Logg inn:
Ekspertpanel
Barnehagejuss
Still spørsmål
Skriv ditt spørsmål og trykk send
 
Midlertidig ansettelse?

Vi er en liten barnehage som i dag har åpent 3dg i uka - men skal utvide til fulltidsbarnehage høsten 2011. I forholdt til antall søkere - ser det svært lovende ut! Vi er likevel noe mer bekymret for neste barnehageår, da vi har hele 8 barn som skal begynne på skole. Når vi da skal søke etter folk, kan vi da ansette en av assistentene i en midlertidig stilling for et år - og skrive med mulighet for fast stilling etter dette? Hva sier lovverket?

SVAR:

Det klare utgangspunkt etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakeren skal ansettes i fast og tidsubestemt stilling. Det er likevel slik at det ved en barnehage og andre arbeidsplasser er behov for midlertidige ansettelse over et begrenset tidsrom. Adgangen til å ansette en assistent midlertidig er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven § 14-9, noe som innebærer at det ikke er adgang til å inngå bindene avtaler om midlertidige ansettelse ut over dette. Loven gir blant annet adgang til å ansette assistenter midlertidig i vikariater, ved praksis og gjennom arbeidstiltak gjennom NAV.  

Den aktuelle del av bestemmelsen i dette tilfelle knytter seg til midlertidig ansettelse etter § 14-9 bokstav a). Etter denne er det adgang til å ansette en assistent i midlertidig stilling når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten

Spørsmålet blir etter dette om barnehagens behov for avklaring av antall barn i 2012 kan anses å falle inn under bestemmelsen. Etter sin ordlyd kan det virke som om det er et vilkår for midlertidig ansettelse at den jobben assistenten skal tre inn i skiller seg fra det andre ansatte i barnehagen utfører. Det er ikke tilfelle. Det avgjørende ved bestemmelsen er arbeidets karakter. Et typisk eksempel er assistenten som blir ansatt i perioden et barn med særskilt behov går i barnehagen.Det er antatt at generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang i en bedrift eller generell usikkerhet knyttet til fremtidig behov for arbeidskraft ikke tillater midlertidig ansettelse. I praksis løses dette ved at bedriften bekjentgjør at den skal utrede mulighetene for å opprette en bestemt, fast stilling. Det ansettes da en person i en midlertidig stilling frem til forholdet er avklart. Hvor lenge vedkommende kan stå i en slik stilling vil måtte vurderes konkret. I rettspraksis er et 6 måneder engasjement vurdert ikke i strid med loven.

Ansettelse i midlertidig stilling?
Vi er en liten barnehage som i dag har åpent 3dg i uka - men skal utvide til fulltidsbarnehage høsten 2011. I forholdt til antall søkere - ser det svært lovende ut! Vi er likevel noe mer bekymret for neste barnehageår, da vi har hele 8 barn som skal begynne på skole. Når vi da skal søke etter folk, kan vi da ansette en av assistentene i en midlertidig stilling for et år - og skrive med mulighet for fast stilling etter dette? Hva sier lovverket?
SVAR:
Det klare utgangspunkt etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakeren skal ansettes i fast og tidsubestemt stilling. Det er likevel slik at det ved en barnehage og andre arbeidsplasser er behov for midlertidige ansettelse over et begrenset tidsrom. Adgangen til å ansette en assistent midlertidig er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven § 14-9, noe som innebærer at det ikke er adgang til å inngå bindene avtaler om midlertidige ansettelse ut over dette. Loven gir blant annet adgang til å ansette assistenter midlertidig i vikariater, ved praksis og gjennom arbeidstiltak gjennom NAV.  

Den aktuelle del av bestemmelsen i dette tilfelle knytter seg til midlertidig ansettelse etter § 14-9 bokstav a). Etter denne er det adgang til å ansette en assistent i midlertidig stilling når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten

Spørsmålet blir etter dette om barnehagens behov for avklaring av antall barn i 2012 kan anses å falle inn under bestemmelsen. Etter sin ordlyd kan det virke som om det er et vilkår for midlertidig ansettelse at den jobben assistenten skal tre inn i skiller seg fra det andre ansatte i barnehagen utfører. Det er ikke tilfelle. Det avgjørende ved bestemmelsen er arbeidets karakter. Et typisk eksempel er assistenten som blir ansatt i perioden et barn med særskilt behov går i barnehagen.

