Logg inn:
Julia Kristeva
Synnøve Myklestad   03.01.19
For Julia Kristeva er det å være menneske å være i prosess. Hun kombinerer psykoanalytisk og språkvitenskapelig (lingvistisk) teori for å undersøke hvordan mennesker skaper og finner mening i samhandling med sine omgivelser.
Julia Kristeva er opptatt av mennesket i vår tid og beskriver mennesket som et begjærlig, språklig subjekt. Dette subjektet danner utgangspunkt for hennes brede sosiale engasjement og kritiske innspill angående kulturelle og samfunnsmessige forhold. Kristevas arbeid er relevant for barnehagens arbeid, særlig der hvor hun skriver om hvordan det å være menneske (og pedagog) er å være i prosess, og hvordan mennesker finner og skaper mening i samspill og samhandling med sine omgivelser. Kristeva søker å identifisere og diskutere hvordan menneskers prosess med å finne «gjenklang» og skape mening foregår. I Kristevas tenkning utspilles denne prosessen, og en rekke andre fundamentale prosesser i menneskets eksistens, i språket. Dette er prosesser av dyp psykologisk karakter og nødvendighet, men også med omfattende samfunnsmessige aspekter (Kristeva, 2010). Et sentralt element i barnehagens mandat er at det enkelte unike barn skal bli del av vårt kulturelle fellesskap. Inspirert av Kristeva kan man spørre: Skal barnet tas opp i kulturen, eller skal kulturen tas opp i barnet? Er vårt mandat å introdusere et barn for en etablert kultur, eller skal vi invitere barnet til medskaping til en alltid ny kultur? Disse spørsmålene avspeiler ulike tilnærminger til det enkelte barn og hvordan en tenker forholdet mellom barnet og kulturen. Ulike innfallsvinkler vil prege den pedagogiske virksomheten. Både i tenkning og handling.
 

Kristevas semiotiske subjekt

Som nevnt knytter Kristeva en rekke fundamentale psykologiske prosesser til språket. Med utgangspunkt i lingvistikk (språkvitenskap) og psykoanalytisk teori utvikler Kristeva sin tenkning om det menneskelige subjekt. Hun er opptatt av å vise til et unikt potensiale ved den enkelte: Det semiotiske. Det semiotiske kan assosieres mot psykoanalysens ubevisste, men i Kristevas perspektiv fremstår det semiotiske mer som en konkret sporsetting i kroppen: En erindring om en tilstand av helhet, harmoni, balanse og samhørighet – med morsubstansen (Jouissance). Det semiotiske beskriver Kristeva som en realitet av tap (tilknytningen til morskroppen må brytes om egen subjektivitet skal utvikles),
julia kristeva
Julia Kristeva (1941-) er filosof, psykoanalytiker, lingvist og romanforfatter, og kommer fra Bulgaria og Frankrike. Begrepene det semiotiske, det symbolske, subjekt-i-prosess/subjekt-på-prøve og «the signifying process», er sentrale i hennes arbeid. Kristeva er influert av blant annet: Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Bataille, Sigmund Freud og Jacques Lacan.

Noen viktige publikasjoner:
Desire in language: a semiotic approach to literature and art (1980)

Powers of Horror. An Essay on Abjection (1982)
Revolution in poetic language (1984)

Strangers to Ourselves (1991)
«The System and The Speaking Subject» I: T. Moi (Red.), The Kristeva reader (1986)

For den som vil lese Kristeva på norsk:

Svart Sol (1994)
Brevet til presidenten. Om mennesker med funksjonshemning (2008)
Agora nr 1/2003 – temanummer: Julia Kristeva
samtidig som det semiotiske utgjør subjektets drivkraft og fundamentale motivasjon for å rette seg ut mot verden (Kristeva, 1980; 1984). Erindringen om jouissance er alltid parat når subjektet søker mening og samhørighet: Gjenklangen fra et tapt paradis driver, dytter og drar. Er det mulig å oppleve/gjenfinne et glimt av det tapte? [M1] (Kristeva, 1982)
 

