I denne artikkelen skriver jeg om makt i forhold til kunnskapsdepartementet og barnehagefeltet. Problemstillingen er: Hvordan fungerer maktforholdet mellom kunnskapsdepartementet og barnehagefeltet? Denne problemstillingen valgte jeg fordi den er svært aktuell nå i disse hete kartleggingstider og det er nyttig å sette seg inn i hva kunnskapsdepartementet vil at førskolelærere skal gjennomføre i barnehagen. Ved å belyse hva kunnskapsdepartementet pålegger oss har jeg valgt å bruke kartlegging som eksempel, i og med dette er svært aktuelt og som snart ferdig førskolelærer er det viktig å ha gjort seg opp en mening på dette området. Jeg mener det er viktig å være kritisk til det departementet pålegger oss av oppgaver. 

Hva er makt?

Begrepet makt er svært omdiskutert og det er vanskelig å definere begrepet. Makt finnes i alle slags sosiale relasjoner og former livet til hver enkelt samfunnsborger (Engelstad, 2005:7). Makt bringer frem sosiale endringer i samfunnet, både i stor og liten grad. Sett som en del av et stort samfunn er maktforholdene alltid fordelt på mange og det vil være en konkurranse mellom de ulike aktørene som utøver makt (Engelstad, 2005). Idehistorikeren Michel Focault mener at makt viser ser overalt i samfunnet. Makten viser seg mest og skjuler seg derfor best (Hultqvist, 2004:619). For å trekke tråden til barnehagen er det politikere som har mye makt i samfunnet, og vi i barnehagen blir påvirket av det de bestemmer.  Maktforholdet mellom kunnskapsdepartementet og barnehagefeltet er preget av at politikerne pålegger barnehagefeltet nye lover og rammeverk. Barnehagefeltet er derfor avhengig av dyktige og engasjerte førskolelærere som står frem og viser sin kunnskap. Da blir maktforholdet mer preget av kamp og engasjement. Som førskolelærer har du mye mer kunnskap om hva som skjer på barnehagefeltet enn hva politikere som sitter høyt oppe i systemene. Derfor er det viktig at vi tar opp denne maktkampen med dem. Vi skal vise hva vi står for som profesjon og sikre det beste tilbudet for barna i barnehagen.

Jeg vil videre i denne artikkelen trekke frem en rapport om kartlegging og hva St. meld og ulike teoretikere mener om å kartlegge barn i barnehagen. Vil det virke positivt eller negativt å kartlegge alle barn?  

Kartleggingsverktøy av ulike slag har fått sin plass i barnehagen, og ulike verktøy blir brukt for å se hvor barn ligger an i forhold til deres utvikling. Hele 90 % av barnehagene NOVA var i kontakt med bruker TRAS verktøyet. 60 % av alle barn kartlegges rutinemessig, også norskspråklige, og 65 % gjennomfører kartleggingen en gang i året eller oftere (Gulbrandsen og Winsvold, 2009). Men strider ikke dette imot vår egen Rammeplan?

Det er barnehagens virksomhet som skal vurderes, ikke enkelt barnet. Dette kommer tydelig frem i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. 

”Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling” (KD, 2011:56). 

Som Kari Pape også påpeker:

”Barns erfaringer, synspunkter og opplevelser skal dokumenteres, men du skal ikke dokumentere måloppnåelse og heller ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn (jf.Rammeplanen, s. 49-50 i Pape, 2009:41). 

Men hva gjør vi når politikere ber oss om å bryte rammeverket vårt? 

”Departementet foreslår å innføre et krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage”(KD, 2008 -2009:11).

Men slik jeg ser det har politikerne blitt påvirket av den hete debatten rundt kartlegging av barn i barnehagen, og valgt å formulere seg annerledes i den neste stortingsmeldingen, nr 18, der det nå sies at: 

”Departementet vil: sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagen” (KD, 2010-2011:66). 

