I 2009 brukte det offentlige om lag 30 mrd. kr (inkludert kommunal finansiering) på de vel 6 600 offentlig subsidierte barnehagene i Norge som ga barnehageplass til om lag 270 000 barn. I tillegg kommer offentlige utgifter på om lag 1,5 mrd. kr til kontantstøtte for om lag 39 prosent av alle barn i kontantstøttealder. I lys av de store offentlige investeringene i tiltak for barn i førskolealder, og at så å si at alle barn i dag benytter et barnehagetilbud, er det betenkelig at det fremdeles mangler viktig kunnskap om hvordan kontantstøtten og norske barnehager påvirker barns utvikling. I denne kommentaren ønsker vi å presentere forslag i Brennautvalgets rapport som kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak rettet mot norske førskolebarn.

Utvalgets vurderinger

I løpet av de siste årene er det gjennomført en rekke forsøk for å forbedre tilbudet til barn i barnehagealder. For eksempel har noen bydeler i Oslo gjennomført forsøk med gratis kjernetid, mens andre bydeler har gjort systematiske endringer i det pedagogiske tilbudet. I tillegg har enkelte bydeler innført foreldreveiledningsprogrammer (blant annet ICDP) for å øke foreldrenes bevissthet om barns språkutvikling. Virkningene av disse tiltakene er i stor grad udokumenterte. Dette skyldes at tiltakene har vært gjennomført uten en systematisk evaluering av barnas utbytte sammenlignet med andre alternativer. Derfor kan vi ikke utelukke at andre tiltak kunne ha gitt bedre resultater eller at de eksisterende ordningene fungerte like bra.

Utvalget mener man i større grad bør undersøke virkningene av ulike tiltak med bruk av kontrollerte evalueringsstudier, blant annet med bruk av randomisert kontrollert design, som representerer den mest robuste fremgangsmåten for å vurdere virkningene av tiltak. Slike evalueringer sammenligner hvor godt nye tiltak virker i forhold til de som allerede eksisterer, og på en slik måte at det er mulig å si noe virkningene av de nye tiltakene. Alle problemstillinger kan selvsagt ikke besvares med slike metoder. Andre framgangsmåter er derfor viktig supplement, slik som kontrollerte evalueringstudier som utnytter longitudinelle data for å studere virkningene av ulike tiltak. Dessuten kan kvalitative studier gi verdifull innsikt i hvorfor noe virker eller ikke virker og om hvordan man kan forbedre tiltaket.

Utvalget understreker imidlertid den store mangelen på kvantitative studier innenfor barnhagefeltet, og mener det må satses betydelig mer på kvantitativ forskning. Det er et tankekors at systematiske kunnskapsoversikter over barns utbytte av å gå i barnehage fremdeles må underbygges av kontrollerte evalueringsstudier fra 1970-tallet. Det er derfor et stort behov for flere kvantitative analyser av hvordan norske barns sosiale og emosjonelle utvikling, så vel som deres kognitive og språklige ferdigheter, påvirkes av ulike barnehagetilbud. Utvalget mener også at det mangler kvantitative studier av hvordan barnehager fungerer i forhold til risikoutsatte barn eller barn med særlige behov.

Solide kvantitative evalueringer gir gode muligheter for å analysere årsakssammenhenger mellom innsats og resultater, og de gir også bedre muligheter til å vurdere hvilken overføringsverdi forskningsresultater har i forhold til vanlig praksis. Utvalget etterspør et slikt dokumentasjonsarbeid i forbindelse med offentlig subsidierte tiltak rettet mot barn i barnehagealder. Videre bør det etableres et samarbeidsorgan som kan bidra til bedre kontakt og dialog mellom de som driver tilbudet til barn i førskolealder og forskningsmiljøene. Samarbeidsorganet vil gjøre det mulig å koordinere evaluering av ulike forsøk og anbefale videreutvikling av tiltak som virker, men også avvikling av det som ikke virker.

Dokumentasjonen av ulike tiltak bør kvalitetskontrolleres gjennom fagfellevurderinger slik at kritiske innvendinger og motforestillinger kan komme til uttrykk. Dette vil bidra til å heve kvaliteten på evalueringene og bør kombineres med oppfordringer til å publisere i anerkjente fag- og forskningstidsskrifter, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningspublikasjoner må imidlertid suppleres med gode formidlingstiltak rettet mot praksisfeltet.

Større mangfold

Det er viktig med forskning om virkningene av ulike barnehagetilbud på barns utvikling. Forskningen om barnehager har i stor grad blitt ivaretatt innenfor en barnehagefaglig tradisjon, med vekt på deskriptive og kvalitative tilnærminger i et her og nå- perspektiv. Dette bør suppleres med perspektiver fra andre fagdisipliner og forskningstradisjoner. Viktige forskningsspørsmål er ”hvordan virker ulike barnehagemodeller og aktivitetsformer på barn?”, ”hvem har mye og hvem har mindre utbytte av ulike tilbud og tiltak?” og ikke minst; ”hva er det ved barnehagens innhold og aktiviteter som påvirker barns læring og utvikling?”. Utvalget etterspør derfor et større mangfold i norsk barnehageforsking, og understreker særlig behovet for kvantitative analyser som ser på barnehagens betydning for barns utvikling, læring og fungering.