Denne artikkelen vier jeg til alle der ute som har opplevd det store spenningsfeltet som finnes i daglige omsorgsrelasjoner med og mellom små, enestående mennesker.

Temaet er omsorg, og spesielt kvaliteten i omsorgsrelasjonene mellom de ansatte i barnehagene og barna.

  vi kan være en del av og ulike arbeidsmåter vi kan tilegne oss for å jobbe mer bevisst med kvaliteten i omsorgsrelasjonene. La meg begynne med en opplevelse. Den opplevelsen som gav denne artikkelen en overskrift.

  I tillegg nærmer eksamen seg. Jeg revner snart! Ikke ti ville hester skal få meg til å ta inn flere barn i denne barnehagen. Full dekning får vente.”

  Innhold og kvalitet er mye omtalte begreper i dagens offentlige debatt om barnehager. Men etter min oppfatning er omsorg lite diskutert som et sammenfattende element med disse begrepene. Lar vi oss blende av store ord om fag, læring og kompetanse? Er omsorg gammeldags? Eller er vi blitt så profesjonelle at omsorgen bare ligger under huden på oss, og at den ikke lenger trengs å bli diskutert i en faglig kontekst?

Borte i graset ligg Fatima på eit teppe. Ho ligg ikkje aleine. For trafikken til og frå teppet er jamn. Fyrst kjem Ebba, deretter Osman. Så kjem June og Iver. Dei dumpar ned i fanget hennar, kosar litt og fyk vidare. Eg går nærmare for å lytte; kva er det ho fortel dei? Det einaste eg høyrer er ei dova humle som susar i graset. Eit ordlaust stryk over håret. Eit pust i bakken. Nærleik.”  

Fotnoter:

[i] ”Foucault (1972) understood discourse as body of thinking and writing that used shared language for talking about topic, shared concepts for understanding it and shared methodes for examining it.” (Mac Naughton, 2005:20.

[ii] Jeg har gleden av å dele hverdagen med mine helt enestående kolleger. Retter i den forbindelse en stor takk til Mari, Maria, Sylvia, Rannveig og Ida for en utrolig innsats i arbeidet med å skape kvalitetsfylte omsorgsrelasjoner. Takk også til barna for omsorgen de deler med oss, og for at hver og en av dem er unike deltakere i et sterkt og skjørt demokrati.

[iii] ”Det er refleksjonen som danner grunnlaget for utviklingen av arbeidet, og en reflekterende holdning til praksis forutsetter et verktøy. Pedagogisk dokuentasjon er et slikt verktøy.” (Åberg og Taguchi 2006:22).

[iv] I denne sammenheng mener jeg omsorg, som i at omsorgsbegrepet blir diskutert eksplisitt som et begrep med egenverdi.

[v] Jeg er kjent med at flere av Barnehagefolks lesere kan være forfattere av artikler, innlegg, eller fagbøker om nettopp omsorg. Min hensikt er ikke å underkjenne de som har bidratt til å belyse omsorgsbegrepet, men snarere å sette fokus på hvilke elementer av barnehagens innhold som har vært mest fremtredende i den pågående samfunnsdebatten.

Litteratur:

Bfd, 2007. Rammeplan for barnehagen. Rundskriv Q-0903 B. Oslo: Barne- og familiedepartementet.

Bjerkestrand, Mimi og Turi Pålerud (red.), 2007. Førskolelæreren i den nye barnehagen – fag og politikk.
Oslo: Fagbokforlaget.

Kalmèr, Solheim, Strømme og Sørlundsengen, 2007. ”Du passer jo like godt på de barna du ikke elsker”.
 Eksamensoppgave, Språk makt og barnehagepolitikk. Førskolelærerutdanningen, HiO. Ikke publisert.

KD, 2007. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Mac Naughton, Glenda, 2005. Doing foucault in early childhood studies. Great Britain: Routledge

Solheim, Morten, 2008. Midlertidig barndom. Debattinnlegg. Oslo: Aften

St.meld. nr. 16, 2006-2007. ...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

SØF-Rapport 04/06, 2006. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighetsstimulerende førskoletiltak
Trondheim: SØF AS.

Ulla, Bente, 2007. Omsorg, makt og barndommar. Rekonseptualiseringar av omsorg gjennom feministiske poststrukturalistiske tilnærmingar. Masterstudiet i barnehagepedagogikk, Høgskolen i Oslo. Ikke publ. utgave.

Åberg, Ann og Hillevi Lenz Taguchi, 2006. Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget AS