Det er antatt at generelle eller jevne variasjoner i ordretilgang i en bedrift eller generell usikkerhet knyttet til fremtidig behov for arbeidskraft ikke tillater midlertidig ansettelse. I praksis løses dette ved at bedriften bekjentgjør at den skal utrede mulighetene for å opprette en bestemt, fast stilling. Det ansettes da en person i en midlertidig stilling frem til forholdet er avklart. Hvor lenge vedkommende kan stå i en slik stilling vil måtte vurderes konkret. I rettspraksis er et 6 måneder engasjement vurdert ikke i strid med loven.

Barn som kommer alene til barnehagen
Har foreldre lov til å sende barna alene til barnehagen eller plikter de å følge dem? 
SVAR:
Foreldre har ansvaret for barna frem til de når frem i barnehagen og plikter å påse at de kommer frem på en trygg måte. Hvordan de organiserer dette er deres ansvar og må vurderes ut fra de konkrete forhold. Det vil i mange tilfeller kunne være helt ok at barnet selv tar seg frem til barnehagen, tar følge med søsken eller andre. Det at et barn ikke blir fulgt til barnehagen kan likevel indikere et underliggende problem ved omsorgen av barnet og danne grunnlag for en forsiktig undersøkende avklaring fra barnehagens ansatte. 
Studenter i barnehagen og anonymisering av informasjon
Hvilke retningslinjer gjelder for hvilken informasjon studenter som skriver oppgave skal ha tilgang på ? Er det barnehagens ansvar å sikre anonymisering og kvalitetssikring av informasjonen ?
SVAR:
Det klare utgangspunktet må her være at barnehagen ikke har anledning til å gi ut taushetsbelagt informasjon til studenter. Barnehagen plikter å sikre at uvedkommende ikek får tilgang på personopplysninger og sensitiv informasjon.
Barnehageloven § 20 henviser til de generelle bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13. I dette ligger det en plikt i å hindre spredning av opplysninger som kan spores tilbake til den enkelte eller en begrenset gruppe personer. Dette gjelder dog ikke alminnelig kjente opplysninger og grunnleggende forhold, som navn, adresse, fødselsdato, statsborgerskap, med mindre dette kan knyttes opp mot forhold som er underlagt særlig taushetsplikt, særlig barnevernstiltak, men også helseopplysninger, mottak av stønader osv.
Dersom foreldre gir sitt samtykke, vil barnehagen lang på vei fritas for sitt ansvar. Slik samtykke skal da være informert, slik at foreldrene er kjent med hvilke opplysninger som gis ut og hva de skal brukes til. Studentene vil da få et selvstendig ansvar om bruk av opplysningene og sikre at de ikke videreformidles til uvedkommende.    

Har betalt for mye i matpenger
Foreldre i to kommunale barnehager har betalt kr 500 pr måned i matpenger. Dette har vist seg å være alt for mye og kommunen har vedtatt at overskuddet på i overkant av kr 100.000 skal tilbakeføres til barnehagen som frie midler. Hva sier regelverket om dette.
SVAR:
Barnehagene blir i hovedsak finansiert gjennom statlige øremerkede tilskudd, frie midler fra kommunene og foreldrebetaling. Foreldrebetalingene er begrenset til en fastpris fastsatt av Stortinget. Etter forskrift om foreldreinnbetaling kan barnehagen innkreve matpenger i tillegg til maksimalprisen.
Barnehagene har ikke anledning til å kreve mer penger enn det som faktisk brukes til måltidene. Matpengene kan, ut over utgifter til mat, brukes til å dekke utgifter til en matansvarlig samt innkjøp av oppvaskmidler, kluter osv. Selvkostprinsippet innebærer at det beregnes en snittkostnad på alle barn - uavhengig av hva de faktisk spiser. Ofte vil imidlertid barnehagen avtale redusert matpenger for barn som har med egen mat, for eksempel på småbarnsavdelinger hvor barna har med egen grøt.
Kommunen har altså ikke anledning til å omgjøre matpengene til frie midler, som deretter benyttes til andre formål.
I og med at avviket er så vidt stort som her mener jeg det er mest riktig at pengene stilles til disposisjon til de foreldre som har betalt dem inn. I dette tilfelle kan det også avtales reduksjon i neste års matpenger. I et liknende tilfelle besluttet foreldreutvalget at de overskytende midlene skulle gå til en relevant investering i barnehagen, da en italiensk utendørs pizzaovn som barn, foreldre og ansatte senere har hatt glede av.

