Logg inn:
Statistisk barnehageløgn
Trond Kristoffersern   02.11.18
Det sies at statistikk lyver. Når det gjelder påstanden om barnehagers underrapportering til barnevernet er det sant.
forfatters kommentarDa denne saken ble skrevet med tall fra 2012, ble den delt og lest av over 20.000 mennesker. Nå har jeg oppdatert med tall fra 2017, og bildet er faktisk tydeligere enn noen sinne: Barnehagene melder mer enn noen annen gruppe. Man må bare bruke statistikken riktig. Les og del dette, slik at vi slipper å lese at «barnehagene kun står for 5% av bekymringsmeldingene».

Har du hørt eller lest denne setningen: «Barnehagene er underrepresentert når det gjelder bekymringsmeldinger til barnevernet.» Har du hørt dette og tenkt «det var ille, dette må vi gjøre noe med»? Jeg har selv stått i vanskelige barnevernssaker, meldt bekymring, gjennomført krevende samtaler og kjent det fysisk i kroppen døgnet rundt når slike ting står på. Hvis vi som står i dette i barnehagen skal kritiseres for å underrapportere bekymring, så skal det sannelig være basert på korrekt informasjon. Og det er det på ingen måte.
 
Vida Linn Karlsson skriver følgende på www.fontene.no: «…Men kun 5,5 prosent av bekymringsmeldingene i 2014 ble sendt inn av landets barnehager. Dette er lavt med tanke på antallet barn som er i barnehage, hvor mye tid de tilbringer der og at barnehageansatte skal ha kompetanse til å se barns utvikling på godt og vondt..» Jeg har dykket ned i SSB sine statistikkmoduler for 2017 og kan med en gang si at dette ikke stemmer. Ikke bare er det galt, det er riv ruskende galt.
 

Virkeligheten bak tallene

Hvordan kommer man så frem til 5 prosent? Jo, hvis man ser antall bekymringsmeldinger fra barnehagen opp mot det totale antall bekymringsmeldinger i hele aldersgruppen så står barnehagen for 5 prosent av disse. Problemet er bare at utvalget «hele aldersgruppen» er 0 – 12 år! Når ble det barnehagens ansvar å fange opp 11-åringer i nabolaget som trenger hjelp? Faktisk har barnehagene i 2017 meldt inn 806 bekymringer i aldersgruppen 6-12 år, men dette må selvfølgelig ikke trekkes inn når man skal vurdere om barnehagene underrapporterer eller ikke. Hva skjer så når man korrigerer for dette, altså fjerner de aldersgruppene som uansett ikke går i barnehagen? Vi får et helt annet bilde.

I undersøkelsen er det tre aldersutvalg som kan passe inn i barnehagen: 0-2 år, 3-5 år og 6-12 år. Hvis du tar med alle disse står barnehagen altså for 5%, men i aldersgruppen 6-12 år er det 23 386 saker, og de fleste av disse er åpenbart utenfor barnehagealder. For å få svar på om vi underrapporterer eller ikke, må denne aldersgruppen bort.
 
Dermed står barnehagen for 12,5% av bekymringsmeldingene. Så må vi se på gruppen 0-2 år. Barna begynner jo ikke i barnehagen før de er ett år, så noe er åpenbart galt her. Samtidig er det opplagt at man bruker tid på å bli kjent med barnet og familien, og man er kanskje ikke kommet til et punkt der man er bekymret før barnet er 1,5 år eller eldre og dermed på vei ut av denne aldersgruppen. Dette forklarer langt på vei hvorfor barnehagene kun står for 303 av totalt 6956 bekymringsmeldinger i aldersgruppen 0-2 år i 2017. Det er andre instanser som helsestasjon, barnevernet selv, familie og nabolag som fanger opp og melder bekymring i denne aldersgruppen. Dermed står vi igjen med aldersgruppen 3-5 år. Disse går beviselig i barnehagen, de aller fleste av dem. Hvordan står det så til her? I denne aldersgruppen har barnehagene flest bekymringsmeldinger av alle. Flere enn politi, flere enn leger og sykehus, ja flere enn barnevernstjenesten selv! Og barnehagenes prosentandel i denne aldersgruppen, de barna som faktisk går i barnehagen, er ikke 3%, ikke 5%, men 21,7%. Mer enn hver femte bekymringsmelding i denne aldersgruppen kommer fra barnehagen!
 

