En dokumentstudie av 149 årsplaner tyder på at norske barnehager prioriterer progresjon lavere enn andre temaer som er beskrevet i rammeplanen.

Jeg har hatt gleden av å undervise en del barnehagekonsulenter ved Dronning Maud Minnes Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Temaet har vært styring, tilsyn og kontroll av barnehagesektoren. En del av arbeidsoppgavene på studiet, var å gå gjennom et utvalg årsplaner fra barnehager i den regionen de kom fra. Studentene analyserte til sammen 149 årsplaner i 2015. I årsplanene ble det lett etter formuleringer som rammeplanen sier at skal eller må formuleres i årsplanen.
 























__________________
1 Rammeplanen av 2006 revidert i 2011

Tabell 1 er en oppsamling av de punktene som Rammeplanen skriver at skal eller må beskrives i barnehagens årsplan.
forfatter:









Espen Leirset, uiversitetslektor i statsvitenskap. Han har undervist barnehagemyndigheten ved Dronning Maud Minnes Høgskole for barnehagelærerutdanning.
En metodisk utfordring underveis i datainnhentingen har vært kriterier for inklusjon og eksklusjon: Når har barnehagen beskrevet hvert tema godt nok til at det tilfredsstiller Rammeplanen? Er det godt nok å nevne progresjon, og vise til at progresjonsplan finnes i andre dokumenter, eller forutsetter Rammeplanen en detaljert synliggjøring av hvordan barnehagen arbeider med progresjon? Dette dilemmaet har vært diskutert underveis med studentene, og vi har valgt å legge oss på en ganske «forsiktig» linje. Dette betyr at vi ikke har stilt krav om omfattende beskrivelser av hvert tema, så en ganske enkel referanse til det enkelte tema har i enkelte sammenhenger også blitt vurdert tilstrekkelig til å oppfylle Rammeplanens krav. En strengere og mer restriktiv vurdering kan være hensiktsmessig, men det ville ha stilt større krav til datainnhentingen enn vi gjorde i denne studien. Den liberale praksis vi har lagt oss på, gir mer moderate funn enn en strengere vurdering ville ha gjort.
 
 
Tabell 2 viser hvor mange årsplaner som har inkludert de ulike temaene i sine årsplaner, og hvor mange som ikke har gjort det. Som vi kan se, er det progresjonsplan som er temaet som flest årsplaner ikke beskriver, mens barns medvirkning ser ut til å være hyppigst beskrevet. Men det er også 20 barnehager som ikke ser ut til å ha inkludert dette temaet. Overgang til skole har færre svar enn de andre temaene, fordi noen studenter i datainnsamlingen ikke tok med dette temaet. Funnene presenteres prosentfordelt i et søylediagram nedenfor.





Blå farge=inkludert, oransje farge=ikke inkludert

Figur 1 viser prosentvis fordeling av tabell 2, som også gir et bedre grunnlag for å sammenligne temaet «overgang til skole», siden tallene er prosentjustert. Noen hovedfunn listes opp nedenfor:
  •  «Barns medvirkning» og «overgang til skole» er hyppigst beskrevet av temaene som «må» eller «skal» beskrives. Nesten 9 av 10 barnehager har beskrevet dette. 
  • Fagområder og beskrivelse av vurderingsarbeidet er beskrevet i rundt 3 av 4 barnehager, altså er det ikke beskrevet i 1 av 4 barnehager. 
  •  Progresjonsplan til fagområdene er minst beskrevet, og kun beskrevet i noe over halvparten av barnehagene. 

Hva betyr funnene?

For det første kan vi slå fast at barnehagene i rimelig stor grad tar til seg styringssignalene fra sentrale myndigheter, ved at ved at de fleste kravene som er spesifisert i Rammeplanen er beskrevet i et flertall av barnehagenes årsplaner.

Vi ser imidlertid noen interessante ulikheter i hvor stor grad de ulike temaene er beskrevet. Temaet som er minst beskrevet, er progresjonsplan for fagområdene. Dette er interessant, siden dette er et punkt som er orientert mot læring og utvikling av barna, og således antagelig kan vurderes som et «skolsk» tema.

Det kan synes som om barns medvirkning er mer i fokus i norske barnehager enn faglig progresjon, og det virker også naturlig å anta at dette skyldes verdier barnehagelærerne har med seg fra sin utdanning. En rimelig antagelse er at barnehagelærerprofesjonen er opptatt av at småbarnas hverdag ikke skal være «skolsk», men mer preget av lek enn læring. Hvis det er slik at norsk barnehagelærerprofesjon er preget av en tenking om barn «as beings», er funnene i denne dokumentstudien som forventet – altså at progresjonsplan for fagområder i mindre grad oppfattes som viktig i barnehagene enn eksempelvis barns medvirkning.

Så er det naturligvis på plass med noen metodiske forbehold: Det er ikke slik at det som står beskrevet i barnehagens årsplan, nødvendigvis tilsvarer det som faktisk er innholdet i barnehagene. Årsplanen kan i noen barnehager være et «skrivebordsdokument», som kun tas fram når det trenger å vises fram til omgivelsene for å skape legitimitet. Fordelen med en dokumentstudie av barnehagenes årsplan er likevel at punkter som ikke er inkludert i årsplanen, gir et bilde på at det er lav oppmerksomhet rundt dette temaet i barnehagene. De barnehager som ikke har noen beskrivelser om progresjonsplan, kan antas å ha mindre oppmerksomhet om progresjon i barnehagens praksis, enn de barnehager som formulert noe om progresjon i sin årsplan. Vi unngår også problemet man kan ha i spørreundersøkelser, fordi man der kan få problemer med at informantene svarer det som «passer seg», og for eksempel svarer at fagområder og progresjon er viktig, fordi man opplever at det er en forventning at man skal svare slik.

Denne studentbaserte undersøkelsen tilfredsstiller ikke kravene til vitenskapelig forskning, men den gir likevel en viss pekepinn på at enkelte styringstemaer oppfattes som viktigere enn andre i et utvalg barnehager. Hovedbudskapet er barnehagene ser ut til å prioritere barns medvirkning høyt, men at de prioriterer progresjon for fagområdene lavere. Jeg ønsker å takke studentene på studiet som bidro med innsamlingen av data fra barnehagens årsplaner.