Logg inn:
Debatten om ABf - profesjonsutvikling og innovasjonsarbeid
Margot Ekren og Kristin Tverberg   28.01.09
ABf-modellen gir ringvirkninger som er i ferd med å spre seg på hele barnehageområdet.
”Den som har begge beina på jorda står stille ” fastslo Tor Åge Bringsværd for 30 år siden.

Endringer og nybrottsarbeid møter gjerne motbør og skepsis, samtidig som det gir grobunn for nødvendig kritisk argumentasjon og konstruktiv nytenkning. Innenfor det pedagogiske området er dette velkjente fenomen. Som aktør i et prosjekt som prøver ut en alternativ utdanning til førskolelærere; Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ABf – ønsker vi å bidra med en konstruktiv meningsutveksling. Det har i tidligere artikler i Barnehagefolk kommet fram ulike meninger om denne studiemodellen, og som deltakere ønsker vi å dele våre erfaringer og komme med noen synspunkter.

Alle bydelene i Oslo er nå involvert i ABf-prosjektet med å gi assistenter i barnehagene utdanning som førskolelærere ved HiO samtidig som de utfører sitt daglige arbeid i barnehage. Bydel Bjerke har 11 assistenter i 7 barnehager som utdannes til førskolelærere på denne måten.

Når HiO står faglig ansvarlig for en utdanningsmodell som ABf, bygges det på mange års erfaring med bl.a. etter- og videreutdanning av assistenter og pedagoger (Kompass og Komped). Vi tenker også at det ligger en erkjennelse av et behov for fornying av profesjonsutdanningen som et viktig insentiv.

Vi vil nevne noen forhold ved ABf-modellen slik den framstår for deltakerne på bydelsnivå, og vise noen av de ringvirkningene som er i ferd med å spre seg på hele barnehageområdet.

Studiemodellen er tett knyttet opp mot praksisfeltet - studentene jobber inntil 70 % i barnehage og studerer 30% av arbeidstiden.  I benevnelsen arbeidsplassbasert indikeres at arbeidsplassen/barnehagen har en helt spesiell funksjon i studiet. Det betyr ikke bare at assistenten som jobber i denne barnehagen tar førskolelærerutdanning. Arbeidsplassen er en uttalt læringsarena for studenten, og assistenten tar med seg barnehageerfaringene inn i studiet. Det er i barnehagens hverdag assistenten/ studenten skal prøve ut sine nyervervede kunnskaper og gjøre seg nye erfaringer i et kjent miljø. Dette skjer parallelt med innlæring av nytt teoristoff og utførelse av fagoppgaver.

I tillegg foregår en kollektiv læringsprosess i den nettverksgruppa /kollokviegruppa studentene på samme kull er deltakere i. Studentene/ assistentene jobber i forskjellige barnehager i bydelen, og deltakere på samme kull samarbeider om felles studieoppgaver. Det er avsatt spesielle studiedager til dette, og kollokviegruppa er en viktig læringsarena. Den kollektive læringen er krevende og utviklende. De diskuterer og deler kunnskap, de reflekterer sammen og de løser oppgaver sammen. Gruppedynamikk og møtestruktur blir viktige faktorer i denne læringsprosessen.

Hver bydel har en koordinator som er bindeledd mellom HiO og bydel og som skal støtte og veilede studentene og ABf-barnehagene. Koordinator har et ansvar for at studiegruppa fungerer og at det lages gode støttestrukturer rundt studentene og gode kommunikasjonskanaler.   

ABf-modellen innbærer ikke bare utdanning av enkeltpersoner til profesjonen. Når barnehagen defineres som læringsarena kreves det også mye av praksisfeltet – av barnehagen som organisasjon. Det er noen som må bidra til at barnehagen blir en god læringsarena - både for barna og for personalet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier klart at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Samarbeidet mellom HiO og barnehagen via studenten, vil knytte teori og praksis sammen og slik kunne bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen. Vekslingen mellom teoridager med forelesninger på HiO og utprøving og kunnskapsdeling i barnehagen gir god læring. Gjennomgått teoristoff prøves ut umiddelbart i praksisfeltet, og vi vet at kunnskap som relateres direkte til egen referanse gir bedre forståelse og tilegnes raskere. Alle deltakende studenter fra bydelen har hatt en bratt læringskurve, og etter 2-3 semester har de både tilegnet seg mye kunnskaper og viser seg som reflekterte studenter og arbeidstakere. Det skjer mye læring og kunnskapsutvikling i sosiale situasjoner i det daglige arbeidet når det settes fokus på arbeidsplassen som en god læringsarena.

