Logg inn:
Når utdanning provoserer
Mette Tollefsrud   12.11.08
Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf) har blitt utsatt for en kunnskapsløs og tendensiøs kritikk mener artikkelforfatter
Etter flere års arbeid gir Avdeling for lærerutdanning høsten 2007 klarsignal om å starte opp et nytt deltidsstudium i samarbeid med seks bydeler i Oslo. Hensikten er å utdanne flere førskolelærere med minoritetsbakgrunn for å møte nåtidas og framtidas virkelighetsbilde. Oslo mangler 600 førskolelærere. På samme tid stiller departementet og Oslo kommune ressurser til rådighet for å utdanne åtti førskolelærere med studiestart i 2008.  I min naivitet trodde jeg at denne type innovasjonstenkning ville føre til  interesse blant fagfolk som tradisjonelt liker å tenke på seg selv som framtidsrettede. Men den gang ei. I stedet for en faglig og konstruktiv diskusjon blant fagfolk, opplever jeg en kunnskapløs og tendensiøs kritikk av et studium som er under utforming.

Som prosjektleder for Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf) er jeg etter hvert vant til at studiet blir kritisert. I serien av utsagn og karakteristikker av hva ABf er - og ikke er, representerer siste nummer av Barnehagefolk et foreløpig høydepunkt (2/2008).

Louise Birkeland ved Høgskolen i Bergen sikter til ABf når hun vil ”motarbeide lettvinte løsninger” på utdanning. Hun er ”svært skeptisk til den såkalte arbeidsplassbaserte utdanningen som Høgskolen i Oslo eksperimenterer med”, og legger til: "Man får ikke en god førskolelærerutdanning ved å tilbringe 75 prosent av tiden på arbeidsplassen", (side 14). Mimi Bjerkestrand, leder av seksjon barnehage i Utdanningsforbundet følger opp med å hevde at ”ABf er et ekstraordinært tilbud og må og skal ikke bli den måten vi skal utdanne førskolelærere på”. Og fortsetter: ”Det skal alltid stilles store krav til utdanningen. Den kan godt vare lengre, men den skal aldri bli varig” (side 58). Gjesteredaktør Lene Chatrin Hansen, masterstudent ved HiO, er ikke snauere enn at hun i intervjuet med statsråd Solhjell i et av spørsmålene som også handler om ABf spør: ”Noen vil påstå at denne utdanningen bidrar til kvalitetsforringing, blant annet fordi utdanningen er kortere enn vanlig førskolelærerutdanning”. Og så kommer spørsmålet: ”Sikter KD mot at førskolelærerutdanningen skal bli toårig? ” (side 28).

Jeg deltar gjerne i en diskusjon om faglig profil, læringsstrategier, arbeidsmåter og organiseringsformer i førskolelærerutdanningen. Men: Det blir helt umulig når debatten føres på et nivå som kjennetegnes av faktiske feil og dropping av synspunkter uten sammenheng og begrunnelse. Det er underlig å høre ”noen” stiller tvil ved prosjektets faglige integritet og medarbeideres kompetanse til å drive en førskolelærerutdanning. Så fortell meg: Hvilke kilder refereres det til når dere så skråsikkert uttaler dere om en utdanning som så vidt er i gang? Og jeg må spørre: Hvem er ”noen” som påstår? Hva er det med ABf utdanningen som provoserer, truer og bekymrer slik at gjesteredaktøren må ta det opp med selveste statsråden, som er den som paradoksalt nok må bringe fram fakta?

Alle som har deltatt i fagplanarbeidet i kjølvannet av Kvalitetsreformen og revidering av Rammeplan for førskolelærerutdanningen (2003) vet at det er ikke ett, men mange svar på hvordan kvaliteten i førskolelærerutdanninga kan beskrives. La meg likevel slå det fast: Det er rammeplanen som gir føringer for faglig innhold, organisering, arbeidsmåter og praksisopplæring. Opptaket til høyere utdanning blir regulert gjennom formalkompetanse – og/eller realkompetanse. Der stopper likheten. Regionale forskjeller og kompetansemessige profiler har ført til at førskolelærerutdanningene over det ganske land er mer forskjellige enn noen gang. Det er med dette bakteppet NOKUT skal evaluere førskolelærerutdanningen i året som kommer. Og det er i denne situasjonen barnehage- og utdanningsfeltet må være premissleverandør for å diskutere kvalitet.  

