En labyrint i nærmiljøet var utgangspunktet. Men Labyrint er også en populær tv-serie for barn. Prosjektet i Iladalen barnehage ble en barnestyrt reise fra ett kulturfenomen til et annet.

Høsten 2015 ble alle avdelinger og baser i Ilabekken barnehager i Trondheim utfordret på et omfattende prosjektarbeid. Fokus på eget nærmiljø var veiledende tema for prosjektet, og barn og voksne i en gruppe 3-åringer valgte en steinlabyrint i Ilaparken som utgangspunkt.

 

Hva ville dere?

Vi hadde en formening om at labyrinten skulle representere undring og forvirring for barna, og at den samtidig var lett tilgjengelig for hyppige besøk av en gruppe kortbente 3-åringer. Før prosjektet hadde vi gått til innkjøp av et action-kamera, et slikt som man fester på hodet, og tenkte at dette ville være et medium som på et godt vis skulle vise barneblikket i praksis. De som ville, fikk kameraet festet med en hodestropp og fikk prøve det ut. Vi la ingen andre føringer enn at barna i all hovedsak skulle oppholde seg i selve labyrinten, men vi hadde en idé om at vi sammen skulle fordype oss i labyrinten som en kulturell signatur i nærområdet. 15 minutter ut i prosjektet oppdaget vi imidlertid at barna allerede var i ferd med å reformere den opprinnelige idéen, forteller Geir Valøen og Trine Evensen, som var ansvarlige for prosjektet.

 

Hva gjorde dere?

Fra noen minutter med formålsløs lek i labyrinten, så vi at leken tok en annen form. Barnet med kameraet gjorde med ett robotbevegelser og jaget entusiastiske barn rundt i labyrinten. ”Taurus kommer”, ropte jenta med kameraet.

Vi voksne var ukjent med begrepet Taurus, og måtte spørre barna hvem Taurus var. Barna fortalte oss entusiastisk at Taurus var en kjempehøy robot som slimer barn på barne-tv. Leken fortsatte, mens vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere.

Fram mot neste prosjektdag søker vi informasjon om denne Taurus som skapte så stor glede, spenning og forventning i gruppa. Vi fant ut at figuren var én av flere roboter som figurerer i en serie ved navn Labyrint på nrk super. Neste prosjektonsdag viser vi filmen fra forrige ukes lek i parken. Vi forsøkte å finne ut hva barna la i begrepet labyrint, men skjønte umiddelbart at de ikke var så interessert i labyrinten som kulturfenomen. Deres tilknytning til temaet var derimot vel forankret i opplevelsen av tv-serien.

Som pedagoger kjente vi nok at vår opprinnelige tanke rundt prosjektet ble en smule devaluert. Og det er nettopp i skjæringspunktet mellom pedagogens forutinntatthet og barnas fritenkning at vi voksne skal hente kunnskap om oss selv og barnet. Det vi i utgangspunktet anså å være en god læringsarena for 3-åringene, ble umiddelbart omdefinert av barnegruppa. Vi lot derfor vår opprinnelige prosjektskisse hvile, og lot barna lose oss videre på ferden, sier Geir Valøen.

 

Utforsking

Hva er egentlig en labyrint? I andre besøk til labyrinten, tok gruppa med seg tegneblokker og tegneredskaper som kullstift, tusj, og fargeblyanter – for å forsøke å visualisere labyrinten som objekt.

Vi utfordret barna til å rusle rundt i labyrinten med tegneblokka, for slik å sanse former og farger. I arbeidet med å visualisere labyrinten så vi at flere av barna fokuserte på selve helheten, og beskrev labyrinten i spiralform. Andre barn dreide fokus mot steinene, og forsøkte å tegne disse hver for seg. Vi oppdaget samtidig at barna ofte valgte brunt papir og kullstift for å gjengi fargene i labyrinten.

Tilbake i barnehagen fikk to av barna prøve å gjenskape labyrinten i leireform. Deres sterke forhold til tv-serien hjalp dem i bevisstgjøringsprosessen. og de ville derfor utvide prosjektet ved å gjenskape figurene fra tv-serien, og lage rollespill av det hele. På denne måten jobbet vi videre med labyrinten på ulike vis, med ulike materialer og med ulike innfallsvinkler.

 

Hva lærte dere?

Med så forskjellige innfallsvinkler og aktiviteter lærte og erfarte barna en masse. Vi var innom alle fagområdene! Bare for å nevne noe, så mener vi at barna videreutviklet sin begrepsforståelse, de fikk reflektere rundt labyrintens relevans til begrepene kultur, kunst og estetikk, og de fikk uteopplevelser og muligheter for grovmotorisk lek i labyrinten. De ble også oppmuntret til å bruke fantasien, utvikle sin kreative tenkning og skaperglede, og de fikk kjennskap til nærmiljøet. Og ikke minst fikk de erfaringer knyttet til fagområdet "Antall, rom og form", gjennom å telle labyrintsteinene og utforske rom og form gjennom vandring i labyrinten, og de ble bevisstgjort på form, størrelse labyrintens mønster blant annet gjennom tegneoppgaver.

Når det gjelder oss voksne, så lærte vi også mye! Tv-serien er nok myntet på litt større barn, og det å skulle forsvare «Labyrint» som en ren læringsplattform for 3-åringer er utfordrende. Men serien benytter seg av de klassiske virkemidlene som spenningsoppbyggende musikk, mange visuelle effekter, roboter og gale vitenskapsmenn. Så det har vært fascinerende og lærerikt å delta på barnas kreative reise, og bli guidet rundt i ukjent landskap. I prosjekt bidro barna til å gjøre oss pedagoger bedre, og utfordret fastlåste pedagogiske tankesett. De har begått kreativt nybrottsarbeid i måten å omdefinere det vi voksne har satt som premisser, og brettet til side de velplasserte skylappene, sier Geir Valøen og Trine Evensen.