Uterommet er barnehagens største rom. Hva fyller vi det med?
Eli Thorbergsen følger opp suksessboka Barnehagens rom med en ny bok med ideer og eksempler på gode løsninger, denne gangen i Barnehagen uterom.
Hvordan kan vi lage stimulerende uterom for de yngste barna? Hvordan skaper vi utfordrende miljø for bevegelse? Har vi flyttbart og fleksibelt materiell til lek og roller utendørs? Hvordan kan vi endre uterommet?
Dette er noen av spørsmålene Eli Thorbergsen tar opp i boka Barnehagens uterom. I likhet med boka Barnehagens rom (2007), presenterer hun en rekke gode eksempler på hvordan gode pedagogiske rom kan se ut og hva de kan inneholde. Denne gangen har hun oppmerksomheten rettet mot barnehagens største rom, uterommet.
– Jeg ønsker å gjøre alle i barnehagefeltet, personale, eiere, studenter og lærere i førskolelærerutdanningen, mer bevisste på hvilke muligheter som finnes i barnehagens uteareal, sier Eli Thorbergsen.
– Når vi samtidig vet at barn oppholder seg ute en stor del av barnehagedagen, blir det viktig at vi har et bevisst forhold til hva vi tilbyr dem der. En undersøkelse fra 2009 (Moser og Martinsen) viser at barna i de 117 barnehagene som ble undersøkt, var ute 70 prosent av barnehagens åpningstid i sommermånedene og 30 prosent i vintersesongen. Dersom dette er tendenser for norske barnehager generelt, vil uterommet ha enda større betydning som pedagogisk arena enn vi har antatt.
Den nevnte undersøkelsen konkluderte også med at barnehagenes uterom er svært tradisjonelt og forutsigbart utstyrt. Det er de samme lekeapparatene og materiellet vi finner de aller fleste steder, og det er det samme som alltid har vært der.
– Utviklingen har på mange vis stått stille når det gjelder uterommet. Kanskje har barnehagene hatt for mye annet å være opptatt av? Et eksempel er barnehagen jeg kom på besøk til, der personalet fortalte at barna ”elsker å sitte i huskene”. Underforstått; vi trenger ikke noe særlig mer. Men det var jo ikke så rart, så lenge det nesten ikke fantes noe annet enn huskene på denne lekeplassen! Vi vet ikke hva barn foretrekker før de har fått valgmuligheter, og det må vi gi dem, sier Thorbegsen.
– Jeg har også fulgt prosessen i Papaya Kanvasbarnehage i Oslo som ønsket å endre uterommet sitt, der jeg bidro med ideer og tips. Med engasjerte foreldre og personale i spissen gjennomgikk barnehagen i løpet av et drøyt år en forvandling, og er et godt eksempel på hva man kan få til med et begrenset utgangspunkt, sier Eli Thorbergsen.
– Når jeg konsekvent bruker uttrykket uterom i boka, er det for å markere at planlegging og tilrettelegging ute er like viktig som innredning av rommene inne. I boka kaster jeg også fram ideen om å gi en av førskolelærerne tittelen Uteromsleder. Det vil si en som har ansvar for eksisterende uterom, og som kan være faglig leder i en prosess med å se nye pedagogiske muligheter i uterommet. Det tror jeg mange barnehager vil ha nytte av, sier Eli Thorbergsen.
Thorbergsen er utdannet førskolelærer og jobber som høgskolelektor i forming ved Høgskolen i Telemark. De fleste bildene i boka er tatt av Klausine Røtnes, som også har vært redaktør og samarbeidspartner i arbeidet med boka.
Boken:
Følg denne linken for å kjøpe boken "Barnehagens uterom"
Hvordan kan vi lage stimulerende uterom for de yngste barna? Hvordan skaper vi utfordrende miljø for bevegelse? Har vi flyttbart og fleksibelt materiell til lek og roller utendørs? Hvordan kan vi endre uterommet?
