Det står også som en egen artikkel i Frambukatalogen samt at de distribuerer informasjonsfoldere. På Frambusidene finner du i hverfall 3 linker til andre nettsteder om syndromet som kan gi akuell informasjon.

21 nov 06 hadde TAKO senteret blant annet en presentasjon av WS. materialet er lagt ut på siden deres og kan lastes ned i POWER POINT. Siden heter www.lds.no

 I Spesialpedagogikk 5 / 2000 har Lisbeth Tranebjærg en artikkel om syndromet. Jeg tror det er mulig å bestille enkelt numre uten å abbonere på bladet. Sider er www.spesialpedagogikk.no  eller www.utdanningsforbundet.no  (se publikasjoner)
 
NB. Frambu arrangerer KURS om WS i desember 07. Sett av penger på budsjettet og søk. Disse kursene har jeg alltid funnet matnyttige.
 
Lykke til!

Motoriske samordningsvansker eller koordineringsvansker blir derfor betegnet som en tilleggsvanske til ADHD, og altså ikke det primære eller mest uttalte ved diagnosen, og regnes ikke som et klart kriterie for å få den. Likevel er spørsmålet ditt helt berettiget, da undersøkelser har vist at 50% av de med ADHD har eller har hatt motoriske vansker av ulik art.

Problemene viser seg oftest i koordinering, men også når det gjelder motorisk ”overflow” som vil si unødvendige tilleggsbevegelser. Flere har dårlig skrivemotorikk, og noen er sene med å krabbe og gå. Det kan slås fast at disse barna har flere motoriske vansker enn andre barn, men at de kan settes i sammenheng med generelle utviklingsforstyrrelser og finnes igjen hos andre diagnosegrupper også. Derfor er ikke motoriske vansker spesifikt knyttet til ADHD.

Jeg tenker ofte at grunnen til at enkelte kan virke klumsete er mangel på tid og dårlig konsentrasjon.

Sansemotoriske øvelser som barnehagen kan drive i grupper, tror jeg kan være en fin motorisk aktivitet som kan inkluderes i barnehagens aktivitetsplan og ikke bare være, som med fysioterapi, et tiltak som bare settes inn i forhold til et enkeltbarn. Er problemene store bør kanskje tiltakene kombineres, barnet utredes av fysioterapeut og som deretter kan gi personalet veiledning.

Dere kan lese mer om ADHD på foreningens hjemmeside www.adhd-foreningen.no . Der kan det også bestilles artikler som ikke er dyre, 10 kr. Pr.stk, og jeg vil anbefale dere nr.47 av Jørgen Didrichsen ”Tumlere og fumlere, klossete og klønete, hvorfor er de det og hva gjør vi? Og nr. 67 av Liv Larsen Stray ” Motoriske vansker hos barn med AD/HD.”

Vedrørende andre instanser som bør være inne i bilde, er dette litt avhengig av problemstillingen. Jobber mange instanser om barnet bør det opprettes ansvarsgruppe. Er det snakk om medisinering må han følges opp av lege, det være seg enten gjennom BUP systemet eller barnehabiliteringen. Dere må være ute i god tid med å planlegge skolestart, evt vurdere søknad til hjelpemiddelsentralen om data som skriveredskap. Etter henvisning og sakkyndig vurdering fra PPT vil det også klargjøres om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp.

Jeg tror det er viktig at vi deler inn dette diagnosebegrepet noe. ADHD bruker vi så lett som et samlebegrep og så glemmer vi gjerne at det egentlig er tre diagnoser det er snakk om: AD (attentinon defisit disorder) altså oppmerksomhetsforstyrrelser, HD (hyperactivity disorder) hyperaktivitet og impulsivitets vansker og ADHD som består av at man har alt sammen.

Det er altså tre hovedkriterier for den diagnosen du spør om
oppmerksomhetssvikt som går på at barnet for eksempel ikke klarer å holde oppmerksomheten rettet mot noe bestemt lengre tid av gangen, at det har vansker med å organisere seg og å planlegge både oppgaver, dagen sin eller andre ting som krever konsentrasjon.

Hyperaktivitet som best kan beskrives som om barnet blir drevet av en indre motor. Det farter fra sted til sted uten å gjøre seg ferdig med noe, hopper fra lek til lek, har et mye høyere tempo enn normalt. Uroen kan også gjøre seg gjeldene ved at det ikke kan sitte stille, og tilpasse seg situasjonen det er i. Og gjør det det, så er ben/arm/fingre i bevegelse. Hyperaktive barn har også ofte vansker med nattesøvnen, og kan finne på det utrolige mens foreldrene sover..

