Barnehagene er en viktig samfunnsinstitusjon som blir fremstilt som på randen av sammenbrudd

Det er mangel på barnehagelærere i hele landet, Rogaland og Oslo-regionen har blitt pekt på som de områdene med størst utfordringer i å rekruttere nok kvalifisert personale til barnehagene. Per nå mangler vi godt 5000 barnehagelærere og det er ingenting som tyder på at vi skal klare å rekruttere disse hvis Utdanningsforbundet og barnehagelærerne selv fortsetter å snakke profesjonen ned i status. For stort fokus på det negative får følger for rekrutteringen, og vi må finne balansegangen mellom å informere om utfordringene og det å drive markedsføring av barnehagelæreryrket. Glødkampanjen 2012 klarte å trekke frem de positive sidene ved profesjonen og på nettsiden www.verdensbestestillingledig.no klarte de å knuse noen av mytene om barnehagelærerne, og søknadene til førskolelærerutdanningen økte med 20% på landsbasis. Glødkampanjen gjentas også i 2013, og representerer en motvekt til ”sutrekulturen”. 

Det jobbes bredt med rekrutteringsarbeid og kampanjer for å øke barnehagelærernes status, mens forbundet jobber i motsatt retning med å sutre og klage uten at de faktisk informerer om verken lønns- eller arbeidsvilkår for en barnehagelærer

Engasjement fra barnehagelærerne og foreningene

Barnehagene er en viktig samfunnsinstitusjon som blir fremstilt som på randen av sammenbrudd. Det finnes utfordringer, men barnehagelærernes eget forbund,  Utdanningsforbundet, ser ut til å kun fokusere på de dårlige siden ved barnehagelæreryrket. Engasjement og vilje til å endre synet på barnehagelærerne er viktig, men det ser ut som virkemidlene jobber mot målsetningene i dette forbundet. Det jobbes bredt med rekrutteringsarbeid og kampanjer for å øke barnehagelærernes status, mens forbundet jobber i motsatt retning med å sutre og klage uten at de faktisk informerer om verken lønns- eller arbeidsvilkår for en barnehagelærer. Inntrykket som skapes er et overdrevet fokus på historier om barnehagenes dårlige økonomi, barnehagelærernes dårlige lønnsvilkår, endringer i arbeidstidsbestemmelsen og kamp mot endringer i bemanningsnormen i Oslo. Vi som er utdannet førskolelærere (barnehagelærer fra høsten 2013) må informere om hvor mye en pedagogisk leder i barnehage tjener, hvilken viktig samfunnsoppgave barnehagene er satt til å fylle, hvilke faglige begrunnelser som ligger bak hverdagen i barnehagen og på denne måten synliggjøre hvor stolte vi er over å ha fått ansvaret for den viktigste ressursen Norge sitter på – nemlig neste generasjon! I motsatt fall vil sutringen medføre at også erfarne barnehagelærere påvirkes til å snakke sin egen profesjon ned i status.


"Hva hjelper vel tiltaket å opprette flere studieplasser hvis vi ikke har søkere nok?"

Strategi for rekruttering

Rekrutteringsstrategi for rekruttering av nok førskolelærere 2006-2011 (Kunnskapsdepartementet, 2006) forteller oss at ”Mange forhold har betydning for å rekruttere og beholde førskolelærere i barnehagen”. Å fortelle om de utfordringene barnehagen star overfor med presset økonomi, stadig mer oppgaver og ansvar, de foreslåtte endringene i pedagognormen og manglende rekruttering er viktig å få frem. Dette har jo også Øie-utvalget fokusert på i NOU 2012:1. I rekrutteringsstrategien legges ansvaret for lønn og arbeidsmiljø til partene I arbeidslivet, og det viktigste arbeidet med rekruttering må gjøres lokalt. Slik jeg ser det, er dette kanskje den største utfordringen vi star overfor. På den ene siden må vi informere beslutningstakerne for å bedre vilkårene. På den andre siden må vi snakke godt om barnehagelærerne for å friste søkere til barnehagelærerutdanningen og få flere utdannede førskolelærere tilbake fra andre yrker.

Ett av tiltakene i rekrutteringsplanen er å opprette flere studieplasser ved de universitetene og høgskolene som utdanner barnehagelærere. Dette er vel og bra, men slik situasjonen er på eksempelvis UiS (2012) kommer alle som søker inn. Hva hjelper vel tiltaket å opprette flere studieplasser hvis vi ikke har søkere nok? Det er også vel og bra at Utdanningsforbundet og andre engasjerer seg i debatten om å øke antallet pedagoger i barnehagen.  Realiteten er jo at vi ikke klarer å bemanne pedagogstillingene i dag, hva hjelper det vel å lovfeste at vi skal ha 50% pedagoger i barnehagen? Dette vil jo føre til enda flere dispensasjoner fra utdanningskravet, og flere spørsmål om kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagene.

