Det finnes kanskje like mange meninger om barn, påkledning og temperaturgrenser for utelek, som det finnes foreldre. Det finnes ingen absolutte retningslinjer man kan lene seg på som barnehagestyrer om dette temaet. Grunnen er nok at det er så mange forskjellige faktorer som spiller inn når man skal vurdere om barn kan være ut i kaldt vintervær.

Risikoen for nedkjøling og frostskader er avhengig av mange ting. Alder på barna, hvor mange minusgrader, vindforhold, klær og utstyr, aktiviteter ute og uteområdets beliggenhet og miljø er noen faktorer som spiller inn i vurderingen.

Det viktigste å tenke over når barna skal ut vinterstid, er at de er kledd etter forholdene, og at de ikke er/blir våte. Dessuten har vindforholdene mye å si. Jo mer vind jo mer øker faren for nedkjøling og frostskader.

En naturbarnehage, der barna er kledd riktig fra innerst til ytterst, og ansatte forløpende skifter våte sokker/sko og votter, og annet vått tøy, og der barna har en varmekilde og et tilholdssted ly av vind (som en lavvo eller lignende), takler mer lek ute i kaldt vær, enn barn i tradisjonelle barnehager der noen av barna bruker vanlige strømpebukser, cherrox og parkdresser som lett blir gjennomvåte.

Man skal huske på at risikoen for frostskader og nedkjøling er større for barn enn voksne, fordi de har mindre underhudsfett til isolasjon, lave energireserver og større kroppsflate i forhold til vekt, og dermed har større varmetap.
Vindtette og varmeisolerende klær vil holde på et tykt luftlag inntil kroppen og dermed holde på varmen. Våte klær og fottøy mister mye av isoleringsevnen og varmetapet kan nesten bli like stort som om huden var bar. Barn mister mye varme gjennom hodet, så det er viktig å dekke hodet for å beskytte dem mot kulden.

Dersom dette temaet til stadighet diskuteres i foreldregruppe og blant de ansatte, vil jeg foreslå at styrer, og eventuelt hele personalgruppen lager egne retningslinjer på hva som er fornuftig og som alle følger.

Jeg synes at en generell regel om at barnehager ikke bør ha de minste barna (under 3 år) ute når det er under 10 minusgrader er fornuftig. Klare regler gir lite rom for diskusjon hos foreldre og ansatte, og man kan si at utfra en totalvurdering har barnehagen bestemt seg for dette. Dette er greit for alle, også de ansatte, og forholde seg til.

De store barna (4-5 åringene) kan kanskje være uten 1/2-1 time dersom det er varmere enn 15 minusgrader, og det ikke er vind, og de har gode og vindtette vinterklær. Store barn kan lettere holde seg i bevegelse og si ifra om de blir kalde. Ansatte må allikevel være mer årvåkne enn ellers i forhold til om noen av barna blir kalde, våte eller er passive. Barna bør kunne få gå inn når de ønsker det.

Ved mye vind bør barna holdes inne også ved høyere temperaturer, og man må bruke sunn fornuft i vurderinger fra dag til dag.

Frisk luft er godt for alle, og fysisk lek ute er en nødvendig del av barnehagehverdagen. De fleste steder i Norge er det heldigvis få dager i løpet av året det er så kaldt at det er nødvendig å holde barna inne hele dagen.

Jeg kan forstå at man kan bli litt forvirret med tanke på hva som er rikitg bruk av solkrem for barn. Det står av og til motstridende råd om hva som er riktig bruk av solkrem i aviser og andre steder.

Om sommeren er barn mye ute og mye i solen, og man må beskytte dem mot å bli solbrente. Det aller beste er nok å bruke lett og lyst bomullstøy som dekker huden, spesielt gjelder det de minste barna. Solhatt er også nødvendig, og beskytter både ansikt og hodebunn mot solbrenthet, og også mot overoppheting.

Når det gjelder bruk av solkrem, bør man bruke dette hos barn over ett år, selv om det ikke beskytter mot alle slags "farer" for mye sol kan innebære.

