Følg debatten om boka "Førskolelæreren" og synet på menn i barnehagen her.

Svar til Leif Askland, Valentin Blix Eliassen og Øivind Hornslien

Med boka Førskolelæreren ville Barnehagesenteret ved høgskolen i Vestfold, Utdanningsforbundet og Pedagogisk forum starte en debatt om førskolelærerens faglighet i 2006. Det er ikke en bok om menn i barnehagen. Det er en bok om førskolelærere og om hvordan vi som faggruppe kan styrke vår faglighet i en felles dialog og ta ansvar for yrkets utvikling. Boken er en invitasjon til å videreutvikle og å bringe frem enda flere problemstillinger til debatt.

Det er viktig at vi som førskolelærere tydeliggjør vår profesjon både i og utenfor barnehagen. Slik jeg ser det har førskolelærere, kvinner og menn, de samme oppgavene i barnehagen. Men av de to foregående innleggene ser det ut som noen menn ikke føler at bokas tittel Førskolelæreren omfatter dem.

Bokas forside

Jeg vil gjøre det klart at det er jeg alene som har ansvaret for valg av forside og resten av bildene i boken. Verken Utdanningsforbundet eller Barnehagesenteret kan kritiseres for utvalget.

Når et bilde sendes ut i verden lever det sitt eget liv. Uansett hva jeg som fotograf måtte ha sett, er det i møte med mottageren at bildet og bildets budskap blir til. Det er vanlig at folk tolker ulikt. Når det gjelder de kraftige reaksjonene på forsiden, har jeg noen kommentarer.

Jeg ønsket å lage en forside som signaliserte vitalitet, kraft og lekenhet. Jeg håpet at en slik forside kunne symbolisere pågangsmot og vilje til å være i bevegelse, noe som er viktig for barnehagen i dag. Noen ser bare at det er kvinner, og det provoserer. Det antas til og med at boken og bildene kan komme til å hindre menn i å velge førskolelærereyrket!Er det umulig å tenke seg at engasjerte kvinner i barnehagen kan virke positivt når en mann skal velge utdanning og yrke?

I ettertid er jeg blitt kjent med Ragnhild Røthings masteroppgave Mann i kvinneland. En kvalitativ studie av kjønnsforming blant menn i kvinnedominerte yrker. (UiO 2006). I denne studien gis en beskrivelse av hvordan noen mannlige førskolelærere ser på seg selv og sine kvinnelige kolleger. Røthlig skriver at menn i førskolelæreryrket ser på seg selv som grunnleggende forskjellig fra kvinner i samme yrke. De gir inntrykk av at menn i barnehagen er entusiastiske, moderne, idealistiske, kule, profesjonelle og lekne, mens kvinnene er mindre engasjerte, engstelige og rett og slett litt kjedelige. Der kvinner inntar rollen som barnepassere, er mannen opptatt av å aktivisere barna, leke med dem og ha det artig. I følge Røthings informanter er de viktigste aktivitetene i barnehagen sport, spill, friluftsliv og lek, ikke de rutinepregede pliktene.

Kvinnen på bokas forside fremstår meget forskjellig fra den beskrivelsen menn i denne studien gir.

Kommentar til bildene i boka

Bildene som innleder hvert kapittel er tatt for å visualisere førskolelærerens yrkeshandlinger. De handlinger som er valgt ut er de som involverer barn, fordi førskolelæreren viktigste oppgave er arbeidet med barna. Bildene er ikke arrangert, men det å trykke på utløseren og siden velge ut bilder er min bevisste handling. Valgene er mange når barnehagen skal beskrives i bilder. Det skal være kvinner og menn, gutter og jenter, små barn og store barn. Det skal være barn i gruppe sammen med en førskolelærer og barn alene med en voksen. Aktivitetene skal være varierte, og de skal foregå inne og ute. De bør være variasjon i barnas og de voksnes kulturelle bakgrunn i den grad slikt er synlig. Bildet må helst fortelle en historie.

Asklands tolkning av bildene der menn inngår er overraskende for meg. Jeg ser menn utføre de mest sentrale oppgavene en førskolelærer har, nemlig å gi omsorg, i dette tilfellet å smøre barn inn med solkrem. Jeg ser tilrettelegging for læring, deltakelse i lek, kultur- og naturaktiviteter. Jeg ser også at de arbeider med de minste barna.

Jeg har ikke tatt bilder av menn med gitar eller skrutrekker, det er ingen menn som klatrer i trær eller hauser opp barna. Og kamera, enten det er analogt eller digitalt, kan knapt kalles et mannlig redskap når en for eksempel tenker på den utbredelse fotodokumentasjon har fått i barnehagen.

Til debatten

Om jeg er overrasket over Asklands tolkning av bildene, er jeg storøyd når jeg leser hva han skriver om hvordan menn blir mottatt i barnehagen; ignorert, lite tatt i mot og at det er vanskelig å overleve i feltet. Vi har rett og slett ulike erfaringer. Jeg har ikke møtt mannlige førskolelærere som oppgir andre grunner til å slutte i barnehagen enn det kvinnelige førskolelærere gir. Vi har et stort problem, det er vanskelig å få nok førskolelærere til å fullføre utdanningen, og bli i yrket. En vei å gå er å gjøre alle barnehager til en spennende arbeidsplass med et engasjert personale. Vi tror at en faglig sterk barnehage kan være en slik arbeidsplass, vårt bidrag har vært å lage boka Førskolelæreren.

Jeg er helt sikker på at hele fagfeltet, inklusive Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfold, Utdanningsforbundet og Pedagogisk Forum er glade for at Kunnskapsdepartementet har gitt ut to hefter om likestilling, at rammeplanen understreker at likestilling skal gjenspeiles i pedagogikken, og at departementet har satt seg høye mål for rekruttering av menn. At Askland, Blix Eliassen og Hornslien mener at boka Førskolelæreren motarbeider dette kan bare beklages. Jeg håper at de i fremtidige innlegg vil utdype de temaene de mener profesjonen må diskutere.

PS: Hva angår Røthings studie: Jeg har personlig aldri møtt mannlige førskolelærere i eller utenfor barnehagen, som har gitt meg følelsen av å være mindre engasjert eller kjedelig. Tvert i mot har samarbeidet vært preget av vårt felles faglige engasjement for en bedre barnehage, også i likestillingsspørsmål.