Birkeland hevder vi ”eksperimenterer” med en ”såkalt” arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning.  Dette må i beste fall bero på en misforståelse. Forarbeidet til ABf skriver seg tilbake til 2001 og arbeidet med utvikling av KOMPASS, et kompetansegivende kurs rettet mot assistenter i barnehagen. Siden den gang har 12 klasser, omlag 250 assistenter, gjennomført kurset som etter endt eksamen gir femten studiepoeng. Læringsstrategier, arbeidsmåter og organiseringsformer er siden blitt videreutviklet gjennom KOMPED, rettet mot pedagogiske ledere og PUB studiet; Ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid. Det er dette arbeidet som danner grunnlaget for ABf. Felles for alle disse studiene er at de henvender seg til personer som arbeider i barnehage.

ABf - studiet følges opp med hyppige evalueringer hvor studenter, lærere, samarbeidspartnere, veiledere på bydelsnivå og berørte barnehager får tilkjennegi sine synspunkter på utdanningen. Tilbakemeldingene forteller noe helt annet enn den historien som blir fortalt i siste nummer av Barnehagefolk. Den første evalueringsrapporten vil foreligge medio september 2008.

Siden enkeltes kunnskap om studiet åpenbart er dårlig, er det viktig å bemerke: ABf er et deltidsstudium over fire år. Studentene jobber max 70 prosent i barnehage. 30 prosent av et årsverk er øremerket og skjermet studietid.  ABf- studiet anerkjenner arbeidsplassen som en læringsarena og tar aktivt i bruk studentenes erfaringer, livshistorier og praksisfortellinger som et første utgangspunkt for læring. Det er i spenningsfeltet mellom «praksis og teori» ABf finner sin plass: I forholdet mellom studiesamlinger på høgskolen og studiesamlinger i barnehagen, gjennom selvstudier i nettverksgrupper og dokumentasjon på nett, i møte med faglærere som underviser og veileder i praksisfeltet, og sist men ikke minst gjennom sitt arbeid som assistent i møte med barn og kollegaer.

Førskolelærerutdanningens mandat er å utdanne førskolelærere som skal jobbe i barnehager. Det er de nyutdannedes mestring og forståelse av yrket som forteller om førskolelærerutdanningen har svart på sitt mandat. Derfor er samarbeidet med praksisfeltet viktig. ABf har på dette punktet valgt et tettere og mer forpliktende samarbeidsmønster enn det vi finner i de fleste andre studieprogram. Som et resultat av dette har Oslo kommune ansatt 15 koordinatorer, hver i en halv stilling for å følge opp studentene. Status for prosjektet i skrivende stund er 110 studenter som fordeler seg på tre klasser, som jobber i mer enn 100 barnehager. HiO har månedlige møter med koordinatorene og får på den måten jevnlige tilbakemeldinger på studentenes læring og studievaner, utfordringer i barnehagene, sist men ikke minst bidrar disse fagpersonene med innspill som en korreks og et diskusjonsgrunnlag for undervisning og veiledning.

Studenter er ingen homogen gruppe og har heller aldri vært det. Spørsmålet er hvordan utdanningsinstitusjonene forholder seg til dette mangfoldet.

Hvordan anerkjenner vi studentenes yrkeserfaring? Tilbyr vi en student uten erfaring fra barnehagen den samme undervisningen som studenter med? Hvordan bruker vi studentenes ressurser, gitt gjennom studentenes erfaringsbakgrunn, kulturelle og religiøse referanseramme som et utgangspunkt for studentenes læring? Hvordan bidrar vi som studiested til å bygge minoritetspråklige studenters fagspråk? Hva skal praksisopplæringen være for en student som har jobbet mange år i barnehagen? Dette er spørsmål som kan sammenfattes i arbeid med ”inkluderende læreplaner”. Her er det didaktikk, læringsstrategier, arbeidsmåter, slik de utgår fra utdanningens innholdskomponenter som står i fokus. I litteraturen finner vi beskrivelse av den ”utradisjonelle student” – studenter som ikke har sin bakgrunn i et lineært utdanningsløp i betydningen du er ikke en del av det tradisjonelle norske utdanningssystemet: Barnehage, grunnskole, videregående skole, - deretter høyere utdanning. Det var også ei tid da realkompetanse ble sett på som annenrangs, nå er den likestilt som et opptakskrav. Majoriteten av studentene på ABf er slike ”utradisjonelle studenter” og tro meg. De er like dyktige som sine medstudenter - og de kommer til å bli like dyktige førskolelærere.  

