Først vil jeg gi deg noen ord av Haldor Skar med på veien:

Se mulighetene i
begrensningene
i stedet for
begrensninger i mulighetene.

Klart det vil bli utfordringer med et bevegelseshemmet barn i en friluftsbarnehage. At barnet muligens også er litt sen i sin kognitive utvikling, behøver imidlertid ikke å bety noe.
Hvis du hadde vært på Haraldvangen en sommer eller på Beito i vintersesongen, og sett hva de får til med de funksjonshemmede barna, t.o.m. med de tyngst bevegelseshemmede, tror jeg du ville forstå at det meste faktisk er mulig. Bevegelse er grunnlaget for deltakelse i de fleste aktiviteter, og fysisk aktivitet kan i seg selv være en kilde til velvære og trivsel. Hos alle mennesker er det slik at kroppen og bevegelsene utvikler seg ved å brukes. Det kan hende at tilbudet i en friluftsbarnehage kan være av større nytte for barnet enn en barnehage som velger å ikke gå ut fordi det er dårlig vær.

Det er imidlertid noen forutsetninger som bør være til stede for at tilbudet skal bli vellykket. Barnehagen må ha en ekstraressurs, slik at dere kan være flere om å ta vare på barnet og til å gi det konkret hjelp. Blir det mye løft, betinger det sterke armer og rygg. Del på jobben!! Jeg setter stor pris på mannfolk i barnehagen. Da blir det tatt i et tak, samt at de ofte har mye å tilføre i en ellers kvinnedominert barnehageverden.
Stedene dere er på, kan ikke være så vanskelig tilgjengelige at mobiliteten blir stoppet helt. Barnet trenger å oppleve mestring, og at det faktisk kan få til noe på egen hånd. Den beste hjelpen dere gir, er hjelp til selvhjelp.
Alle turer eller aktiviteter må tenkes gjennom på forhånd, slik de blir tilrettelagt for den funksjonshemmede. Uansett grad av funksjonshemming finnes det muligheter for kroppslig utfoldelse. Å tilrettelegge, kan også bety at dere har nødvendige hjelpemidler tilgjengelige. Det er faktisk fortsatt slik at spesialhjelpemidler lettere kan skaffes gjennom Hjelpemiddelsentralen til barnehager enn til skoler, og slik vil det kanskje fortsette å være så lenge barnehage er et tilbud, mens skole er en rettighet og en plikt. Det er utrolig mye forskjellig som fins av både vintersportsutstyr, sykler, vogner, gåstativ og lignende. Klær bør dere være ekstra nøye med på vinterstid. Noen barn som f.eks har ryggmargsbrokk vil ha mindre følelser i bena enn andre. Noen vil ha liten evne til å kjenne etter om de fryser eller enda mindre, til å si ifra. Ta en prat med foreldrene om hva slags klær og utstyr barnet bør ha, ulltøy, lag på lag prinsipp, vindtett tøy, store nok sko og dresser osv.

Er barnet inaktivt, må personalet sørge for å legge opp til aktiviteter som barnet kan ha forutsetninger til å være med på og som kan skape nysgjerrighet og lyst. Manglende positive erfaringer kan være årsak til inaktivitet, eller ren bedagelighet som jeg har opplevd en del av bl.a med noen av barna med Downs Syndrom. Disse trenger absolutt den bevegelse de kan få. Personer med funksjonshemninger sitter ofte alt for mye i ro, enda de har like stort behov for fysisk aktivitet som andre. Sørg for at dere har en lavvo med bålplass i nærheten slik at ”opptining” eller rolige aktiviteter, spising, hvile (mange funksjonshemmede trenger oftere pauser enn andre barn) og lignende kan skje der.

En barnhage jeg var i, hadde sin 7. avdeling som friluftsavdeling. Den fungerte utmerket og med enkle materialer hadde de aktiviteter som klatring langs fjell vegg, oppover skråninger, hengekøyer, lianer, smale og breie balansebroer, naturlige kuperte stier å gå på, fine akebakker med forskjellig vanskegrad, hytter og gapahuk, bålplass, naturvev mellom trær osv.  Det var bare mangel på fantasi som gjorde at leken ikke kunne utfolde seg der. Har dere tilgang på vann, er jo mulighetene enda større.
Vær oppmerksomme på at bevegelseshemmede har et annet tempo, og derfor fort mister tak i sine lekekamerater og skifter av tema i leken. Bruker barnet for mye ressurser på å komme seg fra et sted til et annet, vil det ikke være så aktivt i selve leken. En konsekvens er at det velger å bli der det er, og derved miste læring gjennom ny erfaring. Det er viktig at barnet kan delta aktivt og ikke bare bli en tilskuer.
Idrettsforeninger og departement har utgitt div. materiell på forslag til leker, ballspill, utstyr og lignende til aktiviteter for funksjonshemmede. Kanskje foreldrene også kan ha innspill både i forhold til tilrettelegging og konkrete aktiviteter. De har jo tross alt søkt barnet sitt inn i akkurat denne barnehagen, og har sikkert en mening med det.

Jeg vet ikke om dette var presist nok svar på ditt spørsmål, men jeg har i hvert fall prøvd å reflektere litt rundt temaet, og så får du bare fortsette…..

Hei!
Her er det nok snakk om en gutt med både strek vilje og hissig temperament. At han er en god leker beroliger meg litt. Også det at han faktisk har venner. Det kan komme både av at han har mye å tilbringe leken og samværet, men også at de egentlig er litt redd ham og at han nærmest truer dem til vennskap. Vi ser jo ofte at de verste ”pøblene” har sine disipler. Hva slags barn er det som gjerne vil være sammen med ham?

Gråt og skriking skal verken barna eller de voksne la seg skremme av. Vend dere bort og gi så lite oppmerksomhet som mulig på denne atferden, så langt det ikke går ut over andre barn eller at dere virkelig ser at det er grunn for til gråten. I samtaler med han når han er rolig, kan dere snakke litt om hvordan han oppfører seg og hva som er akseptabelt og ikke. For eksempel dette med å slå og hva slags regler barnehagen har på å dele. Dramatiser gjerne episoder i samlingsstund. Det er kanskje lettere for ham å se seg selv utenfra. Når det gjelder eksemplet med pålegget på maten, så tror jeg jeg ville ha løst det med at han fysisk måtte ta det han ville ha på selv. Ikke spør vil du ha dette eller hint, men legg det foran ham og si; vær så god å forsyn deg, og lær ham å smøre selv.

Dere skal samarbeide med foreldrene, men å spørre dem om han er bortskjemt fikk dem vel til å gå i forsvar, tenker jeg. Vi har vel alle en liten vegring for å innrømme at vi ikke har lykkes med barneoppdragelsen. Dere får sikkert litt ut av å se på situasjonen og samspillet foreldre barn under henting og bringing, samt på tilstelninger i barnehagen. Kanskje foreldrene trenger litt veiledning også. Hvis PPT har muligheter, kan kanskje de hjelpe dere og dem gjennom observasjon med påfølgende rådgivning.

Lykke til!