Innledning

Det kan være vanskelig å formidle historien rundt frigjøringsdagen 1814 til barna i barnehagen. Utenrikspolitikk kan være noe fjernt fra deres hverdag på lekeplassen. Derfor skrev jeg for noen år siden to historier der landene blir presentert som barn på en lekeplass. Tanken er jo at barna lettere kan forholde seg til det å krangle, at noen alltid skal bestemme og at man ønsker å bestemme over seg selv. Jeg har forsøkt å gjengi eventyret så godt jeg kan her. Den kan selvfølgelig endres på, men historien er koblet til det som faktisk hendte. Jeg brukte også noen tegninger på flip over som visuell støtte til ”foredraget”.

Historien om da Norge og Danmark skilte lag

Det var en gang to gode venner som het Norge og Danmark. De var veldig gode venner og hang alltid sammen. Skulle den ene husk, ja så ville den andre være med. Når Danmark lekte med biler eller dukker, så spurte han alltid om Norge ville være med. Og det ville Norge alltid. Men Norge hadde et problem. Det var slik at Danmark alltid skulle bestemme. Danmark bestemte hva de skulle leke, hvem som fikk være med og når de skulle leke noe annet. Mange ganger ville ikke Norge avslutte leken i sandkassen, men når Danmark bestemte at de skulle leke noe annet, så måtte Norge bli med. Det var slik at Danmark var ganske mye sterkere enn Norge også kunne Danmark også være ganske overbevisende. Også hadde de det jo gøy sammen. Men nå var Norge blitt ganske lei av å bli bestemt over hele tiden.

Det var også noen andre land som pleide å leke på den samme lekeplassen. England og Frankrike het de og begge var i grunnen litt skumle syntes Norge. De var fryktelig sterke og veldig høylydte når det var noe de ville, så Norge pleide å gjemme seg litt bak Danmark når Frankrike og England holdt på. En dag så gikk det riktig galt. Frankrike og England begynte å krangle og ganske raskt ble krangelen til en forferdelig slåsskamp. Sverige, som også pleide å være på lekeplassen tok England sin side, mens Danmark var på lag med Frankrike. Norge vill helst ikke være med å slåss, men Danmark bestemte at Norge måtte være med på Danmark og Frankrikes side. Etter en stund ble det klart at England og Sverige var langt sterkere enn de andre tre, og til slutt ga Frankrike og Danmark seg. Norge visste ikke helt hva han skulle gjøre, men sto bare utenfor sandkassen og så på.

Sverige og England var ganske strenge med Danmark og sa at nå fikk han ikke bestemme over Norge lenger. Da sa Danmark at det skulle han gi seg med og at fra nå skulle Norge få bestemme selv hva han ville leke og hvem han ville leke med. Norge var lykkelig over dette selv om det var klart at Sverige nok ville ha et ord med i laget.

Vet dere hvilken dag alt dette hendte? Jo det var på den 17. mai, for nesten hundre år siden. Siden den dagen feiret Norge 17. mai som sin egen bursdag, fordi det var den dagen han virkelig hadde blitt fri og kunne bestemme over seg selv. Likevel var det slik at Sverige nå bestemte en del over lekeplassen. Ikke like mye som Danmark, men nok til at det irriterte Norge litt. Det skulle gå hundre år til før Norge klarte å gjøre noe med dette, og den historien kan du lese her…

Historien om de to gode vennene Norge og Sverige

Det var en gang to gode venner som het Norge og Sverige. De bodde rett ved siden av hverandre, og de pleide alltid å leke sammen. Det var sånn at så du den ene, så var det ikke lenge til den andre kom. Norge og Sverige. Sverige og Norge. Alltid sammen. De hadde det veldig gøy og likte å være sammen. De dro på besøk til hverandre og delte alt.

Men en dag fikk de et problem. Det var nemlig slik at det var nesten alltid Sverige som både bestemte hva de skulle leke, hvor de skulle leke og til og med hvem de skulle leke med. For Sverige og Norge pleide også å leke med de andre landene. Danmark var for eksempel en god venn av dem begge. Men nå var det sånn at hvis Norge ville leke med Danmark, så var det altså Sverige som bestemte om Norge fikk lov eller ikke. Sverige var jo både større og sterkere enn Norge.

Norge satt en dag og tenkte seg nøye om. ”Nå er jeg lei av at Sverige alltid skal bestemme! Uansett hva jeg foreslår, så mener Sverige noe annet. Nå skal jeg gå og fortelle Sverige at jeg skal begynne å bestemme!”. Så dro Norge til Sverige og fortalte at fra nå av skulle Norge selv bestemme hvem de ville leke med, og Sverige kunne ikke blande seg inn i dette lenger. Dermed basta. Da kan du tro Sverige ble både forskrekket og sint! Han likte jo ikke at Norge protesterte på denne måten (selv om han nok forsto at Norge ville bestemme selv). ”Nei det er jeg som bestemmer hvem du skal få leke med!”, prøvde Sverige seg. ”Du får ikke lov til å leke med Danmark uten meg!”.

Norge trakk oppgitt på skuldrene og dro hjem. Vel hjemme igjen tenkte Norge nøye over hva han skulle gjøre og tok til slutt et vanskelig avgjørelse. Norge skrev et brev til Sverige og fortalte at de ikke lenger kunne være bestevenner. Norge passet også på å skrive at de ikke var uvenner, men at Norge nå måtte få lov til å bestemme selv. Sverige ble fryktelig lei seg da han leste dette, for han var svært glad i Norge. Nå hadde nok Sverige forstått at det måtte bli slik og til slutt godtok Sverige at Norge selv måtte få bestemme hvem han skulle leke med. Og slik gikk det at Norge og Sverige på den 7. juni for over 100 år siden bestemte seg for å gå hver for seg. E

Etter dette har Norge og Sverige vært gode venner og naboer, og de leker ofte sammen. Noen ganger erter de hverandre litt også og forteller vitser om hverandre, men det er vennskapelig erting og ikke noe slemt i det. Og snipp, snapp snute, så var eventyret ute.