Dette er noen av spørsmålene Eli Thorbergsen tar opp i boka Barnehagens uterom. I likhet med boka Barnehagens rom (2007), presenterer hun en rekke gode eksempler på hvordan gode pedagogiske rom kan se ut og hva de kan inneholde. Denne gangen har hun oppmerksomheten rettet mot barnehagens største rom, uterommet.
– Jeg ønsker å gjøre alle i barnehagefeltet, personale, eiere, studenter og lærere i førskolelærerutdanningen, mer bevisste på hvilke muligheter som finnes i barnehagens uteareal, sier Eli Thorbergsen.
Det største rommet
De aller fleste barn i Norge går i barnehage. For mange av dem står barnehagens uterom for en viktig del av deres erfaring med uteliv og motorisk utfoldelse. For noen kan barnehagens uterom være det eneste stedet de får slike erfaringer før de begynner på skolen.– Når vi samtidig vet at barn oppholder seg ute en stor del av barnehagedagen, blir det viktig at vi har et bevisst forhold til hva vi tilbyr dem der. En undersøkelse fra 2009 (Moser og Martinsen) viser at barna i de 117 barnehagene som ble undersøkt, var ute 70 prosent av barnehagens åpningstid i sommermånedene og 30 prosent i vintersesongen. Dersom dette er tendenser for norske barnehager generelt, vil uterommet ha enda større betydning som pedagogisk arena enn vi har antatt.
Den nevnte undersøkelsen konkluderte også med at barnehagenes uterom er svært tradisjonelt og forutsigbart utstyrt. Det er de samme lekeapparatene og materiellet vi finner de aller fleste steder, og det er det samme som alltid har vært der.
– Utviklingen har på mange vis stått stille når det gjelder uterommet. Kanskje har barnehagene hatt for mye annet å være opptatt av? Et eksempel er barnehagen jeg kom på besøk til, der personalet fortalte at barna ”elsker å sitte i huskene”. Underforstått; vi trenger ikke noe særlig mer. Men det var jo ikke så rart, så lenge det nesten ikke fantes noe annet enn huskene på denne lekeplassen! Vi vet ikke hva barn foretrekker før de har fått valgmuligheter, og det må vi gi dem, sier Thorbegsen.
Dokumentasjon
Materialet i boka er i hovedsak kommet fram gjennom en halvt annet års ”studiereise” som Eli Thorbergsen har foretatt til en rekke i barnehager rundt om i Norge, og én i Sverige. Her har hun vært opptatt av å se etter variasjon, gode eksempler og ulike måter å løse utfordringer på. Hvordan har de løst overgangen mellom ute og inne? Hvordan har de utnyttet og organisert arealet sitt? Hva slags konstruksjonsmaterialer bruker de ute? Hvilke måter kan gjenbruksmateriell brukes på? Har barna tilgang til vann? Har de muligheter for å snekre og skape?– Jeg har også fulgt prosessen i Papaya Kanvasbarnehage i Oslo som ønsket å endre uterommet sitt, der jeg bidro med ideer og tips. Med engasjerte foreldre og personale i spissen gjennomgikk barnehagen i løpet av et drøyt år en forvandling, og er et godt eksempel på hva man kan få til med et begrenset utgangspunkt, sier Eli Thorbergsen.
– Når jeg konsekvent bruker uttrykket uterom i boka, er det for å markere at planlegging og tilrettelegging ute er like viktig som innredning av rommene inne. I boka kaster jeg også fram ideen om å gi en av førskolelærerne tittelen Uteromsleder. Det vil si en som har ansvar for eksisterende uterom, og som kan være faglig leder i en prosess med å se nye pedagogiske muligheter i uterommet. Det tror jeg mange barnehager vil ha nytte av, sier Eli Thorbergsen.
Thorbergsen er utdannet førskolelærer og jobber som høgskolelektor i forming ved Høgskolen i Telemark. De fleste bildene i boka er tatt av Klausine Røtnes, som også har vært redaktør og samarbeidspartner i arbeidet med boka.
Boken:
Følg denne linken for å kjøpe boken "Barnehagens uterom"
