Det viktigste er ikke hvordan kofferten ser ut, men hva som er oppi den, sier Marit Sivertsen, styrer i Madamløkken barnehage. Barnehagen har brukt språkkofferter i mange år og har svært gode erfaringer.
Madamløkken barnehage i Oslo har en stor andel barn med annet morsmål enn norsk, og helt siden barnehagen ble etablert i 1999 har de hatt språkarbeid som et av sine prioriterte områder. Språkkoffertene har vært med det meste av tiden.
– Jeg husker ikke akkurat når, men det må være minst femten år siden vi pakket vår første språkkoffert. Vi var med i prosjektet Lær meg norsk før skolestart, og metoden bygde på boka Den magiske språkposen av Marie-Louise Nyberg, forteller Marit Sivertsen.
For enten det handler om en pose eller en koffert, er tanken den samme: I posen eller kofferten har man en bok eller en fortelling, og konkreter som kan hjelpe til med å forstå ord og begreper i fortellingen. Det viktige er å skape spenning og interesse rundt historiene, og dermed også rundt de nye ordene.
– Slik vi har praktisert det, velger vi en bok eller fortelling som har visse egenskaper. Det skal være en god historie, den skal ha en ordinær fortellerstruktur, den skal være mulig å konkretisere og den skal være språklig og innholdsmessig utfordrende – vurdert ut fra barnas alder og hvor mye eller lite norsk de kan. Boka skal helst også gi gode identifikasjonsmuligheter og muligheter for meddiktning og samtale, sier Marit. – Jeg ser at noen rundt om legger veldig mye arbeid i hvordan kofferten skal se ut. Det kan være greit nok, men vi må aldri glemme at det som er oppi kofferten er det viktigste. Det er i denne utvelgelsen personalet må legge arbeidet når de forbereder seg, samtidig som de selv blir kjent med boka, vurdere hvilke konkreter eller gjenstander som kan være aktuelle, og hvilke ord og begreper som vil være nye for barna.
I smågrupper – Madamløkken har sluttet med å bruke begrepet språkgrupper – jobber man så videre med fortellingen. Fra et første skjelett av historien og det viktigste konkretet, til å bygge den ut med stadig flere og flere detaljer og konkreter. Samtalene og leken underveis er naturligvis en viktig del av prosessen. Både leken og fortellingen kan ta nye og uventede vendinger, og man må være åpen for improvisasjon og kreativitet.
– Når vi velger ut bøker og fortellinger, prøver vi å ta utgangspunkt i noe som barna er opptatt av. Har de vært på skogstur og sett en larve, kan Den lille larven Aldrimett være et godt valg. Er barna opptatt av dinosaurer en periode, kan en bok der dinosaurer inngår være det riktige. Et viktig poeng er at språkkofferten og fortellingen ikke skal stå alene, men at de skal være i en setting og komme inn som et naturlig element i det vi eller holder på med. – Hos oss har språkkoffertene fungert veldig bra, ikke minst takket være entusiasme i personalgruppa. Det er en viktig forutsetning for at dette skal bli en spennende og morsom måte å jobbe på, sier Marit Sivertsen.
Under konferansen Det magiske språket vil Marit Sivertsen fortelle mer om arbeidet med språkkoffertene.
