En nestor innen norsk barnehagesektor, Unni Bleken, sender sin hilsen til nye førskolelærerstudenter.

Gratulerer med valg av yrke!

Du tar nå fatt på utdanningen til et spennende, krevende, utviklende og aldri kjedelig yrke (hvis du ikke gjør det kjedelig selv)


I 1949, for 61 år siden, sto jeg selv ved starten på min 2-årige utdanning i Trondh
jem til barnehagelærer. Hvorfor hadde jeg valgt dette yrket, som omtrent ingen visste hva var, i en institusjon som nesten ikke fantes? Dette var like etter at 2.verdenskrig var slutt. Hele Europa var innstilt på å forsøke å lege sårene og bygge opp igjen. Måtte man ikke da begynne med barna – gi dem bedre muligheter enn de hadde hatt i det gamle samfunnet? For noe måtte jo være fundamentalt galt med Europa – to forferdelige verdenskriger på mindre enn 25 år?

Barnevernsinstituttet i Trondhjem var ganske nyopprettet, og skolens ledelse og initiativtakere var dyktige til å markedsføre den nye utdanningen og betydningen av at samfunnet tok medansvar for de minste barnas oppvekst. Så det var ikke vanskelig å rekruttere de 20 elevene som fylte en forventningsfull 1.klasse.
I dag er vi en liten gruppe på 6 bestemødre fra denne klassen som bor i Oslo. og treffes med jevne mellomrom. Vi er alle absolutt oppegående, og vi tror vi delvis kan takke vårt levende yrke for det. Gjennom våre barnebarn (en er til og med oldemor) holder vi pulsen på barnehagetilbudet i Oslo, og vi har mye å snakke om
Felles for oss er at vi alle arbeidet ute i barnegrupper de første årene som barnehagelærer. Alle har vært hjemmeværende husmødre med småbarn i flere år – en viktig erfaring å ta med da vi gikk tilbake til barnehagearbeidet. For det har vi gjort alle sammen, og vi har aldri angret på det.

Våre veier ble forskjellige etter hvert: en ble spesialpedagog på døv-blinde, en arbeidet i kommunens barnevernstjeneste, en ble veileder i familiebarnehager, to ble styrere i barnehage, en gikk inn i førskolelærerutdanningen og en var litt sånn til og fra. Barnehagefeltet viste seg å inneholde mange fglere spennende jobbmuligheter enn jeg var klar over i utgangspunktet.

Av og til snakker vi om vår gamle grunnutdanning – hva var det ved den som vakte dette livslange engasjement? Vi hadde jo nesten ikke barnehagefaglige lærebøker, vår barnehagepraksis var i enkle barnehager med en fastlagt barnehagetradisjon (ville ikke holdt i dag). Men vi hadde tre vidsynte engasjerte og kunnskapsrike faste lærere (resten var faglige løsarbeidere) Lærerne krevde mye av oss – her var det ikke tale om ekstrajobb på dagtid ved siden av skolegangen – men de ga også så uendelig mye tilbake. Pedagogisk idèhistorie, reformpedagogene og barnepsykologene fra 1930-årene var vi godt kjent med. Og møtene ute i barnehagene med alle slags mennesker fra alle samfunnslag var virkelig øyeåpnere. Jeg følte hvordan mitt perspektiv og resonnement utvidet seg i kjempefart. De to årene ga oss et veldig driv til å ville skaffe oss mer kunnskap, mer forståelse. Så det gjorde vi.

Derfor, du nye student: bruk tiden i disse tre eller fire årene godt! Jeg har aldri truffet en førskolelærer som kan for mye, verken av teori eller om praktisk barnehagearbeid etter fullført grunnutdanning. Lykke til med et spennende studium og en spennende fremtid.

Og jeg hilser fra våre barnebarn og oldebarn: de vil så gjerne møte dere der ute i barnehagene sine!

Lykke til!

Hilsen Unni Bleken, utdannet barnehagelærer i 1951.