Med tanke på framtidssamfunnet er dette det viktigste de voksne i barnehagen kan gjøre: Å medvirke til at barna beholder sin læringslyst, nysgjerrighet og kreativitet – mener professor Dion Sommer.
Dion Sommer, professor ved Aarhus universitet i Danmark, har lenge engasjert seg i spørsmålet om hvordan barnehager og skoler kan hjelpe barn og unge til et meningsfullt liv som voksen. Sommer hevder at for å kunne svare på dette store spørsmålet, må man først kjenne til den økonomiske og politiske kontekst vi befinner oss i, og han bruker gjerne begrepet «den turboladede globaliseringen».
– Hvilke krav mener du denne globaliseringen stiller fremtidens arbeidstakere overfor?
– Supercomputeren «Watson» innledet karrieren som verdensmester i Jeopardy. På under tre sekunder kan den gjennomgå 229 millioner tekster, og arbeider nå med diagnostisering av kompliserte pasientsymptomer. Avanserte teknologier, særlig den eksplosive utviklingen innenfor kunstig intelligens og sosiale roboter, vil i løpet av 20 år helt utradere en lang rekke fag- og ufaglærte jobbtyper. Også kunnskapsarbeid er i faresonen for å bli overtatt. En rapport har vurdert at for eksempel halvparten av alle oppgaver i USAs arbeidsmarked i løpet av 20 år er i risikosonen for robotisering.
– Hvordan mener du at en menneskejobb vil se ut i robotalderen?
– Det er vanskelig å si noe presist om det. Jobber som krever faktiske kunnskaper har neppe noen fremtid for mennesket. Jobber som derimot krever forståelse for komplekse sosiale relasjoner, en original og oppfinnsom tilnærming til problemløsning, kreativitet, og alternativ tenkning har minst sannsynlighet for å bli robotisert.
Framtidskvaliteter
– Hvilke framtidskvaliteter bør den framtidsrettede barnehage (og skole) utvikle hos neste generasjon?
– Jeg bruker bevisst begrepet «kvaliteter» og ikke kompetanser, siden kompetanser er overtatt av en neo-liberal tenkemåte som jeg er svært kritisk til. Vi vet fra evolusjonspsykologien at homo sapiens grunnleggende er et aktivt, nysgjerrig, lærelystent, sosialt, språklig sensitivt og tenkende vesen. Det er barnehagens store ansvar å forvalte denne «naturens gave», sier Sommer.
– Fremtidskvalitetene er mange. De man kan sikte mot i barnehagen – ikke ferdigutvikle, men ha som fremtidsvision – er å utvikle barns evne til samarbeid og lære dem demokratisk forhandlingskultur; det vil si at de voksne sørger for at barna fortsatt er læringslystne, nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende, og at de voksne medvirker til å utvikle barnet som en kreativ, fleksibel tenker som engasjerer seg i sin livsverden.
PISA-kritisk
– Du er kjent som en meget tydelig kritiker av den innflytelse PISA har fått. Hva mener du er hovedproblemet med PISA som grunnlag for utvikling av en fremtidsrettet barnehage og skole?
– Helt PISA-konstruksjonen er et eklatant mislykket svar på globaliseringens enorme utfordringer. Den er verken et lærings-, utviklings- eller dannelsesprosjekt, men springer ut av en enkel neo-liberal økonomisk konkurranse-stats logikk: Hvordan samfunnet så tidlig som mulig kvalifiserer neste generasjon til en global «alles kamp mot alle». Og det fikser man med en test hver tredje år. PISA har omskrevet en rekke lands utdanningspolitikk og lagt dem inn i samme formel, uansett om det er i Bolivia, Belgia, Norge eller Japan. Og så har PISA rangert dem i forhold til hverandre. Kyndige forskere har påvist store mangler ved testen, og den er full av feil. Hovedproblemet er at PISA som en annen gjøkunge har skapt gjentatt panikk på et falskt grunnlag og har fortrengt langt bedre pedagogiske fagsyn. Fra 2018 blir det det globale firma Pearson som står for gjennomføringen av PISA-testen. Jeg spør derfor direkte en hver utdanningsinteressert politiker: «Hva synes du om at ditt land hvert tredje år testes og henges ut for hele verden av et privatkapitalistisk konsern? Og til og med tvinger deg til å vise handlekraft ved å sette en falsk dagsorden for ditt lands utdanningspolitikk?"
Dion Sommer er også kjent tilhenger av «tidlig start» i barnehagen, men hevder at den form for tidlig start som vi ser i dag – i barnehage og skole – ikke fungerer. Men hva mener han kjennetegner den type tidlig start som vil bidra til å gi barn og unge de fremtidskvalitetene de vil trenge?
– Jeg bygger på massiv internasjonal forskning som gjentatte ganger har påvist store positive langtidsgevinster av en «lekende-lærende pedagogikk» med utgangspunkt i hele barnets personlighetsdynamikk – det konstante samspillet mellom det sosiale, emosjonelle og kognitive. Tidlig instruksjons- og skoleaktig pedagogikk med fokus kun på språk og intellekt er i følge forskningen den sikre vei for å dekvalifisere neste generasjon. Vi snakker her om «early starter later looser», sier Dion Sommer.
