Vi
vet ikke i dag hvor mange små barn som har psykiske problemer eller
psykososiale hjelpebehov.
Så godt som alle barn mellom
tre og fem år har barnehageplass. Det er cirka 90 000 ansatte i norske
barnehager, de aller fleste av dem er kvinner. Ufaglærte assistenter tjener
cirka 260 000. Jeg kjenner oljearbeidere i Nordsjøen uten lang utdanning og
knapt eldre enn konfirmanter, som tjener det dobbelte. De holder mye i stålrør.
Vi har de siste årene klart
å stappe stadig flere ettåringer inn i barnehagene, men altfor få kompetente
ansatte har steppet inn. Hvor lett er det for de ansatte i en travel
barnehagehverdag å skaffe rask og kompetent hjelp til barn med psykiske vansker
og foreldre med behov for veiledning? Det er cirka 8000 psykologer i landet,
kun rundt 500 av disse er kommunalt ansatte. Å få flere psykologer ut i
kommunene har vært satsingsområdet til Norsk Psykologforening i mange år. Men
det har ikke vært et konkret mål at de skal jobbe mest mulig opp mot
barnehagene. Det er grunn til å tro at færre enn 200 av kommunepsykologene i
Norge jobber direkte med barn i barnehagealder.
Vi vet ikke i dag hvor mange
små barn som har psykiske problemer eller psykososiale hjelpebehov. Ifølge
forskningsdirektør Terje Ogden ved Atferdssenteret finnes det nesten ingen
rutiner for å finne det ut. Du finner ingen psykologer i parkdress, noe som
heller ikke nødvendigvis er et mål. Så hvem tar ansvaret nå?
Skogsarbeider Ingvild
Lindsøhaug (26), for eksempel. Hun var fersk ansatt på en småbarnsavdeling i en
barnehage i Bærum sist høst. Bakgrunnen hennes er skogbrukslinja ved Natur
videregående skole på Furuset i Oslo. Hun byttet ut kjeledressen med parkdress.
På grunn av mye sykdom på avdelingen, ble plutselig hun den med mest erfaring.
De minste barna fikk 19 vikarer å forholde seg til på kort tid. Erfarne ansatte
fra andre avdelinger ble ikke satt inn hos de minste barna. Som foreldre kan
man bli skeptisk til sånne eksperimenter.
Direktør ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt, psykolog Arne Holte, evangeliserer ofte for barnehagenes
betydning for barns psykiske helse. Selv han sa rett ut i Tidsskrift for Norsk
Psykologforening nylig at barnehagene ikke ble bygget for barnas skyld. De ble
bygget «for å øke sysselsettingen og fremme likestilling». Han sa samtidig at
det er vår tids mest omfattende direkte psykiske helseløft for små barn.
Snakket barnehageevangelisten da om drømmebarnehagen? La oss få mer kritisk
barnehageforskning, og la oss også høre på dem som forteller noe mindre
glamorøse historier fra barnehagevirkeligheten.
I løpet av de siste 20 årene
har barnepolitikk aldri vært den viktigste saken for velgerne, ifølge
undersøkelsene til forsker Bernt Aardal. Toppåret var 1997 (det store
kontanstøttevalget), da 16 prosent sa at barne- og familiepolitikk var
viktigst, men selv da havnet det bak helse og eldreomsorg.
Ved forrige stortingsvalg
var barne- og familiepolitikk viktigst for kun seks prosent av velgerne. Sju
prosent av Ap-velgerne nevnte barne- og familiepolitikk i 2009 (mot 31 prosent
av KrF-velgerne). Trodde du at SV og SV-velgere er opptatt av barnepolitikk?
Vel, ved forrige stortingsvalg var det viktigst for kun én prosent av dette
partiets velgere. Én prosent.