Barnehagene har et stort forbedringspotensial

Mange er ikke gode nok på forebygging av mobbing, mener prosjektlederen for Hele barnet ­– hele livet, Marianne Godtfredsen.
 
"Alle som har blå joggebukse blir med på leken", sier en gutt. "Typisk, alltid har jeg feil farge", sier han som blir sittende igjen. Er dette mobbing? Ja, dersom dette er et mønster, og det gjentar seg over tid, er det mobbing, mener Marianne Godtfredsen. Hun gjorde observasjonen i en barnehage. Personalet hadde ikke tenkt at dette handlet om mobbing.
 
  
        Marianne Godtfredsen
Godtfredsen er prosjektleder for Hele barnet – hele livet. Mobbing i barnehagen, som er et samarbeid mellom Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Universitetet i Agder, Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus, avd. barn og unges psykiske helse. Målet er blant annet å kartlegge barns, foreldres og barnehageansattes perspektiver på mobbing.

Intervjuer 5-åringer

– Vi har blant annet gjennomført intervjuer med en rekke 5-åringer, noe som er unikt for dette prosjektet. De forteller om mange episoder i barnehagene som må kunne defineres som mobbing. Det samme gjør ansatte og foreldre. To av tre ansatte og halvparten av foreldrene tenker at mobbing finnes. Hver tredje forelder har opplevd at deres barn har vært involvert i saker som knyttes til mobbing, sier Godtfredsen.
 
– Hvordan definerer dere dere da mobbing?
– Vi definerer mobbing i tråd med det som de fleste forskere og fagfolk på området har gjort de siste årene, som "gjentatte negative handlinger over tid, hvor det er ubalanse i maktforholdet". Det betyr at enkeltstående episoder med knuffing, krangel om et leketøy eller lignende, ikke er mobbing. Det er en naturlig og en del av sosialiseringen. Men når det blir et mønster i de negative handlingene, for eksempel ved utestenging fra lek, da snakker vi om mobbing.
 
Og barnehagene er ikke gode nok på å se dette?
– Nei, mange barnehager er ikke gode nok på å se, og heller ikke på å handle. Men barnehager er ulike, og jeg vil gjerne understreke at mange er flinke og gjør et godt arbeid. Likevel er det helt klart et stort forbedringspotensial hos mange, og det går ikke minst på å ha fokus på mobbing. Alt for mange ignorerer det, eller mener at mobbing er noe eldre barn driver med, ikke barnehagebarn. Alt for mange har holdningen at "dette er noe som går seg til" eller "de må jo lære seg å ta igjen".

Venner er viktigst

Marianne Godtfredsen understreker også at målet ikke er å definere og stemple enkeltbarn som mobbere allerede i barnehagealder. Det handler om å forebygge, og det handler først og fremst om de voksnes holdninger. – Det vi ønsker er å finne fram til helhetlige og systematiske måter å forebygge på, og vi ser at det er viktig at man begynner allerede i barnehagen. Og da snakker vi først og fremst om å jobbe med gruppen og fellesskapet. Når vi spør hva som er viktigst i barnehagen, så svarer både barn og foreldre at det aller viktigste er at barna får venner. Det må barnehagene ta på alvor. Godtfredsen er også kritisk til noen av tiltakene som enkelte barnehager bruker når mobbing skjer. Barn i undersøkelsen har blant annet fortalt at de må "sitte på benken», en form for "time out" eller "skammekrok".
 
– Det overrasker meg at barnehager driver med slikt, og det er en dårlig løsning. I stedet for "time out" burde man ha "time in" i slike sammmenhenger.
 
– Du har selv bakgrunn som førskolelærer og spesialpedagog. Hvilke råd vil du gi barnehagene som vil ta dette på alvor?
– Mine viktigste råd vil være: Ta mobbebrillene på. Vær oppmerksom på fenomenet mobbing. Vær aktivt deltakende i barns lek. Og vær aktiv når det gjelder å utvikle sosiale ferdigheter hos barna, sier Marianne Godtfredsen.