Det pedagogiske relasjonsarbeidet er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Nå er verktøykassen her!
Kvaliteten på det som foregår i de mellommenneskelige rommene er en viktig faktor i alt pedagogisk arbeid. Men ofte undervurderer man betydningen av det pedagogiske relasjonsarbeidet. Kanskje fordi målet om godt samspill og gode relasjoner er så selvfølgelig at man av og til mister det profesjonelle blikket?
Da kan det være nyttig med et sett verktøy for å kunne reflektere over egne og barnehagens relasjoner. Verktøykassen Profesjonelt relasjonsarbeid, utviklet av den danske psykologen Anne Linder, foreligger nå på norsk. Linder er leder for Dansk center for ICDP (International Child Development Program), har jobbet med relasjonskompetanse gjennom mange år, og har skrevet flere bøker om temaet. – Relasjonskompetanse kan beskrives som evnen til å etablere en følelsesmessig dialog og ut fra denne skape et lærende og oppdragende samspill. Det er med andre ord relativt enkelt å beskrive hva relasjonskompetanse er – men det er langt vanskeligere å være relasjonskompetent, sier Anne Linder.
Justering av det pedagogiske dekktrykket
Profesjonelt relasjonsarbeid – en verktøykasse til refleksjon over relasjoner ligger tilgjengelig på barnehageforum.no. Verktøykassen er utarbeidet for å brukes i barnehagen, uten hjelp av eksterne konsulenter. Formålet er å gi konkret og praktisk veiledning i hvordan man kan jobbe profesjonelt med relasjonelle forhold. Rent språklig har materialet fokus på barnet, men kan like gjerne brukes i en faglig voksen/voksen-relasjon til å reflektere over forholdet.
I tillegg til en veiledning inneholder materialet refleksjonsøvelser som gir både enkeltpersoner og personalgrupper muligheter for å "justere det pedagogiske dekktrykket", som Anne Linder uttrykker det. Man skal ikke sette bilen på verksted bare når noe er galt, den bør også inn til jevnlig ettersyn. På samme måte er disse øvelsene tenkt som en "servicesjekk" av pedagogiske, personlige og organisatoriske holdninger, verdier, antakelser, erfaringer og vurderinger.
Sju konkrete øvelser
Verktøykassen inneholder sju refleksjonsøvelser, som kan brukes enten til individuell refleksjon eller til refleksjon i teamet eller gruppen man tilhører. Hver øvelse inneholder en introduksjon, noen ord om formålet med øvelsen, tips om hva øvelsen kan være fin for, og noen huskepunkter før man setter i gang. Øvelsene er lagt opp til å vare fra 10 til 90 minutter.
De sju øvelsene har følgende overskrifter:
- Nærhet – avstand
- Samspillssirkelen
- Relasjonstrekanten
- Selvbetraktning
- Relasjonsskjema
- Gylne øyeblikk
- Relasjonskompetanse
Hva kan øvelsene brukes til?
Formålet med de refleksive øvelsene er først og fremst å hjelpe fagpersonen i det pedagogiske relasjonsarbeidet. Men øvelsene skiller seg fra hverandre ved at de har ulike innfallsvinkler til refleksjon.
Oversikt: Noen av øvelsene er spesielt godt egnet til å gi oversikt over det relasjonelle landskapet. Hvor stor er den mentale og fysiske avstanden til enkeltbarnet og gruppen av barn? En viktig oppgave er å ha fokus på utsatte barn – barn i utkanten av fellesskapet. Barns følelse av å være en del av fellesskapet avhenger av hvor god relasjon barnet har til de voksne fagpersonene.
Forankring: Noen av øvelsene bidrar til å styrke de mentale forbindelsene mellom hendelser i fortid, nåtid og framtid, slik at deltakernes kunnskap forankres og huskes bedre og lengre.
Personlig og faglig sjekk: Noen av øvelsene er egnet til å gjøre en personlig og faglig "sjekk", der man stiller spørsmål av typen: Er relasjonen faktisk så god som jeg går rundt og tror, eller har den forandret seg fordi jeg har vært uoppmerksom? Og; er det noe eller noen jeg overser fordi barnets atferd ved første øyekast er lite påfallende?
Organisatorisk sjekk: For de med administrativt og overordnet ansvar er det alltid nyttig å sette av tid til å reflektere over kvaliteten på relasjonene som fagpersonene i virksomheten tilbyr barna.
Samarbeid: Relasjoner er forskjellige, og relasjonene som en personalgruppe har til sin felles barnehagegruppe kan være mangeartede. Det er individuelle forskjeller på kvaliteten i relasjonene, og det som én fagperson opplever som uproblematisk kan oppleves som tung eller vanskelig for kollegaen.
Linder understreker at øvelsene krever at den enkelte må være mentalt forberedt på å reflektere over sitt eget relasjonelle bidrag. Det kan kreve mot, empati, følsomhet, engasjement og håp.
– Men når man lykkes med relasjonelle forhold, og forstår og kan sette ord på sin egen medvirkning i et vellykket samspill, opplever man som fagperson at kompetansen befestes – man blir mer robust, både som fagperson og menneske, sier Anne Linder.
