Er vi i ferd med å gjøre aggresjon hos barn til et tabu?

Risikerer et barn som skriker, raser eller trasser intenst å bli en klient med en diagnose? Jesper Juul stiller utfordrende spørsmål i sin nye bok. Av John Roald Pettersen
 
"Vi forstår deg. Vi gjør faktisk det... men du må slutte å være så sint!"
Dette er meldingen fagfolk, i terapiens navn, bringer til titusenvis av forsømte barn og unge. Det har de gjort i årevis. Og det gjør Jesper Juul sint. Så sint at han har skrevet en ny bok; Aggresjon. Et nytt og farlig tabu?, med undertittelen En veiledning til bedre forståelse av barn og ungdommer.
 
Bokas tittel er valgt med omhu, sier Jesper Juul, og den reiser to viktige spørsmål: Har den sekken med følelser som psykologien kaller aggresjon blitt et nytt tabu? Og er det å anse aggresjon som et tabu en farlig innstilling?
 
– Motivasjonen for å skrive denne boken springer ut fra en overbevisning om at svaret på begge spørsmålene er et utvetydig JA. Det er mange år siden jeg første gang innså at "aggresjon" var blitt et vanlig svar blant pedagoger, psykologer, terapeuter og foreldre. Som veileder i en institusjon for såkalt "vanskelige barn" introduserte de ansatte meg for en gutt som hadde et "aggresjonsproblem", og de presenterte det nærmest som en klinisk diagnose. Men hvem var det et problem for? Og hadde de spurt gutten om hva han var sint for, eller hvem han var sint på? Nei. Likevel ble han utelukkende identifisert gjennom aggresjonene sin, og behandlet for sin aggressive atferd. For meg blir dette som å behandle folk for andre tvers gjennom menneskelige følelser, som å være forelsket, lykkelig eller trist, sier Juul.

Merkelapp

I en dansk undersøkelse hevdet førskolelærere i et utvalg barnehager at 22 prosent av guttene var "i faresonen" fordi de var utagerende. En slik vurdering betyr at nesten en fjerdedel av alle barn mellom tre og seks år blir tildelt en merkelapp. Det er svært betenkelig, spesielt når vi tenker på at den nordiske barnehagemodellen gjerne blir omtalt som selve idealmodellen.
 
– Vi har begitt oss inn på en svært farlig vei, og det mener jeg vi må erkjenne og gripe tak i på en konstruktiv måte. Vi må lære å håndtere aggresjon før alt for mange mennesker kommer til skade, sier Juul.
 
– De siste årene har tendensen til å diskriminere sinte og frustrerte barn banet seg vei inn i barnehager og skoler. Den har nå antatt et nivå der aggresjon er blitt et tabu. Det er faktisk ikke så forskjellig fra hvordan man så på seksualitet tidligere, som ble møtte med moralsk fordømmelse, uten faglig profesjonalitet og uten menneskelig innsikt. Det nye tabuet er kanskje enda farligere enn det som var tilfelle med seksualiteten, som kun frarøvet folk nytelse og nærhet. Aggresjon som tabu er skadelig for barns psykiske helse, selvfølelse og sosiale selvtillit.

Ulike former for aggresjon

Juul trekker en skarp grense mellom destruktiv aggresjon og konstruktiv aggresjon. Det er ingen tvil om at begge eksisterer, og heller ingen tvil om at destruktiv aggresjon er ødeleggende og forringer livskvaliteten. Men barnet som kanskje går til fysisk angrep på en voksen, er fylt av en frustrasjon som det trenger hjelp til å identifisere og uttrykke på en mindre destruktiv måte.
 
– Aggresjon er en sosial respons som oppstår i hjernen. Den er ikke genetisk betinget. Og evnen til å avkode et individs aggressive atferd, uavhengig av alder, svarer til vår evne til å se bak moralnormer samt graden av selvinnsikt, sier Juul.
 
Aggresjon er mye mer enn sinne, irritabilitet, roping og skriking. Uten aggresjon ville vi verken være i stand til å sette oss mål eller å oppfylle dem. Vi ville ikke kunne skaffe oss en karriere, vi ville ikke kunne spille fotball, vi ville ikke kunne beskytte barna våre.
 
– Uten aggresjon ville jeg absolutt ikke vært i stand til å skrive denne boken! Å fjerne aggresjon betyr redusert livskvalitet for oss som individer og redusert kvalitet i våre individuelle og kollektive prestasjoner. Aggresjon er bare destruktiv når den blir voldelig og går ut over andre eller andres eiendom.
 
Den følelsesmessige og mentale prosessen med å integrere og separere nyttig og konstruktiv aggresjon fra skadelig og destruktiv aggresjon tar tid, understreker Juul.
 
– Det tar en hel barndom. Og det er en naturlig prosess som ikke må underkastes moralisering eller straff, da begge disse reaksjonene vil forsinke prosessen eller også faktisk hindre videre utvikling, sier Jesper Juul.