Regjeringen legger frem sin videre satsning på barnehager i generelle ordelag gjennom Soria Moria 2.
Vi har spurt noen personer innenfor det barnehagefaglige miljøet om hva de tenker om satsningen. Forholde mellom pris og kvalitet står sentralt i kommentarene.
Også Høgskolelektor Turi Pålerud mener regjeringen går for svakt ut om pedagognormen: - Jeg skulle ønske regjeringen var mer ambisiøse når det gjelder antallet førskolelærere. Jeg tror at det eneste avgjørende for kvaliteten, men også det dyreste og det vanskeligste, er å sørge for at førskolelærere får jobbe sammen med førskolelærere i miljøer hvor kompetanseheving er en selvfølge.
- Formuleringer som "styrke innsatsen for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene" er lite forpliktende, fortsetter Østrem. - Regjeringen bør utfordres på hva dette konkret vil bety. Det blir opp til fagmiljøene å fortsette å påpeke det samme som vi har påpekt før: Det urovekkende i situasjonen, spesielt med henhold til manglende kompetanse på alle nivåer som dokumenteres både i dokumenter som Klar, ferdig, gå (2004) og Alle teller mer (2009), synes ikke å bekymre regjeringen i tilstrekkelig grad. - Med tanke på situasjonen i kommunene er det skuffende at regjeringen ikke vil pålegge kommunen som barnehagemyndighet å ha barnehagefaglig kompetanse, slik tilfellet er innen skolefeltet.
- Jeg mener at regjeringen må gå inn med målrettede kompetansehevingstiltak mot den store assistentgruppen uten opplæring for det arbeidet de utøver. Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 viser at disse mottar i gjennomsnitt 0,9 dag pr. år til kompetansehevingstiltak, understreker Bleken.
Også førsteamanuensis Anne Greve, mener kostnadsbesparelser kan stå i strid med kvalitetsutvikling av barnehagene: - Det er dessverre en del barnehager som har mye å gå på når det gjelder kvaliteten, og da koster det å gjøre noe med det. Uten øremerkede midler, er det ikke gitt at kommunene kommer til å ønske å ta regningen.
- Med gratis kjernetilbud til førskolebarn går jeg ut fra at regjeringen mener 5-åringer, fortsetter Greve. Ja, det er jo en gammel tanke at jo eldre barna er, jo viktigere er det med barnehageplass. Dette slår likevel litt beina under tanken om tidlig innsats. Hvorfor ikke sørge for gratis tilbud til de yngste?
Alle vi har snakket med mener tiltakene regjeringen kommer med er generelle, og at hvordan de vil fungere i praksis dermed avhenger av hvordan tiltakene defineres. – Det er mange honnørord i disse tiltakene, men spørsmålet er vel hvordan regjeringen tenker å nå målene sine. Jeg tenker at det ikke alltid er slik at målene helliger midlene, avslutter Greve.
For lite ambisiøst om pedagognorm og kompetanseheving
- Det er defensivt ikke å jobbe mot mer enn å oppfylle dagens pedagognorm, som jo er svært lav sammenlignet med de andre nordiske landene, sier førsteamanuensis Solveig Østrem til Barnehageforum. - Begrepet "barnefaglig kompetanse" kan tyde på at man ønsker billige løsninger, fremfor en reell satsing på kvalitet, noe som forutsetter en større andel førskolelærere. Hun får støtte av tidligere rektor ved Barnevernsakademiet, Unni Bleken: - Å oppfylle dagens pedagognorm er alt for svakt. Dette må selvfølgelig prioriteres, men ut over det må regjeringen legge opp et løp for å heve dagens pedagognorm vesentlig. OECD har kommet med to ulike rapporter, som begge kritiserer det unormalt lave standardmålet for pedagogstillinger i norske barnehager.Også Høgskolelektor Turi Pålerud mener regjeringen går for svakt ut om pedagognormen: - Jeg skulle ønske regjeringen var mer ambisiøse når det gjelder antallet førskolelærere. Jeg tror at det eneste avgjørende for kvaliteten, men også det dyreste og det vanskeligste, er å sørge for at førskolelærere får jobbe sammen med førskolelærere i miljøer hvor kompetanseheving er en selvfølge.
- Formuleringer som "styrke innsatsen for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene" er lite forpliktende, fortsetter Østrem. - Regjeringen bør utfordres på hva dette konkret vil bety. Det blir opp til fagmiljøene å fortsette å påpeke det samme som vi har påpekt før: Det urovekkende i situasjonen, spesielt med henhold til manglende kompetanse på alle nivåer som dokumenteres både i dokumenter som Klar, ferdig, gå (2004) og Alle teller mer (2009), synes ikke å bekymre regjeringen i tilstrekkelig grad. - Med tanke på situasjonen i kommunene er det skuffende at regjeringen ikke vil pålegge kommunen som barnehagemyndighet å ha barnehagefaglig kompetanse, slik tilfellet er innen skolefeltet.
- Jeg mener at regjeringen må gå inn med målrettede kompetansehevingstiltak mot den store assistentgruppen uten opplæring for det arbeidet de utøver. Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 viser at disse mottar i gjennomsnitt 0,9 dag pr. år til kompetansehevingstiltak, understreker Bleken.
Bra, men utfordrende å tilby rett til gratis kjernetid
- Det er bra at barnehageplass skal være billig for foreldrene, men det samme bør ikke nødvendigvis gjelde for kommunene og staten. Ingen ville vel si det om skolen, at det er et hovedpoeng at den skal være billig? Sier førsteamanuensis Berit Bae. Ved å fremheve at barnehager skal være billige kan kommuner argumentere for at de ikke kan ansatte tilstrekkelig kvalifisert personale, fordi det gjør barnehagen dyrere. De kan også la være å sette inn vikarer for å nå den samme målsettingen. En annen konsekvens kan være at de tøyer arealnormene for å få inn flere barn, og dermed mer støtte, for på den måten å gjøre barnehagetilbudet billigere for foreldrene.Også førsteamanuensis Anne Greve, mener kostnadsbesparelser kan stå i strid med kvalitetsutvikling av barnehagene: - Det er dessverre en del barnehager som har mye å gå på når det gjelder kvaliteten, og da koster det å gjøre noe med det. Uten øremerkede midler, er det ikke gitt at kommunene kommer til å ønske å ta regningen.
- Med gratis kjernetilbud til førskolebarn går jeg ut fra at regjeringen mener 5-åringer, fortsetter Greve. Ja, det er jo en gammel tanke at jo eldre barna er, jo viktigere er det med barnehageplass. Dette slår likevel litt beina under tanken om tidlig innsats. Hvorfor ikke sørge for gratis tilbud til de yngste?
Alle vi har snakket med mener tiltakene regjeringen kommer med er generelle, og at hvordan de vil fungere i praksis dermed avhenger av hvordan tiltakene defineres. – Det er mange honnørord i disse tiltakene, men spørsmålet er vel hvordan regjeringen tenker å nå målene sine. Jeg tenker at det ikke alltid er slik at målene helliger midlene, avslutter Greve.