Som ABf-barnehage er det mange praktiske forhold som krever at styrer er aktiv i tilretteleggingsprosessen; det skal settes inn vikarer, det skal være god tilgang til IKT da studiet er basert på elektronisk kommunikasjon, det må være god kommunikasjonsflyt, både mot foreldregruppa og innad i personalgruppa. Styrer har derfor en sentral funksjon i denne modellen - ikke bare som den praktiske tilretteleggeren, men er også den som gir prosjektet forankring lokalt. I Bydel Bjerke ser vi at styrere og pedagogiske ledere i ABf-barnehagene gjør seg kjent med fagplanene i studiet og finner sammenheng mellom barnehagens års- og temaplaner og fagområdene studentene arbeider med. Både de pedagogiske lederne og styrerne finner alle oversikter over temaer og forelesninger på Fronter, og følger med på hva som er tatt opp på studiedagene på HiO. ABf-barnehagene har tilgjengelig pensumlitteratur i barnehagen til inspirasjon for hele personalgruppa. Studentene selv er ansvarlig for formidling tilbake til barnehagen for å synliggjøre studiet på arbeidsplassen.

ABf er et stort prosjekt med mange aktører, og den lokale ”prosjektbarnehagen” er en av grunnpilarene i modellen.

Konseptet ABf-modellen bygger på er at læring og kunnskapsutvikling er prosesser som foregår i et sosialt fellesskap - utvikling av profesjonskunnskap skjer gjennom kommunikasjon med involverte parter i det daglige arbeidet ved å gjøre individuelle og felles erfaringer. Praktisering av et slikt konsept for profesjonsutdanninger innbærer store endringer i forhold til et tradisjonelt studium. Det skal bygges opp nye strukturer, ressurser må anvendes på andre måter (f.eks. at lærerne deltar på studiesamlinger i barnehagene og har dialogkonferanser i bydelsgruppene) - modellen er avhengig av mange ledd som må fungere. Dette er vel nettopp noe som kjennetegner et prosjekt – nye modeller prøves ut, gamle strukturer brytes, ny praksis utvikles og gjennom systematisk dokumentasjon og evaluering utvikles noe nytt.

Deltakerne på ABf-studiet har et felles kjennetegn; de har bestemt seg for dette yrket ut fra god kjennskap til barnehagearbeid og ut fra et ønske om å fortsette å jobbe i barnehage. Denne motivasjonen for studiet er en drivkraft både for den enkelte student og for studiemiljøet.  ABf-studenten har både livserfaring, arbeidserfaring og en realitetsorientering som utgangspunkt for yrkesvalg. Med den frafallsprosenten fra yrket som førskolelærerprofesjonen sliter med utgjør denne gruppa en god motvekt.

I en tid med stor kvantitativ vekst av det omfanget vi har sett de siste årene på barnehageområdet, er satsingen på kvaliteten et must. I tillegg til at det nå blir en rettighet å få barnehageplass, skal barnehagen fylle flere funksjoner. Samfunnet vårt er mangfoldig og kompleks – barnehagen skal ha plass til alle. I tillegg til den sosialøkonomiske dimensjonen skal barnehagen være et gode som gir barnet en startkapital med inn i skolen.

Dette gir utfordringer på utdanningssiden; og vi må spørre oss hvilke kvalifikasjoner trenger det pedagogiske personalet i barnehagen i dag. Med ABf-studiet pløyes det ny mark både når det gjelder profesjonsutdanningen og når det gjelder kvalitetsarbeidet i barnehagen. ABf favner begge deler, både utvikling av en profesjonsutdanning i tråd med endringene i praksisfeltet og den bistår fagutviklingen i barnehageorganisasjonen. I tillegg til at over 100 assistenter nå får førskolelærerutdanning utvikles ny kunnskap både innen profesjonsutdanningen og på hele barnehagefeltet. I Bydel Bjerke ser vi allerede effekter av studiemodellen og er glad for å være deltakere i ABf-prosjektet.

Bydel Bjerke v/ Margot Ekren, resultatsjef, og Kristin Tverberg, spesialkonsulent

 

Andre innlegg i debatten:

Louise Birkeland i Barnehagefolk 02/2008  ”Hva er kvalitet i barnehagen?
Mette Tollefsruds innlegg i Barnehagefolk 03/2008
Unni Bleken i Barnehagefolk 04/2008 "Når nærgående blikk provoserer"

 


Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler har vi nå en kampanje på 6 måneders medlemskap. Se nedenfor.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
Kommentar:
Dette innlegget er tidligere publisert i Barnehagefolk 04/2008
RELATERTE ARTIKLER
Velkommen til barnehagen
Tid for nye foreldre
Jeg leser en bok
Når debatten blir personlig - et tankespinn om å våge å mene noe
En samtale