I st.meld. 41 sier departementet at språkkartlegging skal bli et krav, mens i st.meld. 18, sier de at det skal være et tilbud. 

”Kartlegging fryser barns bevegelser, mens pedagogisk dokumentasjon følger bevegelsen og gjør det lettere for førskolelærerne å se hvilke muligheter barnet har i sin framtidige utvikling” (Taguchi, 2010:36). Ved å kartlegge barn får de et stempel i pannen av hva de kan og ikke. Barn blir satt i “båser”, noe som kan virke negativt. Ved kartlegging blir det et negativt fokus, der en fokuserer på hva barn ikke mestrer. Hvis en skal oppnå god kvalitet i barnehagen må det å lære være preget av positive opplevelser som barn opplever å mestre. 

”Jeg tenker at det kan stilles spørsmålstegn ved om flere barn vil bli betegnet som avvikere, eller som unormale, dersom den økende utbredelsen av denne typen kartleggingsverktøy får fortsette” (Fagereng, 2010). Å fortelle barn hva de kan og ikke øker ikke selvfølelsen og et barn får ikke lyst til å lære av den grunn. Men ved å løfte frem det barnet virkelig kan og fokusere videre på dette vil vi få en positiv læringskurve og barna vil oppleve mestring. Skal vi ha en barnehage der alle er like? Barn utvikler seg forskjellige og ingen er like. Noen trenger ekstra oppfølgning, men trenger alle barn å “testes” slik at vi skal få et samfunn preget av flere A4 og “normale” samfunnsborgere? 

Det jeg tenker som en snart nyutdannet førskolelærer, er at jeg ikke ønsker kartlegging i barnehagen. Det tar for mye tid som kunne vært brukt til å være sammen med barna. Jeg er enig med Taguchi at det å kartlegge barn er det samme som å sette en merkelapp i panna på hva de kan og ikke. Som jeg har skrevet før i teksten, mener jeg det er mye viktigere å bruke mer pedagogisk dokumentasjon i barnehagen. Ved å bruke pedagogisk dokumentasjon vil hele barnehagens virksomhet bli vurdert og ikke enkeltbarn.  Jeg er kritisk til regjeringens press om å gjøre barnehagen til en institusjon der tidlig innsatts og sosial utjevning står i høysetet. 

Departementet vil mye, men det viser seg at det ikke alltid stemmer overens med det barnehagen skal følge av lover og rammeverk. 

Så mitt svar på problemstillingen blir at departementet har veldig mye makt over barnehagefeltet. Men med engasjerte førskolelærere og et godt fagforbund kan vi kjempe sammen for å bekjempe kartlegging i barnehagen. Politikere blir påvirket av engasjerte fagfolk, det ser en ved at de i St meld 41 mente det skulle være et krav om kartlegging, og ved St meld 18 står det at det kun skal være et tilbud. Ved å bry seg å være kritisk til det departementet pålegger oss, blir vi dyktige førskolelærere. Vi vil barnets beste!

Engelstad, Fredrik.(2005). Hva er makt? Oslo: Universitetsforlaget. 

Fagereng, Kathrine Mathilde (2010): Kartlegging av barn er i strid med rammeplanen. Første Steg, 2. 33.  

Gulbrandsen, L. og A. Winsvold (2009):  Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst. NOVA-rapport 2/09. 

KD (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

KD (2008-2009): St.meld.nr.41Kvalitet I barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.  

KD (2010-2011): Læring og fellesskap. St.meld.nr.18. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Pape, K. (2009): Fra plan til praksis. Dokumentasjon og vurdering i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.  

Steinaholt, K. (2004): Michel Foucault: Makten er det som viser seg mest og derfor skjuler seg best. K. Hultqvist. Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogikkens idehistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget: 618-633). 

Taguchi, L. H. (2010): Heller pedagogisk dokumentasjon enn kartlegging. Første Steg, 3. 36-37.