I jakten på god kvalitet i barnehagen er det personalets kompetanse søkelyset må rettes mot, ikke barnas

I jakten på god kvalitet i barnehagen er det personalets kompetanse søkelyset må rettes mot, ikke barnas. ingress Til tross for at regjeringen ønsker flere barnehagelærere med kompetanse på mastergradsnivå forsvinner kompetansen til andre arbeidsplasser enn der den virkelig behøves: I kontakt med barna og i utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter. Innføring av barnehagelektorstillinger kan være en del av løsningen.
 
tidsskriftet barnehagefolk 
Denne artikkelen er publisert i Barnehagefolk nr. 1/2018.

Barnehagefolk er tidsskriftet for folk som jobber i og med barnehage.


Abonner i dag og få årets første nummer!
 
 
De siste årene har det blitt stadig mer fokus på kvalitet og standarder i barnehagen. Kvaliteten skal sikres, økes og samsvare med standarder som er satt. Temaet kan oppleves som betent, med tilbakevendende diskusjon om hvorvidt standardiserte mål og verdier kontra pedagogisk skjønn er riktig vei å gå. Det finnes et mangfold av posisjoneringer i forhold til hva kvalitet i barnehagen er og bør være. Vi vil trekke frem evaluerende og deskriptiv kvalitet som to overordnede retninger som kan bidra til å illustrere hvilke kvalitetsforståelser som finnes.
 

Ulike former for kvalitet

Ved å innta en evaluerende posisjon til kvalitetsbegrepet vil mål av kvalitet stå i fokus, hvor innhold, strukturelle komponenter, mellommenneskelige relasjoner og prosesser vurderes, ofte basert på såkalt objektive kriterier og standarder. De siste årene er det fremmet forslag om innføring av blant annet språknormer og nasjonale språkkartlegginger. Parallelt ses en økt bruk av standardisert kartlegging i forskningsprosjekter. Dette er skoleeksempler på en evaluerende tilnærming til kvalitet i barnehage. Utfordringen med de objektive standardene er at de gir lite rom for og tar lite hensyn til mangfold, ulike barnehagekulturer og verdistandpunkt. I tillegg hentes standarder fra utlandet, og det er grunn til å stille seg kritisk til om slike standarder kan være kompatible med den norske barnehagen. Innen det evaluerende perspektivet kan det virke som om det vises større tillit til tall og målinger enn til barnehagelæreres profesjonelle skjønn.
 
Innen deskriptive perspektiv forsøkes det å beskrive og forstå de ulike kvalitetene barnehagen karakteriseres av, og det er altså ikke bare lav eller høy kvalitet som er i fokus, men hvilke typer kvaliteter som finnes og bør finnes i barnehagene. Det fokuseres på å analysere de prosessene som foregår i barnehagen gjennom meningsskaping, heller enn å vurdere barnehagens kvalitet på bakgrunn av avkrysningsskjemaer, tall og prosenter. I dette perspektivet er det rom for å finne kvalitetene i det som tradisjonelt har vært kjernen i norske barnehager; et sted for lek, utforskning og utvikling. Et sted med mulighet for å utvikle vennskap, oppleve konflikter og konfliktløsning. Et sted der barna kan leve barndommen innen trygge rammer. En deskriptiv tilnærming, og tillit til barnehagelæreres profesjonelle skjønn, er essensielt for å utvikle kvalitet på disse områdene.
 

Sats på kompetanse!

Å satse på personale med høy kompetanse kan gi gode muligheter for et deskriptivt perspektiv i barnehagene. De siste årene har masterstudium i barnehagekunnskap blitt en del av tilbudet ved flere norske høgskoler og universitet. Studiet retter seg mot arbeid i barnehage, og det legges vekt på å utvikle evnen til å forholde seg kritisk og selvstendig til faglig innhold. Gjennom små og store forskningsprosjekter lærer studentene blant annet å analysere forskningsetiske problemstillinger og å gjøre kritiske vurderinger av etiske og barnehagefaglige dilemma. Gjennom å ta master i barnehagekunnskap blir barnehagelærerne bedre rustet til å analysere egen praksis og til å møte nye praksiser med et kritisk og analytisk blikk. De gjennomgår et kompetanseløft, fra barnehagelærer til barnehagelektor, og denne kompetansen kan bidra til å styrke tilliten til barnehagelærernes profesjonelle skjønn. Barnehagelektorene kan være ansatt som pedagogiske ledere, eller de kan ha en funksjon som faglig konsulent i den enkelte barnehage.
 
I barnehager over hele landet er det mange dyktige ansatte, med mange ulike bakgrunner, og det er ikke vår intensjon å hevde at de ikke er gode nok, men vi mener det vil heve kvaliteten om flere av de som jobber i barnehage tar utdanning på masternivå. Det er en form for kvalitetsheving som kan styrke barnehagelærernes profesjonelle skjønn. Kvalitetsheving gjennom standarder for barns språk, relasjoner og ferdigheter er et dårlig alternativ og kan i ytterste forstand legge opp til at barnehagelærere forpliktes å jobbe med utgangspunkt i kriterier og standarder, uten mulighet for å gjøre kritiske vurderinger basert på kontekstuelle behov.
 
Regjeringen ønsker flere barnehagelærere på masternivå og det er et skritt i riktig retning, men uten lønnsheving er det den enkelte barnehagelærer som velger å ta videreutdanning som sitter igjen med regningen. Som en konsekvens søker barnehagelærere med mastergrad stillinger som kun indirekte kommer barnehagebarna til gode, for eksempel stillinger innen forskning og fagavdelinger. Vi hevder derfor at innføring av lektorstilling er et viktig tiltak for å bidra til kvalitet i barnehagesektoren, og ikke minst til politikeres tillit til barnehagelærere og til profesjonelt skjønn. Lektorkompetansen er viktig i møte med en barnehagesektor i endring, den er viktig i møte med kolleger, foreldre og politikere, men viktigst av alt er den i møte med barna.