siste artikler (9)
Kvaliteten i barnehagen har kommet i skyggen av krav til effektivitet.
Kan ansatte ta med seg barn hjem hvis de ikke blir hentet?
Mer en 13% av landets 13 000 barnehageledere (styrere og pedagogisk ledere) arbeider uten førskolelærerutdanning
Har ansatte lov til å ta med barna i barnehagen hjem til egen bolig, for eksempel om det oppstår særlige situasjoner i barnehagetiden eller foreldre ikke henter barna sine?
Hvilke kostnader kan private barnehager få dekket? Og hvilken adgang har kommunene til å avkorte tilskuddet?
Les hva barnehageloven sier om rett til barnehageplass.
Her problematiseres aspekter ved den nye formålsparagrafen.
Vår juridiske veileder, Advokat Bjørn Zwilgmeyer, skriver her om jussen rundt skilte foreldre og henting av barn.
STRAY VYRJE & Co

Barnehageforum tilbyr gjennom samarbeid med STRAY VYRJE & Co DA Advokatfirma et utvidet tilbud på juridisk veiledning. Advokatene i STRAY VYRJE vil presentere ulike case og problemstillinger relatert til barnehagen og gi en juridisk vurdering på en rekke relevante områder i forhold til barnehagedrift.

STRAY VYRJE tilbyr advokattjenester til næringsdrivende og privatpersoner. Vi tilbyr effektiv juridisk rådgiving med fokus på personlig oppfølging. Advokatene i STRAY VYRJE har en bred juridisk bakgrunn og tilbyr veiledning innen de fleste rettsområder som springer ut av drift av barnehage, arbeid i barnehage og de særlige rettigheter og plikter som barnehager operer under
1 Advokat Marie-Louise Holmstedt har arbeidet som advokat siden 1990 med spesialområdet innen barnevern og personlig rettigheter. Hun er redaktør for dokumentsamlingen Barnevern 2009-2011.
1 Advokat Magnus Stray Vyrje har advokaterfaring siden 1990 og arbeider innen de fleste forretningsjuridiske områder med spesialområde innenfor selskapsrett, IKT- og immaterialrett (IPR).
1 Advokat Gro S. Mår har arbeidet som advokat siden 1985 og har særskilt kompetanse innen erstatnings- og forsikringsretten, herunder yrkesskade og personskade. Hun arbeider også med trygderett og arbeidsrett.
1 Advokat Bjørn Ludvig Zwilgmeyer har erfaring som advokat fra 2004 og arbeider innenfor de fleste forretningsjuridiske områder og har god kompetanse innenfor personvern, arbeidsrett og erstatningsrett.
STRAYVYRJE vil holde brukere av barnehageforum oppdatert på aktuelle juridiske problemstillinger gjennom artikler og FAQ på www.barnehageforum.no og inviterer alle med spesifikke rettslige problemstillinger også å ta kontakt for bistand basert på faste satser og timepriser. Ved første henvendelse med en enkel avklaring per e-post vil STRAYVYRJE legge til grunn en fast sats på kroner 650,- pluss mva. Dersom det er behov for ytterligere arbeid, vil vi legge til grunn en fast sats på kroner 1950,- pluss mva. Ved andre type oppdrag og øvrig arbeid legges til grunn en benefisert timesats til barnehageforums medlemmer på kroner 1300,- pluss mva.
 
ekspertsvar -
artikkel arkiv -