Impulsivitet, man handler helt uten å tenke seg om. De svare på spørsmål lenge før spørsmålet er ferdig stilt. De tenker lite på konsekvens av handlinger, og gjør ting mest etter lystprinsippet.

Vi kan vel si at AD/HD er det samme som en oppmerksomhetsforstyrrelse med eller uten hyperaktivitet.

Det er utrednings og observasjonsskjemaer som man kan bruke for å kartlegge atferd som kan være grunnlag for diagnostiseringsarbeidet, for det er klart at her handler det ikke om å være litt impulsiv, temmelig aktiv eller å drømme seg bort en gang i blant. Det er intensiteten og hyppigheten av atferden som er avgjørende om man får diagnosen.

Se også mitt svar vedr. ”adhd og motorikk” og gå inn og les mer på foreningens nettside.

Barnehageforum har dessuten en egen artikkel om temaet som du bør lese.

Hei!
Mange bruker ofte begrep som sjenanse når de snakker om sosial angst eller fobi, kanskje fordi dette ikke virker så farlig, litt bagatelliserende og ikke minst mindre stigmatiserende. Man skal være klar over at sosial angst/fobi er en psykiatrisk diagnose som bør behandles av de riktige instanser og ikke av oss pedagoger. Dette er en lidelse som man ofte lykkes i å behandle. Man anslår i da at 1-2 % av barnetallet lider av så stor sjenanse eller sosial angst at det kommer inn under begrepet sosial fobi. En norsk studie viser at 13 % har sosial angst.

Sosial angst blir ofte betegnet som ”den stille tilstand” og den neglisjerte angstforstyrrelsen. Det er helt individuelt hva som utløser eller forårsaker angsten hos den enkelte. Noen sosiale situasjoner er mer angstprovoserende enn andre, og når dere eller PPT ikke klarer å observere tilstanden i barnehagen, så er det heller kanskje ikke der den opptrer. Muligens burde PPT gjort observasjonene i hjemmet. At dette kan variere, og barnet kan opptre ulikt på forskjellige arenaer, kan virke forvirrende og litt ulogisk for oss andre, men man skal også merke seg at personer med sosial angst kan bli sett på som manipulerende og kontrollerende. Mulig er det dette dere tenker versus gutten og foreldrene.

Kjennetegn kan være at de er stille eller keitete i nye situasjoner, de trenger tid til å venne seg til nye mennesker eller oppgaver. Når de trekker seg vekk kan de oppfattes som vrange eller noen som ikke mestrer(undervurdering). Unngåelsesstrategier utvikles raskt. Det mest gjennomgående trekk på barn med sosial angst er lite verbalisering og lite flinke til å delta i samtaler. I barnehagealder blir barna ofte regnet som mindre språkflinke. Følgene av å bli undervurdert, ikke få nok eller riktig tilbakemelding på seg selv, kan gi barnet et dårlig utviklet selvbilde og kan igjen føre til manglende sosial tilhørighet, utagering hjemme for bagateller, mageknip, depresjoner og lignende. Mange barn med sosial angst blir opplevd som viltre og vanskelige å grensesette av personer som barnet opplever som trygge (f.eks foreldre). Har barna vært rolige og flinke i barnehagen, kan de utagere hjemme.

I en gruppe med barn, vil de ofte befinne seg i utkanten, på en huske eller i en sandkasse. De liker ikke fokus på seg selv og noen kan ha vansker med øyekontakt. Særlig jentene kan ha vansker med samtalen. De føler seg ofte ukomfortable i vilter lek. Har barnehagen en god struktur med tydelige forutsigbare voksne og faste rutiner, kan barnet virke veltilpasset. Situasjoner uten tydelig struktur, kan derimot by på problemer. Hvis et barn opplever situasjoner i barnehagen som angstprovoserende, selv om de er trygge, så kan reaksjonene komme først når de er tilbake i et trygt hjem. Hvis foreldrene opplever dette, kan de mene at barnet er uten atferdskontroll, mens barnehagen vil påstå det motsatte. Derfor synes jeg nok at foreldrene skal snakke litt mer med PPT evt med en representant fra BUP som kan sammenfatte opplysningene fra både barnehage og hjem og observasjoner som er tatt begge steder.

Dette tok litt tid å få svart på, men som jeg sa innledningsvis er det ikke mitt fagfelt og jeg måtte derfor innhente stoff.  (Spesialpedagogikk nr 8/o6). Hvis jeg kommer over noe mer interessent, skal jeg prøve å få skrevet noe mer angående temaet. Vi har jo også et annet innlegg om de stille barna på sidene våre.

Lykke til!