Ja, slik lyder det velkjente ordtaket. Vi vil at det skal være slik, men er det alltid bare solskinn og velstand når barneflokken skal på tur?
18 barn som virrer ut i garderoben for å finne tøyet sitt. Og hva var det forresten vi skulle ha på oss? Regner det ute i dag, tro? Eller er det blitt oppholdsvær? Skal vi ha ull og fleece? Eller er det blitt varmere ute nå slik at vi bare kan ha en genser? Skal vi ha støvler på? Eller kan vi klare oss med joggesko? Skulle vi ha sekken med niste i med, tro? Lurer på om jeg skulle ha tisset en liten skvett, men er litt i tvil også siden jeg nå har fått på meg ull, fleece, dress, sko, refleksvest og sekken! Hva var det egentlig vi skulle i dag? Tror jeg tisser litt likevel!
Noen som kjenner igjen kaosfølelsen når turdagen med barnehagen står for tur? Når både du og barna er kranglete, utslitte og lei før turen engang har fått begynt. Kanskje ikke så ekstremt forhåpentligvis, men noe av dette vil nok de fleste kjenne seg igjen i. Vi på Tinnstua barnehage har brukt mye tid på å snakke og jobbe sammen, både store og små, for å få til en best mulig start på turdagen. Vi er på tur ca tre ganger i uka. Vi er 18 barn og tre voksne på gruppa. Barna skal så langt det er mulig kle seg selv, men vi voksne må hjelpe dem å legge til rette.
Vi er to voksne på jobb når vi begynner forberedelsene til turen. Den ene voksne setter seg i garderoben mens den andre organiserer litt rydding og gir beskjed til barna at de skal samle seg i garderoben. Når barna kommer ut i garderoben sitter den voksne klar til å ta imot, barna setter seg på sin plass i garderoben. Den voksne velger ut en ”Høvding”, som er dagens hjelper. Dette er utrolig stas. Høvdingen får etter hvert noen arbeidsoppgaver i løpet av dagen. Vi snakker så om hvor vi skal på tur denne dagen. Hva vi skal ha med oss i sekken, og vi snakker litt om været i forhold til hvilke klær vi må ha på oss. Etter dette sender vi alle barna på do (slik at vi unngår tissing etter at alt tøyet akkurat er kommet på).
Begge voksne hjelper barna med å finne fram tøyet de skal ha på seg under eventuell dress eller regntøy. Barna skal kle seg så langt de klarer selv, men med veiledning fra en voksen. Etter hvert som barna skal ha på seg yttertøy forflytter den ene voksne seg til yttergarderoben, hvor hun hjelper med dress eller regntøy, sko og refleksvester. Den tredje voksne begynner nå på jobb og kommer ferdig kledd til tur. Hun hjelper litt til i garderoben hvis det trengs, ellers tar hun med seg de barna som er ferdig kledd ut. Vi unngår da at barna blir alt for varme av å stå fullt påkledd inne og vi frigir mer plass i garderoben til de barna som ennå ikke er ferdige med å kle seg.
Når alle er ferdig kledd samles vi foran porten ute. Høvdingen stiller seg opp først sammen med en voksen. Det er disse to som skal gå foran hele veien til turområdet. Alle andre må holde seg bak Høvdingen. De andre barna må finne et annet barn å holde i hånda, i alle fall så lenge vi går langs trafikkert vei. Når vi kommer ned til skogen kan de slippe den de har holdt i hånda, men ennå gjelder regelen om å holde seg bak Høvdingen. Barna klarer å holde denne regelen for alle blir Høvding en gang innimellom og de vet hvordan de selv vil ha det når det er deres tur til å være Høvding. De to andre voksne fordeler seg, en i midten og en bakerst i flokken. I løpet av turen har vi også innlagt faste stopp hvor vi venter på hverandre og ser at alle er med. Vi har da god oversikt og kontroll på barnegruppa mens vi går.
På vei nedover til turplassen går Høvdingen og en voksen sammen. Målet er at barnet og den voksne skal få en god samtale denne tiden. Den voksne som går foran er også den som skal ha dagens samlingsstund. Den voksne informerer barnet litt om hva som er tenkt i samling og snakker litt med barnet om det har noen forslag eller kommentarer til samlingen. De kommer ofte med forslag om noen sanger eller noe de vil snakke om. I samlingen sitter da Høvdningen sammen med den voksne, som hjelper. Sjef for en dag, helt fantastisk!
Opplegget vårt krever mye tid og oppfølging i begynnelsen, men man får absolutt lønn for strevet. Barna blir utrolig selvstendige. Både barn og voksne klarer påkledning og gjennomføring av tur med stor pågangsmot og smil om munnen. Det er deilig å være på tur med blide og positive barn og voksne.