Bruk høy faktor på barna, og trapp ned etterhvert, men ikke under faktor 12-15. En T-skjorte og andre lette klær beskytter betraktelig bedre mot solen og kreftfare.

I barnehagen bør man tilrettelegge for lek i skyggen, noe barna oftest også foretrekker. For de minste bør man ha spise/sovetid slik at de unngår for mye sol mellom 11 og 14 sommerstid. Barn under ett år bør heller dekkes til med klær og oppholde seg mest muligi skyggen fremfor å bruke solkrem, selv om de bør smøres de gangene de oppholder seg i direkte sol. Barn under 6 måneder bør ikke bruke solkrem, men holdes i skyggen. De aller minste kan lett bli overopphetet i solen en sommerdag.

Husk også at man bør kjøpe nye solkremer hvert år. De kan holde seg lenger enn en sesong om kremene oppbevares mørkt og kjølig, men det gjør man jo sjelden med solkremer, så det er best å bytte hvert år.

Lykke til med solfylt sommer! Husk også at barna trenger mye vann som tørstedrikk i varmt vær.

Du kan se av tidligere svar på lignende spørsmål at hovedregelen er at barnehageansatte ikke skal opptre som helsepersonell og kan heller ikke gi medisiner eller behandling av barna.

Det er ytterst sjelden at barn trenger medisinsk oppfølging eller medisinering i løpet av en dag. I så fall er nok enten barna så syke at de ikke skal være i barnehagen (som f.eks. ved spørsmål om hodepinetabletter), eller de må ha ekstra ressurser fra helsetjenesten i kommunen. Som regel holder det med at foreldrene medisinerer barna før og etter barnehagens åpningstid. Noen unntak finnes, for eksempel noen typer astmamedisin.

Barnehagepersonalet kan reservere seg mot å gi noen medisiner i det hele tatt, men dersom det inngås en avtale med foreldre om inhalasjon av astmamedisin, og personalet føler seg komfortable med dette, kunne man kanskje gjøre unntak for dette. Det viktigste er at personalet kontakter foreldrene så snart man synes barnet er verre eller tilstanden er forandret.

Ifølge helsetilsynet bør ikke personalet gi medisiner til barna i det hele tatt.

Hodepinetabletter, eksemkrem og øyesalve synes jeg er foreldrenes ansvar, og ikke nødvendig at blir gitt i barnehagen.

Dere bør ha en restriktiv linje mht medisinering av barn, og dersom det blir et problem for foreldrene å godta enkelte unntak dere måtte gjøre, er det bedre å avvise all medisinering enn å etterkomme foreldrenes ønsker om å gi medisiner. Paracet og annen medisin som finnes i førstehjelpsskapet bør også kun gis i akuttsituasjoner (feberkramper eller spesielle situasjoner), og man bør alltid ringe foreldre før noe som helst gis barna, med mindre det er helt akutt). Barn med feber kan godt vente til foreldrene kommer før de får medisin, så lenge de skjermes, gis mye drikke, har lite klær på og oppholder seg i et kjølig rom.

Dersom det skulle oppstå en feilmedisinering, eller personalet ikke oppfatter endring i barnets tilstand (oppgaver for helsepersonell), kan man fort havne i en situasjon der fortvilte foreldre setter barnehagen i ansvar for situasjonen. Medisinering er strengt tatt ikke barnehagens oppgave. Man kan eventuelt koble inn helsetjenesten i kommunen, dersom barn med spesielle behov trenger medisinsk oppfølging i løpet av en dag for å fungere i hverdagen.

Fint at dere utarbeider felles regler for hele personalgruppa.

Det finnes ingen "lover" eller skriftlige retningslinjer foreldrene er pålagt å holde seg til når det gjelder hvor lenge barna skal være hjemme etter feberepisoder.

Det som dere imidlertid kan ta opp med foreldrene (enten direkte, i skriftlig informasjon til alle, eller på foreldremøte) er at dere er opptatt av at barnehagen gjør alt for å holde sykefraværet nede hos ansatte, og at dere sterkt oppfordrer alle til å holde barna hjemme til de har blitt friske. Foreldrene kan ikke vite om barna er friske før de har hatt en dag uten symptomer hjemme (i dette tilfellet feber). Dette er jo selvsagt også best for barnet det gjelder. Det tar oftest lenger tid å bli frisk for barnet dersom det kommer tilbake til full aktivitet i barnehagen for tidlig. Man skal ta hensyn, og la barnet ta det med ro når det er sykt. 