Ved å bruke studentenes arbeidsplass som et utgangspunkt for læring snur vi ved første øyekast om på utdanningsinstitusjonenes tradisjonelle læringsparadigme som noe forenklet starter med ”teorien”gitt gjennom undervisning på høgskolen som et grunnlag for praksis. ABf prosjektets vurdering hviler på at vi skal ta utgangspunkt i de ressursene studentene bringer med seg. Slik kompetansereformen i sin tid la opp til, men som høgskoler og universiteter i mindre grad har forholdt seg til.

ABf er ikke en lettvint utdanning slik Birkeland hevder. Studentene har søkt seg inn på et krevende studium som innebærer bruk av fritid, kontinuerlig oppgaveinnlevering og transparente læringssituasjoner. Studentene uttrykker at de opplever å ha fått en unik sjanse, og de forventer mye av seg selv. Å utvikle et fireårig studium, under kontinuerlig utvikling, begrunne og stille spørsmål til utdanningens innhold, arbeidsmåter, organisering og læringsstrategier er også krevende, men mest av alt spennende. Det blir ekstra krevende når vi vet at det er ”noen” der ute som aktivt motarbeider oss.

Motivasjonen er at ABf representerer et prosjekt som studenter og samarbeidspartnere i praksisfeltet tror på og ønsker mer av. Seriøse og dyktige kollegaer som bidrar til meningsfulle og interessante diskusjoner gjør at dette er et prosjekt jeg er stolt over å være en del av. Det betyr ikke at alt er enkelt, utfordringene er der, men slik er det forhåpentligvis også andre steder?   

Læringsteorien kan fortelle at det finnes mange måter å tilegne seg kunnskap på. Det store antall ulike studieprogram innen førskolelærerutdanning utover det ganske land forteller at det er et uttall av måter å bli førskolelærer på. Jeg mener det er bra. Problemet er at vi i altfor liten grad diskuterer hva vi vil med førskolelærerutdanning på tvers, for jeg vil nok tro det er noe å lære av hverandre? Birkeland, Bjerkestrand og Hansen: Dere er herved utfordret.

Mette Tollefsrud,
Prosjektleder ved Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, Høgskolen i Oslo

 

Senere debattinnlegg om ABf studiet i Barnehagefolk:

Louise Birkeland i Barnehagefolk 02/2008  ”Hva er kvalitet i barnehagen?

Mette Tollefsruds innlegg i Barnehagefolk 03/2008


Unni Bleken i Barnehagefolk 04/2008 "Når nærgående blikk provoserer"


Margot Ekren og Kristin Tverberg Barnehagefolk 04/2008 "Profesjonsutvikling og innovasjonsarbeid"

Louise Birkeland i Barnehagefolk 04/2008 "Begrunnelser for min skepsis til ABf

 


Denne artikkelen er åpen for alle

Du kan derfor lese hele artikkelen. Dersom du vil ha tilgang til alle artikler har vi nå en kampanje på 6 måneders medlemskap. Se nedenfor.
TILBUD PÅ 6 MND. MEDLEMSKAP, KUN KR. 595,-
Fyll ut skjema nedenfor og få umiddelbar tilgang til alt på Barnehageforum!
Vi har i dag nærmere 3000 bhg og over 7000 aktive brukere.
Barnehage
*Fornavn
*Etternavn
*E-post
*Telefon
Fakturanavn
Fakturareferanse
*Fakturaadresse
*Faktura Postnr
*Faktura Poststed
*Ønsket passord
*Gjenta passord
*Medlemstype
*Antall måneder *
* Du kan velge mellom 3, 6 eller 12 måneder. Du vil bli fakturert for hele perioden i en faktura.

* Mva. kommer i tillegg

Huk av for at du har leste våre avtalevilkår
 
DISKUTER ARTIKKELEN
 
 
Anbefalt
Kjell   30
Appen
Kommentar:
Denne artikkelen er også publisert i Barnehagefolk 02/2008
RELATERTE ARTIKLER
Velkommen til barnehagen
Tid for nye foreldre
Jeg leser en bok
Når debatten blir personlig - et tankespinn om å våge å mene noe
En samtale