– Departementet har vært lydhør. Forslaget til ny rammeplan bygger på de verdiene barnehagefeltet selv har argumentert for.

Men er det nødvendig å bruke ordet "skal" 351 ganger? Synet på pedagogisk profesjonalitet er vel verdt å diskutere, mener Sigurd Aukland.
 
Ut fra de politiske signalene som kom i Stortingsmelding 19, Tid for lek og læring, så er forslaget til ny rammeplan for barnehagene overraskende bra, mener Sigurd Aukland. Det nye forslaget er en videreføring av den rammeplanen vi har nå, den bygger på den samme grunnmuren, og den ivaretar den norske og nordiske barnehagemodellen.
 
– På noen områder er den blitt tydeligere og bedre. Men det er også områder som er verdt å stille spørsmål ved. Det gjelder blant annet muligheten for å utøve pedagogisk skjønn, sier Aukland.
 
Sigurd Aukland er assisterende kommunalsjef i Klepp kommune. Han har vært engasjert i barnehagespørsmål og i debatten barnehage/skole gjennom mange år, og satt i arbeidsgruppa for revisjon av rammeplanen (Ødegaard-gruppa, 2014).
 

Bedre enn forventet?

– Mange var bekymret for den nye rammeplanens formuleringer rundt læringssyn og læringsmål, kartlegging, lekens egenverdi med mer. Det som kom er bedre enn forventet, kanskje?
 
– Ja. på mange områder synes jeg det. Jeg synes verdigrunnlaget ligger fast, og er også blitt tydeligere. Synet på barn og barndom følger den tradisjonen vi står i, og som barnehagefeltet selv har ønsket. Jeg synes også det er bra at det som står om bærekraftig utvikling er blitt tydeligere, det samme gjelder arbeidet for å forebygge og hindre mobbing. Den nye teksten om progresjon setter jeg stor pris på. Helse- og ernæringsperspektivet er også til stede, det er bra, og oppmerksomheten rundt de yngste barna er godt ivaretatt. Så forslaget har fått med seg mange viktige innspill fra sektoren, sier Aukland.
 
Men forslaget har også noen svakheter, mener han. Det gjelder blant annet barnehagens bidrag til sosial utjevning og barnehagen arbeid med tidlig oppdaging og tidlig innsats. Barneverntjenesten er så vidt nevnt og helsestasjonen og PPT er nevnt bare én gang, og da under oppsettet over styrers oppgaver.
 
– Et eksempel: Avsnittet om "Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte" er plassert helt bakerst i planen, under "Barnehagen som pedagogisk virksomhet". Det tenker jeg med fordel kunne vært plassert under barnehagens formål og verdigrunnlag, sier Aukland.
 

351 ganger "skal"

En annen, og betydelig, svakhet handler om synet på pedagogisk profesjonalitet, mener Sigurd Aukland. Han har talt at ordet "skal" brukes hele 351 ganger i planen og stiller spørsmål ved om ikke dette virkelig er nødvendig.
 
– Departementet og statsråden er opptatt av at det er for store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Det er en bekymring mange kan dele. Men blir det bedre kvalitet av så mange "skal"? Pedagogisk profesjonalitet handler om skjønn, kompetanse og nærhet. Fagfolkene i barnehagen har den teoretiske kunnskapen, og de handlingskompetanse basert på kunnskap og erfaring. Etter min mening er det nettopp når mandatet om å sørge for god kvalitet for alle barn blir overlatt til profesjonen, at utvikling av kvalitet skjer. Det er der, i de voksnes møte med barna, at kvalitet oppstår og utvikles. Med for mange "skal" står en i fare for å underkjenne den pedagogiske kompetansen.
 
Et eksempel: Under punkt 5 Barnehagens fagområder står det først "Gjennom arbeid med NN (fagområde) skal barnehagen bidra til at barna…:", og så kommer en del punkter under hvert fagområde med målsettinger for de opplevelser og erfaringer barneahgen skal gi barna. Men så kommer det igjen en rekke punkter med "Personalet i barnehagen skal:" osv.
 
– Kanskje hadde det vært nok med at barnehagen skal? spør Aukland.
 

Leder som administrator

Aukland stiller også spørsmålstegn ved punkt 6 Ansvar og roller. Under "Barnehageeier" står det tre nokså generelle avsnitt, men her er det ikke nevnt noe om pedagogisk kompetanse. Det er en svakhet, mener han. Under "styrer" og "pedagogisk leder" kommer det derimot en rekke konkrete punkter om hva som ligger til de to rollene.
 
– Dette er stillingsbeskrivelser, og jeg kan ikke la være å tenke på hva som ville skjedd dersom en ny læreplan for skolen kom med forslag til stillingsbeskrivelser for rektor. Det tror jeg ikke ville ha skjedd! Når det gjelder styrers rolle, så leser jeg det som en beskrivelse av en administrator. Her er det lite om entreprenørskap. Men de gode styrerne jeg kjenner, de greier nettopp kunsten å drive med pedagogisk ledelse, entreprenørskapsledelse og organisasjonslæring, sier Sigurd Aukland.