Kristevas subjekt-på-prøve

Kristevas subjekt er i en kontinuerlig prosess der det søker mening og samhørighet. Dette gjelder alle. Store og små. Unge og gamle. Vi er alle subjekter-i-prosess. Vi vet alle, av erfaring, at dette kan være krevende prosesser som krever innsats: Vi har i oss ulike grader av motstand i ulike sammenhenger, og ulike omgivelser gir ulike grader av motstand. Subjekter-i-prosess er også subjekter-på-prøve. Å oppleve mening er ingen opplagt sak: Noen ganger strever vi med å få ting til å gå opp (meningsdannelsen ytes motstand av indre og ytre forhold på ulike arenaer), andre ganger faller ting på plass av seg selv (som et «aha!»).[M2] Noen ganger opplever vi ting som ikke lar seg forene med hittil antatte sannheter og meningskonstruksjoner. Da trues eller tapes mening – og det må dannes ny mening. Å gå i forsvar er nærliggende. Å bevisst, eller ubevisst, snu ryggen til det som rokker ved etablerte systemer kan være en strategi for å bevare balansen. Det semiotiske eksisterer som et iboende «barometer»: Hvordan samsvarer mitt «ytre» bevisste erfaringsmateriale med det kroppen min vet? Dette er en møysommelig individuell prosess, men også en høyst sosial prosess. I denne prosessen er språket er sentralt (Kristeva, 1986).
 

The signifying process

Som sosialt vesen, og semiotisk subjekt, søker menneske tilknytning gjennom uttrykk og deltagelse. I motsetning til en del andre språkforskere understreker Kristeva at språket ikke må betraktes som et fastlagt system av symboler (a symbolic law) som står til rådighet for denne prosessen. Språket må betraktes mer som en møteplass eller arbeidsplass, enn et redskap. [M3] For Kristeva er språket en prosess som omfatter og innbefatter hele forløpet fra vag anelse av betydning, via tolkende og utvelgende faser, til meningsdannende og symboliserende faser, der språklige uttrykk tar form og deles i et fellesskap. Denne prosessen kaller Kristeva for the signifying process (Kristeva, 1984; 1986). Fra ende til annen. Denne prosessen er avgjørende for realiseringen av Kristevas subjekt-i-prosess. I denne prosessen kan og må subjektets semiotiske potensial få virke og utgjøre en forskjell. Det er avgjørende for den enkelte – og for fellesskapet. Språk er altså, i dette perspektivet, så mye mer enn et redskap. I språkets prosesser møter det enkelte unike subjekt (med sine semiotiske disposisjoner og potensialer) felleskapets kultur og språk; Det symbolske.
 
 
 

Det symbolske og det semiotiske

Et subjekt-i-prosess er en skapende språkbruker. Både subjektets semiotiske disposisjoner og den dynamiske prosessen av kontinuerlig menings(om)dannelse som subjektet lever i – fordrer et dynamisk språk. Kristeva identifiserer og drøfter to egenskaper (modaliteter) ved the signifying process som hele tiden gjør seg gjeldende i subjektets omgang med språket, det semiotiske og det symbolske. Det semiotiske representerer subjektets unike, ytterst personlige, kroppslige diskurs (se ovenfor om adskillelsen og lengselen etter morsubstansen), mens det symbolske representerer kulturen og fellesskapets konvensjoner av språk, tegn og symboler. Det symbolske former vår bevissthet. Det semiotiske forblir i det ubevisste (Kristeva, 1984; 1986).
 

Et språkfilosofisk grunnprinsipp

Nå må et språkfilosofisk grunnprinsipp introduseres: I følge Kristeva har språk som fenomen i seg en egen logikk – the logic of the signifier – som viser seg som the logic of rejection. Som symbolsystem kan språk aldri favne det hele! Der er alltid noe som utelates. Når noe blir uttrykt (ord, tegn eller symbol) er det alltid også noe som ikke uttrykkes – som ligger igjen. Som ligger utenfor språket. Noe trans-lingvistisk. Tenk på pepperkakebaking: Når virkeligheten ligger som en stor leiv – blir hvert ord, hver definisjon som en pepperkakeform. Noe av virkeligheten/det opplevde/det erfarte lar seg uttrykke – og noe blir liggende igjen. Kanskje kan man finne et annet ord for å «trykke det ut», kanskje blir det nødvendig med et annet «språk»? Kanskje må det få et annet uttrykk: En liten dans, et rundkast, en trall, eller bare et laaaangt utpust. (Å assosiere mot kunstprosesser og kunstuttrykk er relevant: jamfør «Et barn har hundre språk”»). Eller det blir del av et stort, taust translingvistisk materiale. Vi har alle et slikt materiale. Alt vi ikke fikk sagt. Alt vi aldri fikk/får uttrykt – av ulike grunner. [M4] Det dominerende aspektet ved språkbegrepet i vår kultur (det symbolske) rammer mulighetene – rammer inn og rammer ut (Kristeva, 1980).
 

