Jonas kommer hjem med store forventningsfulle øyne: I dag har han med seg den blå kofferten, kofferten som er blitt det nye bindeleddet mellom barnehagen og hjemmet.

Jonas er 1,5 år. Han går i Vuggestuen Corneliusmindevej, en småbarns-barnehage noen kilometer utenfor København. Da Jonas begynte i barnehagen, fikk han en blå koffert. Det samme gjør alle andre barn når de begynner der. Koffertene følger barna gjennom hele vuggestuetiden, og hver 14. dag tar barna koffertene med hjem.
 
– I kofferten ligger en loggbok som forteller noe om hva vi har vært opptatt av de siste dagene, og noen materialer som viser noe av det vi har jobbet med i de kreative verkstedene våre. Det ligger også en "hjemmeoppgave" i kofferten, et forslag som kan inspirere foreldrene til aktiviteter sammen med barna. Kofferten er blitt et konkret og svært vellykket bindeledd mellom barnehagen og hjemmet, forteller leder i Vuggestuen Corneliusmindevej, Rikke Gaard.
 
 
 

Skaper sammenheng

For barna i Corneliusmindevej fortsetter dermed de pedagogiske aktivitetene hjemme sammen med foreldrene, sier Gaard. Samarbeidet med foreldrene om barnas læring og utvikling skaper sammenheng barnas liv, og samtidig respekt for pedagogenes faglighet.
 
– Når man drar inn foreldrene på denne måten, opplever de at vi har sett barnet deres, de opplever at barnet er begeistret over å vise hva de har gjort og hva de er opptatt av, og foreldrene får kunnskap om hvor barnet er i sin utvikling og trivsel. Til sammen skaper dette en følelse av likeverdighet i samarbeidet vårt. Gjennom loggbøkene som følger kofferten har mange fått en a-ha-opplevelse når de ser hva barna deres faktisk har vært med på, sier Gaard.
 
– Hvordan oppstod idéen om en blå koffert? Hva var bakgrunnen?
 
– Vi var i gang med et utviklingsarbeid om barn og kreativitet og foreldreinndragelse, og i et møte hvor vi diskuterte videreføringen av dette, kom det fram at noen av oss tidligere hadde jobbet "feriekofferter" i en barnehage for mange år siden. Vi snakket om de gode opplevelsene vi hadde hatt med dette; at det gav barn mye at de kunne samle ferieminner; små steiner, et skjell fra stranden, et postkort fra ferien – og fortelle resten av barnegruppen og de voksne om ferien sin. Så samtalen kom til å handle om hvor viktig det er at barna kan samle konkrete ting, ting som betyr noe for dem i en bestemt kontekst. Barna vil gjerne skape sammenheng og dele sine opplevelser og erfaringer mellom sine to viktigste verdener; hjemmet og barnehagen. Og dermed oppstod tanken om å utvide ideen med feriekoffert: Alle skulle få hver sin koffert og en loggbok som kunne være barnets redskap til å skape sammenheng. Det var viktig at det var barnet som skulle være i sentrum, at det var barnets koffert og loggbok, ikke barnehagens eller foreldrenes, forteller Rikke Gaard.
 

Et samtaletema

Barn i "vuggestuealder", det vil si 0-2 år, har ikke det samme språket som eldre barn. Men de kan peke på bildene i loggboken og de kan vise fram materialene de har med i kofferten. Dermed har de noe å snakke med foreldrene om, og derfor handler dette også om språkutvikling, sier Gaard. Og oppgavene de har med hjem, er ikke lekser, bare en inspirasjon til felles aktivitet mellom barn og foreldre.
 
– Det er selvsagt helt frivillig om de vil ta i bruk materialene og oppgavene som ligger i kofferten, men vi prøver å gi dem noen ideer og samtidig litt kunnskap og innsikt i hvordan de kan støtte barna sine. Og vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Vi legger vekt på at det skal være enkle og overkommelige oppgaver, og noe man ikke trenger avansert utstyr eller materialer for å få til, sier Gaard.
 
– Hvor lenge har dere brukt kofferten?
 
