"Skrivende og politiske førskolelærere er, og vil komme til å være, et viktig bidrag til å nyansere de barnehagepolitiske debattene."
Fredag la regjeringen 
frem den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen. Retorikken er ulik på høyre- og venstresiden i norsk barnehagepolitikk, men effekten og målene er i utstrakt grad svært sammenlignbare. Skrivende og politiske førskolelærere er, og vil komme til å være, et viktig bidrag til å nyansere de barnehagepolitiske debattene.
Kartlegging, dokumentasjon og forvirring
Begrepene kartlegging og dokumentasjon brukes om hverandre i diskusjonen om hvordan politikere og andre interessenter skal få kunnskap om hva barn lærer i barnehagen. Kathrine M. Fagereng peker i sin artikkel (Kartlegging av barn i barnehager) på at dette i ytterste konsekvens har bidratt til å vise at politikere på høyere nivå ikke kjenner til at tiltak de selv bidrar til å sette i gang, i enkelte tilfeller strider mot lovverket om dokumentasjon av enkeltbarn i barnehagen.
På fredagens pressekonferanse kom samme forvirring til uttrykk, og statsråd Bård Vegar Solhjell ble av flere journalister utfordret til å gjøre rede for hva regjeringen mente omkring kartlegging av enkeltbarn. På direkte spørsmål fra undertegnede, om statsrådens utspill til NRK om at regjeringen ønsker å utarbeide standard-rapporter om enkeltbarn som en del av overføringen fra barnehage til skole, svarte statsråden: - Det er feil. Vi ønsker ikke den type kartlegging.
- Kartlegging er noe vi alltid har vært for. Vi er barnehageregjeringen, sier statsminister Jens Stoltenberg til Dagbladet samme dag. Og dermed er forvirringen total.
Vil endre lovbestemmelsene
Ifølge Stortingsmelding 41, ønsker regjeringen i høyeste grad både kartlegging og dokumentasjon av barnehagens arbeid og enkeltbarns læring og utvikling. Departementet ønsker å utarbeide nye lovbestemmelser om dokumentasjon av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid. Dette betyr at Rammeplanens innhold om samme tema, som i dag er tydelig om dokumentasjon av enkeltbarn, står i fare for å bli endret:
"Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte." (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 49).
Med Regjeringens endrede syn på denne saken, er det mulig at kartlegging og/eller dokumentasjon av enkeltbarn dreier seg mot å bli en allmenngyldig praksis som skal gjelde alle barn i barnehagen. Spørsmålet vi som førskolelærere må stille oss, er om dette er en praksis vi vil være med på. Vårt samfunnsmandat som yrkesutøvere kan være i ferd med å endres.
Hver (skrevne) stemme har betydning
I denne sammenheng har hver stemme betydning, både enestående og samlet. Med stemme mener jeg hver skrevne setning som skriver seg inn i barnehagepolitiske debatter. Som førskolelærere og studenter har vi mulighet til å sette premisser for debatten. Det barnehagepolitiske klimaet er på få år endret fra å være diskusjoner som går lavmælt for seg, til å bli store offentlige debatter med mange ulike interessenter. La oss være så synlig som mulig i disse debattene.
frem den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen. Retorikken er ulik på høyre- og venstresiden i norsk barnehagepolitikk, men effekten og målene er i utstrakt grad svært sammenlignbare. Skrivende og politiske førskolelærere er, og vil komme til å være, et viktig bidrag til å nyansere de barnehagepolitiske debattene. Kartlegging, dokumentasjon og forvirring
Begrepene kartlegging og dokumentasjon brukes om hverandre i diskusjonen om hvordan politikere og andre interessenter skal få kunnskap om hva barn lærer i barnehagen. Kathrine M. Fagereng peker i sin artikkel (Kartlegging av barn i barnehager) på at dette i ytterste konsekvens har bidratt til å vise at politikere på høyere nivå ikke kjenner til at tiltak de selv bidrar til å sette i gang, i enkelte tilfeller strider mot lovverket om dokumentasjon av enkeltbarn i barnehagen.
På fredagens pressekonferanse kom samme forvirring til uttrykk, og statsråd Bård Vegar Solhjell ble av flere journalister utfordret til å gjøre rede for hva regjeringen mente omkring kartlegging av enkeltbarn. På direkte spørsmål fra undertegnede, om statsrådens utspill til NRK om at regjeringen ønsker å utarbeide standard-rapporter om enkeltbarn som en del av overføringen fra barnehage til skole, svarte statsråden: - Det er feil. Vi ønsker ikke den type kartlegging.
- Kartlegging er noe vi alltid har vært for. Vi er barnehageregjeringen, sier statsminister Jens Stoltenberg til Dagbladet samme dag. Og dermed er forvirringen total.
Vil endre lovbestemmelsene
Ifølge Stortingsmelding 41, ønsker regjeringen i høyeste grad både kartlegging og dokumentasjon av barnehagens arbeid og enkeltbarns læring og utvikling. Departementet ønsker å utarbeide nye lovbestemmelser om dokumentasjon av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid. Dette betyr at Rammeplanens innhold om samme tema, som i dag er tydelig om dokumentasjon av enkeltbarn, står i fare for å bli endret:
"Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte." (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 49).
Med Regjeringens endrede syn på denne saken, er det mulig at kartlegging og/eller dokumentasjon av enkeltbarn dreier seg mot å bli en allmenngyldig praksis som skal gjelde alle barn i barnehagen. Spørsmålet vi som førskolelærere må stille oss, er om dette er en praksis vi vil være med på. Vårt samfunnsmandat som yrkesutøvere kan være i ferd med å endres.
Hver (skrevne) stemme har betydning
I denne sammenheng har hver stemme betydning, både enestående og samlet. Med stemme mener jeg hver skrevne setning som skriver seg inn i barnehagepolitiske debatter. Som førskolelærere og studenter har vi mulighet til å sette premisser for debatten. Det barnehagepolitiske klimaet er på få år endret fra å være diskusjoner som går lavmælt for seg, til å bli store offentlige debatter med mange ulike interessenter. La oss være så synlig som mulig i disse debattene.