Det semiotiske og humanisering av kultur og samfunn

Dette materialet/aspektet ved virkeligheten får så altfor lite oppmerksomhet – og det er en alvorlig glipp, ifølge Kristeva. Det semiotiske er en avgjørende del av dette materialet. Det som ikke får oppmerksomhet tillegges heller ingen betydning. Når det semiotiske marginaliseres, marginaliseres grunnleggende aspekter ved menneskets kropp og psyke. Subjektet-i-prosess går i stå. Motivasjon og rettet deltagelse svikter. Mening tapes og opplevelse av samhørighet svikter. Det semiotiske utgjør den enkeltes unike potensiale for alltid å representere noe nytt, annerledes og korrigerende. I følge Kristeva handler dette om vårt felles ansvar for humanisering av fellesskapet: Å lytte etter semiotisk gjenlyd (Kristeva, 1984; 2010). Er vår pedagogiske virksomhet – i tenkning og handling – i stand til å forvalte disse potensialene?
 

Barnehagepedagogisk relevans

Jeg vil trekke frem to områder som eksempler på hvordan jeg mener Kristevas perspektiver kan bidra med nye tanker og tenkemåter i barnehagepedagogiske sammenhenger: Tenkning og tiltak i satsningsområdene barns språkutvikling og pedagogers fagpersonlige utvikling.
 
Barnehagen og barns språkutvikling
Oppmerksomhet om barns språkutvikling har i en årrekke vært et gjennomgående tema for barnehagepedagogikken. Dette er ikke et nytt tema, men det har fått fornyet aktualitet i «den nye barnehagen» – som i 2006 ble inkludert i det norske utdanningssystem. Som «gammel» førskolelærer har jeg en uro knyttet til den nye argumentasjonen for betydningen av barnets språklige ferdigheter. Et instrumentalistisk språkbegrep avsløres til stadighet. Språk gis betydning for sosial og kognitiv utvikling. Og ikke minst: Forskning har påvist en sammenheng mellom barns vokabular og språklige bevissthet i førskolealder og deres senere leseferdighet. Sammen med de utdanningspolitiske strategiene om tidlige og forbyggende innsatser ligger det farlig godt til rette for utviklingen av en instrumentalistisk pedagogikk. I et system av observasjon og kartlegging av barns språklige ferdigheter, språkstimulerende virkemidler og programmer, er det språkets symbolske egenskap (modalitet) man forholder seg til. Man har et system av kriterier som forteller hva språk er og skal være. Ifølge Kristeva kan det nærmest regnes for et overgrep mot individet om man forsømmer det semiotiske. Hvordan kan barnehagens språkstimulerende pedagogiske virksomhet se ut om man skal legge til rette for the signifying process – i et læringsmiljø det de deltagende og medvirkende ikke bare møtes som subjekter men som subjekter-i-prosess? Det semiotiske er alltid en ukjent, uforutsigbar og overskridende kapasitet i møte med det symbolske!
 
Barnehagen og pedagogens fagpersonlige integritet
Å være menneske er å være i prosess. Å være pedagog er å være i prosess. Ethvert fagområde representerer en diskurs av etablert kunnskap og viten: Sin egen symbolske orden. Prosesser der ny kunnskap utvikles, etableres og overføres er også som en signifying process å betrakte. I en tid der barnehagepedagogikken kan hevdes å stå under press – fra utdanningspolitiske initiativer – vil pedagoger som evner å bringe sine semiotiske disposisjoner inn på fagets arena utgjøre en nødvendig motvekt. Dette handler om fagpersonlig integritet. Når pedagogikk som fag står i fare for å reduseres til utdanningspolitiske grep, må fagets representanter kjenne og erkjenne at politikk aldri er det samme som pedagogikk.
 
Referanser 
Kristeva J. (1980). «The Ethics of Linguistics» I: Desire in Language. Colombia University Press, New York.
 
Kristeva J. (1982). Powers of Horror. An Essay on Abjection. Colombia University Press, New York.
 
Kristeva J. (1984). Revolution in Poetic Language. Colombia University Press, New York.
 
Kristeva J. (1986). «The System and The Speaking Subject» I: T. Moi (ed.) The Kristeva Reader. Colombia University Press, New York.
 
Kristeva J. (2010). «Thinking of Liberty in Dark Times» I: Hatred and Forgiveness, Colombia University Press, New York. 
Denne artikkelen er åpen for alle!


Dersom du ønsker tilgang til alle artiklene på barnehageforum.no har vi tilbud på medlemskap.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
Tenkere i tiden
Axel Honneth
Jacques Derrida
Gayatri Chakravorty Spivak
Michel Foucault
Pierre Bourdieu
Nel Noddings