Hva er egentlig underrapportering?

Så kommer det andre viktige poenget: Når er det godt nok? Når kan vi si at barnehagen ikke bare gjør jobben sin, men gjør en forbilledlig jobb når det gjelder bekymringsmeldinger til barnevernet? Når kan vi si at nå er landets barnehager ytterst kompetente og i stand til å fange opp barn og familier som har behov for hjelp, både tidlig nok og godt nok? Jeg har forgjeves forsøkt å finne et måltall på dette. Hvordan kan man da si at barnehagen er underrepresentert? Uten i det minste et forsøk på en analyse av hvor mange bekymringsmeldinger vi kan forvente fra barnehagen, blir det ren synsing å påstå at barnehagene er underrepresentert. Og enda verre: Her er det synsing basert på fullstendig feil bruk av statistikk. Jeg kan dermed ikke presentere et slikt måltall, men jeg håper det enten finnes godt gjemt et sted, eller at det snarest utarbeides en rapport som analytisk kan presentere barnehagens forventede andel av de totale bekymringsmeldingene.
 

Kan barnehagens andel faktisk være enda større?

Barnehagene bruker lengre tid på en prosess som fører frem til en bekymringsmelding enn for eksempel en nabo eller et familiemedlem. Det må de, fordi de skal opptre profesjonelt. De skal faktisk gjennomføre en samtale med foreldrene der de i mange tilfeller legger frem bekymringsmeldingen. Optimalt sett skal begge parter da skrive under og sammen søke hjelp. En person i nettverket trenger ikke gjøre dette, men kan ringe inn en bekymring og dermed er meldingen registrert. At det to måneder senere dukker opp en bekymringsmelding fra barnehagen, registreres i mange tilfeller ikke i statistikken, så sant meldingen ikke inneholder nye saksopplysninger. Det er den første som melder som registreres, senere meldinger vil registreres som dokument i saken.

Bufdir har skjønt det

Følgende kan leses i Bufdir sin gjennomgang for 2016:«Barnehagen er en viktig melder for småbarn. Barnehagen melder naturlig nok oftest bekymring om barn i barnehagealder. Det innebærer at selv om barnehagen de siste årene ikke har stått bak mer enn 5 % av alle meldinger, står de for 19 % av meldingene om barn fra 3 til 5 år. Barnehagen er dermed den viktigste melderen for denne aldersgruppen, etterfulgt av barnevernstjeneste (15 %) og politi (14 %).»
 

Hva så og hva nå?

Vi som jobber i og med barnehagen og møter barn og familier som trenger hjelp har helt sikkert forbedringsområder. Det tror jeg også mange barnehagefolk er klar over. Det vil jeg anta at andre instanser som politi, helsestasjoner, leger og barnevernet selv også har. Derfor er det særdeles uheldig at det påstås at barnehagene underrapporterer når denne påstanden er basert på feilaktig bruk av statistikk. Og skal man i det hele tatt bruke statistikk som grunnlag for påstand om underrapportering, må man utarbeide noen måltall som kan angi hvor stor andel av bekymringsmeldingene den enkelte instans bør ha innenfor den enkelte aldersgruppe. Alle instanser har et ansvar for disse utsatte barna, og hver og en bør gå i seg selv og lete etter forbedringsområder. Slik barnehagene gjør.
 
 
Denne artikkelen er åpen for alle!


Dersom du ønsker tilgang til alle artiklene på barnehageforum.no har vi tilbud på medlemskap.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
RELATERTE ARTIKLER
Velkommen til barnehagen
Tid for nye foreldre
Jeg leser en bok
Når debatten blir personlig - et tankespinn om å våge å mene noe
En samtale