Logg inn:
Den gule bilen er mye viktigere enn du tror
Anette Thorvildsen, barnehagelærerstudent   29.05.19
Det er skremmende å tenke på hvor ofte jeg har observert enkelte voksnes dårlige holdninger til barns gråt.

Jeg mener det er på høy tid at barnehagelærere tenker gjennom hvordan deres holdninger og handlinger mot barna i barnehagen kan påvirke barnas følelser.

På ettermiddagen i barnehagen ligger det et barn under bordet, han gråter og roper etter mamma. Han er tydelig lei seg. Ingen ansatte i barnehagen orker å ta den kampen, igjen. Dette er altså en gutt som ifølge de ansatte “gråter for den minste lille ting”, han er nemlig “prinsen i hjemmet”. Denne gangen gråter han fordi hans favorittbil, den gule bilen, er opptatt. Det er jo bare en filleting tenker kanskje du, men for dette barnet, og sett fra et barneperspektiv, kan det at den bilen er opptatt være det verste som kunne skje denne ettermiddagen.

Jeg har selv vært vitne til slike situasjoner, både situasjonen med den gule bilen og andre lignende situasjoner. For ja, gråting over en filleting som leker man ikke kan leke med akkurat der og da, det skjer ofte. Hva er da de ansatte sin jobb i slike situasjoner? Jeg har sett flere måter slike sitasjoner blir håndtert på, den ene mer håpløs enn den andre. Jeg har sett voksne som gjør alt i sin makt for at barnet skal slutte å gråte, for barnegråt er jo farlig. I slike situasjoner kan voksne finne på å lokke med Ipad-tid, spesielle goder og lignende, for at barnet skal slutte å gråte. Jeg har også sett voksne som lar barnet ligge under bordet å gråte, rope etter mamma helt alene. Tenk deg selv, hvis noe helt forferdelig skulle skje deg, og ingen var villig til å en gang gi deg en liten trøstende klem. Hvordan har du det da?

Jeg har til og med observert voksne som stopper andre voksne fra å trøste barnet, fordi han rett og slett gråter for ingenting, altså en filleting. Hvem er vi til å si at det er en filleting? Ja, det finnes barn som gråter veldig lett og for ting vi voksne vil karakterisere som en filleting. Men hvor er da barneperspektivet? Prøv å se det fra barnet sitt sted. Da er den gule bilen mye viktigere enn du tror.

Slik jeg har observerte det i mine praksisperioder, så kan man grovt sett si at det finnes tre måter de voksne i barnehagen takler barnegråt på. Den første måten er, som tidligere nevnt, når de voksne er redd for barnegråt, at man prøver på alle mulige måter å få dette barnet til å slutte å gråte. Dette er situasjoner der alle mulige midler blir tatt i bruk, alt fra Ipad-tid til å få gå inn før de andre eller andre goder som de barna som ikke gråter ser lite til. Som en motsetning til denne type voksne finner voksne som bagatelliserer barns gråt, som med sitt voksensyn på ting mener at slike ting ikke er noe å gråte for. Dette er de voksne som lar barnet sitte å gråte alene. Den tredje voksne finner man mellom disse motpolene. Det er der de gode og trygge voksne er, de som prøver å forstå hvorfor barna gråter, som forstår at dette ikke var en god situasjon for dette barnet og som gir barnet trøst. Dette er voksne som burde være majoriteten i barnehagen, men som dessverre blir en minoritet og en sjelden skatt.

Når barn gråter prøver de å fortelle deg noe, vise deg hvordan de har det. Selv om det er for å få litt ekstra oppmerksomhet, så er det kanskje det barnet trenger der og da. Det er heller ikke slik at barna alltid skal få det som de vil, tvert imot. Barna trenger forståelse og annerkjennelse for sine følelser. I rammeplanen står det at de voksne skal møte barna med åpenhet, de skal sørge for at barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel. Kapittelet om omsorg i rammeplanen viser til nettopp dette, og dette er noe som jeg mener ofte forsvinner i barnehagens praksis. Omsorg handler ikke bare om å kose med de som vil ha kos, eller plastre de barna som på «ekte» har det det vondt. Det handler om å takle de vanskelige situasjonene, om å legge bort sitt syn på ting og se det fra barnets perspektiv, det handler om å vise forståelse for at barnet ikke syntes den situasjonen var noe grei, uansett hva vi selv mener. Det barnet som blir så lei seg for at lekebilen er opptatt trenger et trygt og godt fang, og en voksen som skjønner at dette ikke var så greit for det barnet.

Det kan godt hende du leser denne kronikken og tenker på en lignende situasjon du har opplevd i barnehagen, eller for så vidt i hjemmet. Du tenker kanskje at det barnet du ser for deg er utrøstelig i slike situasjoner. For ja, noen ganger ønsker ikke barnet trøst, men barnet trenger at du er der. Og som en kommende barnehagelærer til en annen, skal jeg gi deg et tips. Spør om barnet vil ha trøst, si til barnet at du skjønner dette er leit, jeg forstår du blir lei deg, spør om barnet ønsker å sitte litt på fanget, vær der for barnet. Da skal du se at magiske ting kan skje. Du merker også at det gule bilen er viktigere enn du tror, den er en stor mulighet til å lære om kjærlighet, rettferd, aksept, tap og ikke minst om sine egne følelser, og hvordan håndtere disse. En slik lærdom lærer man ikke på vanlig måte, slik lærdom får man i situasjoner da voksne klarer å anerkjenne barnet følelser og se situasjonen fra et barneperspektiv. Dette er noe enkelte barnehagelærere er gode på, men som alt for mange rett og slett er for dårlige på. Vi må skape debatt og diskusjoner rundt slike holdninger før det går utover en hel generasjon.


Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler har vi nå en kampanje på 6 måneders medlemskap. Se nedenfor.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
RELATERTE ARTIKLER
Velkommen til barnehagen
Tid for nye foreldre
Jeg leser en bok
Når debatten blir personlig - et tankespinn om å våge å mene noe
En samtale