– Vi begynte å bruke koffertene og loggbøkene i mars 2016, i forbindelse med utviklingsprosjektet vårt. I dag har vi implementert ideen og arbeidet i vår pedagogiske hverdag, slik at når en gruppe barn er med i et pedagogisk prosjekt, så blir alltid foreldrene inndratt, og vi bruker koffertene og loggbøkene til å fortelle om våre pedagogiske intensjoner og mål med prosjektet – og som nevnt; også gi foreldrene små oppgaver og materialer og gjenstander som de sammen med barna kan eksperimentere med.
 
– Hvilke erfaringer dere har gjort? Hva er bra med kofferten?
 
– Noen av det viktigste og mest verdifulle i arbeidet med koffertene og loggbøkene er at de gir barna mulighet for å skape sammenheng mellom sine to livsverdener; hjemmet og barnehagen. Barna bruker loggbøkene og bildene som er i dem til å kommunisere med foreldre, besteforeldre og venner av familien om sitt liv i barnehagen. Samtidig er det en god metode motsatt vei, å inndra og involvere foreldrene i barnets verden i barnehagen.
 

Konkrete ønsker

En av de viktigste erfaringene de har gjort er å være presise og konkrete i sine beskrivelser og anvisninger for hva de ønsker at foreldrene skal bidra med, forteller Gaard.
 
– Foreldrene må bidra med det de kan og vil. Vi hverken kan eller skal bestemme hvor mye eller hvor lite foreldrene skal involvere seg, og vi skal vise respekt for de valg foreldrene tar med tanke på bidrag og involvering i barnehagen. Men vi har opplevd at denne metoden for samarbeid med foreldrene har skapt stor respekt for vårt faglige arbeid og for vår kunnskap om det enkelte barn og dets utvikling.
 
Hvis noen blir inspirert til å prøve ut dette, er det noen punkter og området man bør ha reflektert over og drøftet i personalgruppen før man går i gang, sier Rikke Gaard: Hva vil vi at foreldrene skal inndras i? Og hvordan vil vi inndra foreldrene i arbeidet vårt? Hvor ofte, når og til hva skal vi bruke koffertene og loggbøkene??
 
hjemmeoppgave med gelating og melis- Et eksempel på en hjemmeoppgave fra Corneliusmindevej: 

I dag har dere fått litt melis, litt gelatin og litt svart kartong med hjem i kofferten. Vi foreslår at dere først ser på gelatinen, og når dere er ferdige med det, ser på melisen. På denne måten slipper barnet å forholde seg til to forskjellige materialer på en gang. Gelatin: Ta litt vann i en skål, og gi barnet den tørre gelatinen. La barnet dyppe den i vann og se hva som skjer. La det tørke i den formen barnet lar det være i når dere er ferdige, og ta den med tilbake til barnehagen. Melis: Ta litt vann i en skål og dryss melis oppi. La eventuelt barnet selv røre ut melisen i vannet. Det skal ha en konsistens som glasur. La så barnet tegne med glasursen på den svarte kartongen. Vi ber dere om å følge med på hva barnet gjør eller ikke gjør, og notere det i loggboken. Dere må gjerne ta foto av prosessen, og lime dem inn i loggboken. Hvis dere ikke har printer hjemme, kan dere maile bildene til barnehagen.
 
 
– Og ikke minst: Hvor mye ressurser skal vi avsette til dette arbeidet??Det praktiske arbeidet med kofferter og loggbøker må planlegges og avtales. For det tar en del tid å fotografere, printe ut, sette inn i loggbøkene, skrive om dagens aktivitet, skrive om dagens ”hjemmeoppgave til foreldrene”, finne materialer, pakke koffertene osv. Man bør også diskutere hvordan barnehagen skal arbeide med koffertene og loggbøkene sammen med barna, og hvilke muligheter vi kan skape for at barna blir inndratt i å fortelle og vise hva de har i kofferten.
 
– Det viktigste er at man er åpen omkring tanker, ideer og eventuelle problemstillinger, og at man finner tid og rom til å drøfte alt dette i personalgruppen. Samtidig er det viktig at man arbeider prosessorientert. For det finnes ingen fasit på hvordan man skal arbeide med barns sammenhenger og foreldresamarbeid på. Man må ta utgangspunkt i egen barnehage, sammen finne ut hvilke muligheter man har, prøve dem ut, og innstille seg på å kunne justere underveis. Vi har for eksempel landet på at loggbøkene skal være pedagogiske redskaper, og ikke bare en koselig bok med anekdoter fra barnehagen, sier Rikke Gaard.