Jeg synes dere bør ha nok gode poenger til at foreldrene skal respektere denne "regelen", og håper dere får et godt foreldresamarbeid, og forståelse hos foreldrene det gjelder.

Hei
Feber er som du sikkert vet ikke en sykdom i seg selv, men et symptom, som regel på en akutt infeksjon, vanligvis virus.

Jeg har ikke funnet skriftlige offisielle retningslinjer på at barn skal holdes hjemme en feberfri dag etter episoder med feber. Imidlertid er det sunn fornuft å ha en dag hjemme etter en periode med feber, da barna ofte kan være feberfrie på morgenen, men få feber utover dagen. Dessuten tar det litt tid å få tilbake normalt tempo og normal almenntilstand etter en akutt infeksjon. Jeg skal lete litt mer blant offisielle skriv og veiledere, og sende deg hvis jeg finner skriftlig informasjon om dette. Jeg synes dette eventuelt kan tas opp på foreldremøtene, eller at dere i personalgruppen blir enige om hvordan dere best kan informere foreldre om barnehagens synspunkt.

Her er utdrag fra begrunnelsene, hentet fra brevet fra dem. Hele brevet fra departementet ligger vedlagt, hvis du vil lese nærmere om begrunnelsen og hvilke vurderinger som ligger til grunn.

Sitater fra brevet
For at helsepersonell skal kunne gi opplysninger om et barns hiv-smitte til barnehagepersonale uten de foresattes samtykke, kreves det følgelig uttrykkelig hjemmel i lov eller forskrift.

Etter departementets vurdering gir ikke unntaksbestemmelsen i smittevernloven § 2-2 grunnlag for at en lege rutinemessig kan utlevere opplysninger om barns hiv-smitte til en barnehage. Kun i helt spesielle tilfeller vil en lege kunne gjøre unntak fra taushetsplikten på dette grunnlag. For ansatte og de andre barna i barnehagen vil faren for smitte som regel være for lite overhengende til at bestemmelsen kan benyttes. I praksis skjer hiv-smitte stort sett kun ved ubeskyttet sex og ved bruk av urene sprøyter. Sykdommen smitter ikke ved normalt sosialt samvær og under vanlig lek.

Bestemmelsen i barnehageloven § 23 gir ikke uttrykkelig hjemmel for å gjøre unntak fra taushetsplikten etter helsepersonell oven § 21. Det er et krav i barnehageloven at de foresatte skal gi barnehagen opplysninger om barnets helse og opplysninger om helseforhold som krever særskilt tilrettelegging for barnet, f.eks. opplysninger om allergi og astma. Bestemmelsen gjelder derfor kun opplysninger som barnehagens personale trenger for de skal kunne ivareta forhold av betydning for barnets helse. Bestemmelsen tar ikke sikte på å regulere forhold av betydning for personalets eller andre barns helse, herunder smittevern.

Helse- og  omsorgsdepartementets vurdering

Etter departementets vurdering foreligger det ingen generell hjemmel for at barnehagepersonale har krav på å få opplyst om et barn er hiv-positivt.

Slike sensitive opplysinger er underlagt taushetsplikt, og det kreves klar hjemmel for unntak fra denne. Det oppfordres imidlertid til at de foresatte frivillig skal gi opplysinger om barnets helsetilstand til barnehagen gjennom kravet til helseerklæring i barnehageloven § 23. I de fleste tilfeller vil de foresatte selv ønske å opplyse om slike sykdomsforhold, men de har altså ingen plikt til å gjøre dette.

Barnehagen bør uansett ha gode rutiner for smittevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager § 17 ovenfor. I forhold til sykdommer som smitter gjennom blod er det ikke nødvendig å innføre særlige tiltak med unntak av at blødende sår og nese blødninger ikke bør stelles uten engangshansker.