Snodigheter ved perlebordet er en serie små og spennende historier du kan fortelle og undre deg over sammen med barna.

Du vet det kanskje ikke, men inne i hodet ditt har du et ratt som du styrer med nesten hele tiden. (Snodigheter ved perlebordet er en serie små og spennende historier du kan fortelle og undre deg over sammen med barna.)

Hodet ditt er liksom sjefen over kroppen. Det er på toppen, hvis du ikke står på det. Hodet altså. Når du ligger og sover er ikke hodet på toppen, da har det pause. Nesten.

Inne i hodet er det millioner av små celler, ja, det er egentlig over 100 milliarder. Vet du hva en million og en milliard er? En million skrives slik; først et 1-tall, så seks nuller etter. En milliard skrives slik; først et 1-tall så ni nuller etter. Det er vanskelig å forstå hvor mye det er. Men siden cellene i hjernen er så små, blir det likevel god plass oppi der. Dunk litt forsiktig med hånden din på panna så hører du at det er ledig plass. Disse cellene er som et digert fotball-lag. De spiller liksom ballen til hverandre og samarbeider slik at kroppen din får beskjed om hva den skal gjøre. Eller vi kan tenke på hjernen som rattet i en bil. Rattet bestemmer hvor bilen skal kjøre. Motoren og hjulene er som kroppen.

Voksne driver med noe som heter oppdragelse. Det er for å lære hjernen din å sende riktige beskjeder til resten av kroppen din. –Oppføre deg ordentlig, sier de. Vet du hva det betyr?

Voksne sier; - Ikke løp inne! Hjernen din har lært seg hva ordene betyr fra du var bitte liten. Dermed vet du at de tre ordene betyr at du skal flytte beina saaakte når du flytter kroppen inne i barnehagen. Noen ganger får du andre beskjeder samtidig med beskjeden om ikke å løpe. Da hører du kanskje bare litt av beskjeden, for eksempel; ..... løp inne! Jaja, tenker du. Det var en god idé. Jeg trenger å røre meg litt. Og så løper du av gårde. Da kommer det et brøl fra en voksen; - IKKE løp inne!

Mange ting vi gjør tenker vi ikke så mye på. Det klør på kneet og hjernen din gir beskjed til den nærmeste kroppsdelen om å klø på det rette stedet. Du slipper å tenke; Oi, nå klør det kneet, hva skal jeg gjøre med det? Kanskje jeg skal sikle på stedet eller blåse eller prompe?

Nei, hjernen vet hva som skal skje når det klør på kneet og sender automatisk en beskjed til hånden som er nærmest om å klø. Hvis hånden nærmest er opptatt, for eksempel med å pille et nesebor rent for grønne dyr, velger hjernen den andre hånden.

Kan du komme på noen ting du gjør automatisk? Jeg kommer på disse. Å blunke, å flytte beina når jeg går, å slå etter myggen, å svømme når jeg havner på dypt vann, å smile når jeg er glad eller treffer en venn.