En nyutdannet barnehagelærer i Stavanger/Sandnes har nå en begynnerlønn på nærmere 400.000,- og topplønn med master på 575.000,-.

Lønnskampen

Utdanningsforbundet har jobbet lenge med å heve lønn og status for barnehagelærerne uten at jeg vil kalle dette et vellykket prosjekt. Det var først da mangelen på kvalifisert personale meldte seg at det store lønnsløftet kom, en pedagogisk leder har gått opp ca 100.000,- i årsinntekt siden 2008 selv om det er variasjon mellom kommunene. Jeg ble utdannet i 1997 og hadde begynnerlønn på under 200.000,- uten at det bekymret meg i særlig stor grad siden jeg valgte utdanning etter evner og anlegg – ikke gode muligheter for å bli lønnsvinner. En nyutdannet barnehagelærer i Stavanger/Sandnes har nå en begynnerlønn på nærmere 400.000,- og topplønn med master på 575.000,-. Dette er viktigere samfunnsinformasjon enn å fortsette å skape et bilde av barnehagelærerne som ikke engang får knapper og glansbilder for den viktige jobben de gjør. Slik blir det dessverre altfor ofte fremstilt, uten at det blir informert om de faktiske vilkårene. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom lønn og status, barnehagelærernes lønn er ikke dårlig – det er statusen som er lav – og det kan vi selv gjøre noe med hvis barnehagelærerne står sammen med Utdanningsforbundet.

Feil lønnsinntrykk

Jeg var på utdanningsmesse 14-15.januar for å markedsføre barnehagelærerutdanningen og gjorde en liten uformell undersøkelse. Ungdommene vi snakket med er i ferd med å velge veien videre fra videregående skole, og det mest brukte motargumentet til oss var at man tjener så dårlig som barnehagelærer. Vi ga dem muligheten til å gjette hvor mye en pedagogisk leder tjener i året og av 30 spurte, svarte alle 200.000-250.000,-. Dette inntrykket er skapt av sutrekulturen som har fremstilt barnehagelæreren som den store lønnstaperen, noe som ikke stemmer hvis vi sammenligner oss med andre 3-årige bachelor-utdanninger. Med et slikt feil bilde vil barnehagelærerutdanningen tape i forhold til andre tilsvarende utdanninger som har vært flinkere enn barnehagelærernes talspersoner til å skape et bedre inntrykk av lønnsvilkårene.

Barnehagelærere trives

Arbeidsforskningsinstituttet (2006) har på oppdrag av Utdanningsforbundet undersøkt trivselen hos norske barnehagelærere og funnet ut at 95% trives godt og gleder seg til å gå på jobb. Dronning Mauds minne høgskole fant at de mannlige barnehagelærerne trives noe bedre enn de kvinnelige. Når Utdanningsforbundets fylkesleder i Rogaland avslutter et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 9.januar med at ”de har hørt om” barnehagelærere som vurderer å slutte i yrket. Det må det jo være at 5% vurderer å slutte – noe som ikke ville være en høy andel eller spesielt unikt for en hvilken som helst profesjon. Fylkeslederen fremstiller dette på en måte slik at det høres ut som de fleste er i ferd med å gi opp barnehagelæreryrket.

Vi må snakke godt om oss selv!

Skal vi rekruttere de beste studentene og de beste barnehagelærerne må holdningen til barnehagelæreryrket endres ved å informere om de fantastiske dagene i barnehagen og vilkårene en barnehagelærer får, ikke sutre i vei om hvor dårlig vi har det.  Barnehagelærerne selv må spre de gode historiene og vise hvor stolte de er, Utdanningsforbundet må informere om vilkårene – ikke fortsette å snakke både stoltheten og barnehagelærernes stemme ned. På denne måten kan ungdommene få øynene opp for dette fantastiske yrket, og hvilke muligheter du får etter en 3-årig barnehagelærerutdanning. Samtidig vil dette påvirke foreldregenerasjonen og gi bedre muligheter for en anbefaling til den håpefulle om at kanskje barnehagelærer kunne vært noe før søknadsfristen går ut 15.april? Vi vet at foreldre har påvirkning på yrkes- og utdanningsvalg, og hvem vil vel anbefale et yrke som de tror har elendige lønns- og arbeidsvilkår? Mer positivitet vil igjen føre til at de bevilgende myndigheter har bedre informasjon og derfor bedre grunnlag for å bedre barnehagenes rammebetingelser og legge frem en stortingsmelding til våren til beste for barn, foreldre og ansatte i norske barnehager. For å få til dette må hele barnehagebransjen finne balansen mellom informasjon om reelle lønns- og arbeidsvilkår og stolt synliggjøre at verdens fineste stilling faktisk er ledig.

Per-Einar Sæbbe er Førskolelærer og universitetslektor ved Universitetet i Stavanger