Hva fikk du ut av utenlandsoppholdet?

Eline Trælnes Kristensen, praksis i Malawi:

–        Først og fremst fikk jeg nyttig kunnskap og erfaring om hvordan folk lever i en helt annen kultur enn vår, og erfaring med hvordan det er å være fremmed, sier Eline Trælnes Kristensen.

Eline er nyutdannet førskolelærer fra Høgskolen i Østfold, og jobber nå som pedagogisk leder i Brueland barnehage i Sandnes. I siste studieår var hun i fem ukers praksis i Lylongwe i Malawi.

–        Jeg ønsket meg en slik praksis for å få kunnskap og erfaring som jeg ikke kunne få i Norge. Vi lever jo i et mer og mer flerkulturelt samfunn, og jeg tenkte det ville være nyttig å få innblikk i en annen kultur en vår, sier Eline.

–        Vi hadde praksis på to ulike skoler, en offentlig og en privat, med barn fra 4 år og oppover. Å se hvordan én lærer greide å holde styr på en klasse med 150 elever var interessant! Vi fikk også noen tøffe følelsesmessige erfaringer, ved å se på nært hold hvilke vanskelige forhold enkelte lever under.

Eline har ikke angret et sekund på at hun dro til Malawi i praksis, og anbefaler varmt andre studenter til å ta utenlandspraksis.

–        Du får prøvd deg i nye og uvante forhold, du lærer om andre kulturer, og du blir bedre skikket til å samarbeide med barn og foreldre fra andre land når du kommer ut i jobb i Norge, sier Eline Trælnes Kristensen.

Bjørg Iversen, praksis i Tanzania:

–        Jeg fikk mye ut av oppholdet i Tanzania. Det setter ting i perspektiv når man reiser til en helt annen kultur, og det ble et lite kultursjokk i begynnelsen, sier Bjørg Iversen, student ved DMMH i Trondheim.

Bjørg tar fordypningslinja Internasjonal forståelse og flerkulturelt arbeid, og hadde tidligere i år tre måneders praksis i Tanzania. Hoveddelen av praksisen var i landsbyen Korogwe.

–        Jeg valgte å søke meg til Tanzania fordi jeg hadde hørt mye positivt om både landet og oppholdet fra de studentene som var der året før meg. Vi var fire studenter som hadde praksis på Hills view pree and primary school i to måneder. Deretter bodde vi to uker på et barnehjem i Moshi.

På barnehjemmet Tuleeni orphans home var studentene sammen med barna og hjalp ellers til med det de kunne, både med fotball, husbygging, sandkasse-laging og jobbing på åkeren. Her fikk de også et swahilikurs, noe som var greit å kunne når de hilste på folk de møtte. De ble alltid imponert av et par fraser på swahili, forteller Bjørg.

–        Vi har hatt mye undervisning om hvordan det er å være en minoritet i en fremmed kultur. Her fikk vi kjenne det på kroppen selv, vi var de eneste «hvite» i landsbyen. Det jeg også tar med meg videre, er den takknemligheten og livsgleden både barn og voksne har, selv om de har få ressurser til rådighet. Men jeg ser også hvor bra den norske barnehagen er, at barna får leke og lære på egne premisser, noe det ikke var så mye av i undervisningen i barnehagen der, sier Bjørg Iversen.

Joachim Kristoffersen, praksis i Nicaragua:

–        Jeg fikk et nytt syn på hvor mye det er mulig å skape ut fra små ressurser, og fikk erfare hvordan man kan skape fellesskap på tvers av kulturer. For meg var utenlandspraksisen viktig og verdifull, sier Joachim Kristoffersen.

Joachim var student ved Høgskolen i Vestfold da han for noen år siden var i praksis i Esteli i Nicaragua. I dag jobber han ved Sandeåsen barnehage i Tønsberg, og tenker med stor glede tilbake på praksisukene i Nicaragua.

–        Egentlig skulle jeg være der i tre og en halv måned og gjennomføre et kulturstudium, men reglene i Lånekassen gjorde dette umulig. I stedet ble det fem ukers praksis i en barnehage SOS barnebyer driver i Esteli, noe jeg ikke angret på. Det var veldig lærerikt og utbytterikt, sier Joachim.

SOS barnebyer gav et barnehagetilbud til de verst stilte barna i Esteli, og de 10 studentene som var der fra Høgskolen i Vestfold fikk innblikk i en levestandard langt unna det vi er vant med her i landet.

–        Gjennom å få oppleve dette blir man mer ydmyk i arbeidet med barn, særlig barn fra andre land og kulturer, og hvordan man forholder seg til dem. Det har gjort meg til en bedre førskolelærer. Jeg anbefaler derfor alle som spør om mine erfaringer om å ta en utenlandspraksis hvis de har mulighet til det, sier Joachim Kristoffersen.

Martine Lundgreen, praksis i Kambodsja:

–        Jeg fikk veldig mye ut av praksisoppholdet mitt! Det var lærerikt og tankevekkende å få se en del av verden som er så helt annerledes enn vår, og en helt annen måte å tenke barnehage på. Samtidig lærte jeg å sette pris på det barnehagetilbudet vi har i Norge, sier Martine Lundgreen.

Martine var i fjor 3.årsstudent ved førskolelærerutdanningen, Universitetet i Stavanger, og fikk etter eget ønske ha praksis i en barnehage og skole i Kambodsja.

–        Jeg ønsket meg til Kambodsja fordi jeg hadde vært der en gang tidligere, og var fascinert over landet. Jeg måtte ordne praksisplass og hele opplegget selv, men fikk god hjelp av en bekjent som har bodd der i mange år, forteller Martine.

Praksisen ved Self Help Community Centre i Siem Reap gikk over tre uker. Senteret ble i sin tid etablert av en privatperson som ønsket å gi barna i området et tilbud om skolegang og hjelp til selvhjelp. Barna som Martine jobbet med var i alderen 2-8 år, og var inndelt i fire grupper som hver fikk et 2-timers tilbud fem dager i uka. I disse to timene handlet det både om skoleaktiviteter og å lære gode hygieniske vaner med vask og tannpuss.

–        Språket var en utfordring. Personalet kunne ikke engelsk, og var svært opptatt av at jeg skulle lære dem det. I arbeidet med barna gikk det mer på kroppsspråk. Med små barn er det mye man kan gjøre uten at man snakker samme språk!

–        Jeg lærte mye om andre forhold, og ser bedre i ettertid hvor bra vi har det i Norge. Både måten vi driver barnehager på, og levestandarden. I den barnehagen jeg var i var det for eksempel en gutt som gikk i de samme klærne alle tre ukene jeg var der. Slikt gir perspektiv, og er nyttig å ha med seg i arbeidet som førskolelærer i Norge, sier Martine Lundgreen.