Dette er en appell som Mona-Lisa Angell holdt på Lærernes Hus 7. juni, etter at Stortinget hadde behandlet Lovproposisjon 33 (2015-2016) og Stortingsmelding 19 (2015-2016) Tid for lek og læring.

Kjære aksjonister! Kjære barnehagefolk! Kjære dugnadsgjeng!

For en vår det har vært! På vegne av aksjonsgruppa i Barnehageopprør 2016 vil jeg benytte anledningen til å takke alle de som har demonstrert sitt mot, sin kjærlighet til ungene og sin faglige kraft, og som gjennom dette historiske opprøret har beveget verden. Og det er jo nettopp dette barnehagelærere driver med hver dag – de beveger barns verden. Nå har de også gjort det i det offentlige rom, ja, vi har faktisk nådd helt inn i Stortinget.
 
Den 20. april så det som har fått navnet Barnehageopprør 2016, dagens lys. En Facebook-diskusjon hadde synliggjort en felles frustrasjon, og endt i et «Vi burde egentlig møtes!». Det viste seg at det som i diskusjonstråden så ut til å være 6-7 stykker, egentlig var over 100 personer med et akutt behov for å stoppe den barnehagepolitiske utviklingen vi var vitne til. Da vi etter møtet startet et digitalt
  
Mona-Lisa Angell, aksjonist og redaktør for 
Barnehagefolk.
fellesskap, viste det seg raskt at vi var flere tusen.
 
På dette første folkemøtet ble det sagt at barnehagelærerne neppe ante hva som ventet dem da ansvaret for barnehagen ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet til det mye mer styringsivrige Kunnskapsdepartementet. Og det stemte kanskje. Det siste tiåret har profesjonen måttet ta stadige omkamper for å få utøve den barnevennlige pedagogikken vi er så anerkjente for internasjonalt.
 
Men, skal vi dømme ut fra denne fantastiske våren, så tror jeg det er flere som ikke ante hva som ventet dem. Og har de ikke skjønt det enda, så la meg si det i klartekst: Enhver som prøver å redusere barnehagen til et politisk virkemiddel for å oppnå noe annet, det være seg bedre skår på PISA-tester, mindre kriminalitet, frafall i videregående eller en av de andre tingene noen helt andre enn barnehagebarn bør ta konsekvensene av, skal heretter ane hva som venter – opprør. For sett med barnehagelærerøyne er å redusere barnehagen til et politisk virkemiddel det samme som å redusere barns liv til et virkemiddel – og DET skal vi ha oss frabedt.
 
Barnehagens innhold ble ikke til i det øyeblikket en politiker oppdaget at det fantes og begynte å fantasere om at det kanskje kunne styres. Etter denne våren bør enhver som hevder å være den første som jobber for kvalitet i barnehagen, rødme i skam. Vi har hatt barnehager i Norge i over 150 år, så den gode og den dårlige nyheten er: Ingen av oss er den første til å tenke på at barnehagene skal være så gode som mulig.
 
Skulle noen likevel stå i fare for å opptre historieløst, er redningen alltid nær. For heldigvis, veldig heldigvis, er ikke barnehagelæreryrket et yrke man pensjonerer seg fra – det ser nemlig ut til at barnehagefolk bare blir sterkere av å gå av med pensjon. Våre seniorer kjemper med fornyet kraft, for ingen kan lengre frata dem muligheter når de varsler om at ungene sitt beste glipper ut av sentrum for avgjørelser som tas. Deres støtte, erfaring og fryktløshet, har vært en kilde til inspirasjon og overskudd denne våren.
 
Denne våren har barnehagefolk forsvart ungene, ikke seg selv. For kravet om bemanningsnorm og en styrket barnehagelærernorm handler ikke om retten til å ikke bli sliten på jobb. Det handler om muligheten til å ivareta ungene.
 
Denne våren har vi skrevet og skrevet: Vi har rett og slett skrevet historie!
 
Vi har skrevet debattinnlegg, hele 96 debattinnlegg siden 11. Mars i år! Vi har skrevet på Twitter så vår splitter nye emneknagg trendet under stortingshøringen 28. April. Vi har skrevet på Facebook og delt og delt og diskutert, heiet hverandre fram og delt én gang til. Det er de mange tusen som har skrevet og skrevet og delt og delt som har VÆRT opprøret, som i sum har laget bråk! Elegant, velformulert og faglig begrunnet bråk. For barnehagelærere de lar seg ikke temme. Dersom vi får valget mellom å ta hensyn til barns beste og voksnes beste, uavhengig av om den voksne er konge eller narr, ja, så velger vi alltid barnet.
 
Oppropet Barnehageopprør 2016 fikk over 7400 signaturer på to drøye uker. Det vitner om massiv motstand mot forslag som åpner for massekartlegging og krenking av barns rett til personvern og integritet. Som mange av dere vet, er dette det tredje oppropet mot kartlegging av barnehagebarn. Forrige opprop var i 2014, da over 2700 underskrifter ble levert som et høringssvar i lovforslagets første høringsrunde. Og, som om det ikke var nok, leverte enkeltbarnehager egne høringssvar. Det er utrolig imponerende. Å lese dokumenter som dette er ikke for pingler, og at barnehagelærere sitter alene i fritida si og analyserer lovforslag og sender inn poengterte og velformulerte høringssvar vitner om et nivå av faglig integritet og yrkesetisk forpliktelse som det er svært uklokt å ignorere.
 
For historien viser altså at dersom man ignorerer ett opprør i barnehagesektoren så kommer vi tilbake med doblet kraft, og vel så det.
 
Til slutt, kjære barnehagefolk, kjære barnehagelærere, kjære studenter, kjære aksjonister:
 
Hvis dere noensinne var i tvil: Nei, dere har ikke misforstått! Jeg sa nettopp at å lese tørre lovforslag og stortingsmeldinger ikke er for pingler. Vel, barnehagelærere er ikke pingler. Det er barnehagelærere som best kan forutse hva disse bokstavene kan føre til i det virkelige liv, for virkelige barneliv. Barnehagelærerne har didaktisk kunnskap og forståelse som gjør at de raskt kan se for seg hvordan den iverksatte og den opplevde læreplanen kan bli dersom dette blir gjeldende politiske føringer. Barnehagelærerne leser tekstene i lys av egen fagkunnskap, erfaring og yrkesetikk, i lys av barnehagens og fagets historie, i lys av økonomiske rammevilkår, i lys av barnehageeieres måter å tolke og takle nasjonale føringer, og viktigst av alt, de leser dem i lys av sin nære kjennskap til dagens barnegrupper, ikke bare sine egne barn eller tantebarn.
 
Barnehagelærernes oppdrag når de leser disse dokumentene er ikke å gi politikerne og deres apparat ros. Barnehagelærernes oppdrag er å saumfare tekstene for å sikre at barns beste er DET hensynet som har fått veie tyngst. Kjære aksjonsgruppa for Barnehageopprør 2016. Dere skal også ha honnør. Vi 12 har snakket sammen og jobbet sammen, bokstavelig talt døgnet rundt, hver dag, siden 20. April. Hjertelig takk for at det har vært så inspirerende og morsomt! Kjære alle sammen! Tusen takk for innsatsen så langt! Det har vært en skjellsettende opplevelse å få være med. Nå er det dags å samle krefter og nyte sommeren – selv for aktivister.
 
Takk for meg!