Spikking av seljefløyte er en fin introduksjon til å oppdage gleden ved å spikke. Med litt hjelp fra en voksen, er dette en aktivitet de fleste barn mestrer. Det finnes to typer seljefløyte: Det er den lange fløyta, som kan ha opptil 16 toner, og den lille fløyta, som kalles pip, og som bare har en tone. Denne artikkelen handler om den lille, som er mye enklere å lage. 

Den lille seljefløyta, eller pip eller pipa som den også kalles, har bare en tone. Jeg husker jeg lærte å lage min første lille seljefløyte av en kompis i speideren. Vi var på tur i skogen om våren, og han hadde lært det av en onkel. Å lage en slik fløyte kan i utgangspunktet virke som et lite mysterium, men er ikke så vanskelig når en først har fått det under huden.  

Når en skal lage seljefløyte, bruker en selje, eventuelt rogn. Det er viktig at emnet tas på en tid av året der det er mye sevje, slik at barken løsner lett. Kunsten er nemlig å få barken til å løsne fint, slik at den kan vris av uten at den sprekker. Vanligvis sier en at det er best å lage seljefløyte om våren. I store deler av Norge betyr det mai og juni. I hvert fall er det slik på Lillehammer, der jeg bor. 

Plukk et emne som er fritt for kvist, og rettvokst. Emnet kan være tykt eller tynt, alt etter hva du foretrekker. Passelig lengde på emnet er ca. 10 cm., men det avhenger av tykkelsen. Deretter skråskjærer du et munnstykke i den ene enden. I overkant av der munnstykket starter, skjærer du så et fløytehull. Etterpå skjærer du, og fjerner bark, i en smal ring lenger ned på fløyta. 

Deretter banker du med skaftet på barken, passe hardt, for at den skal løsne. Legg fløyteemnet mot låret og slå rytmisk med knivskaftet. Mange steder i landet er det tradisjon for å gjenta et magisk rim mens man banker, for å få barken til å løsne.  

Under følger et slikt magisk rim brukt i mitt tradisjonsområde: 

Pirill Pirill, 

vil du løpe, 

skal du få 

kjøtt og kål  

ut i Kongens gård 

Etter å ha banket en stund en stund kan du forsiktig prøve å vri barken av emnet. Hvis det ikke går, kan du banke litt til slik at den forhåpentligvis løsner. 

Når barken er av, skjærer du rett ned fra fløytehullet, og tilsvarende noen centimeter lenger bort. Deretter fjerner du massen imellom, men lar det stå igjen litt i bunnen for å holde fløyta sammen. Når det er gjort, skjærer du med et jevnt skjær på oversiden av munnstykket, det hullet du skal blåse luft inn i fløyta med.  

Til slutt setter du forsiktig barken på igjen. Da er det bare å begynne å blåse. På denne tegningen ser du hvordan den enkleste typen seljefløyte er laget: 

Du kan lese mer om seljefløyter og andre ting en kan spikke, I Den Store Spikkeboka av Eivind Falk