Titteldiskusjonen har fulgt førskolelærerne helt fra starten i 1930-årene. Aktiv og opprivende i noen perioder. Nå har det vært rolig siden 1.7.1970. Da bestemte barnehagelærerne og deres fagorganisasjon Norsk Lærerlag å gå over til betegnelsen førskolelærer. Hva var det som fikk barnehagelærerne til å vedta yrkestittelen førskolelærer for seg selv i 1970? Hva var det de håpet å oppnå? Ble forventningene oppfylt? Eventuelt hvorfor ikke? På denne tiden var lærerutdanningen i støpeskjeen, både lovverk og organisering. Barnehagelærer/ førskolelærerutdanningen fikk for første gang egne avdelinger på de etablerte lærerskolene. Komiteen som forberedte den første lov om barnehager la frem NOUen som fikk navnet Førskolen. 

Tendensen var klar: sterke krefter drog sammen for å få en bedre sammenheng mellom skolen og barnehagen og mellom lærere og førskolelærere. Det gjaldt å få barnehagen og de som jobbet der ut av skyggenes dal – barn i barnehage var enda et særsyn i Norge utenom i de større byene. Som vi vet, bestemte Stortinget i 1975 å beholde betegnelsen barnehager da den nye loven ble vedtatt. Dermed fikk vi i Norge den uheldige situasjonen at yrkesgruppen og institusjonen den arbeider i, fikk forskjellig betegnelser. Gode grunner kan nå tale for, i en ganske annen samfunnsmessig situasjon, å vurdere på nytt om dette er en god løsning.

Men hvem bestemmer en yrkesgruppes tittel? 

Det er ingen tvil om at det er barnehagelærerinnene –småbarnpedagogene – barnehagelærerne - førskolelærerne og deres fagorganisasjon som hele veien hittil selv har bestemt sin tittel på sine årsmøter/landsmøter. Dersom tittelen førskolelærer nå skal forandres, må det være ved det samme organ som i sin tid vedtok den: fagorganisasjonen Utdanningsforbundet ved uravstemning blant førskolelærerne og/eller landsmøtevedtak.

Underveis blir det viktig å bruke tid på prosessen om en eventuell navneforandring, slik at det ikke oppstår dype splittelser i førskolelærergruppen. Det har ikke gruppen råd til. Den dårligste utgang på saken vil være om Kunnskapsdepartementet fatter et byråkratisk vedtak man der i gården føler seg komfortabel med, men som førskolelærerne opplever blir tredd ned over hodet på dem.

Utdanningsforbundet må gripe fatt i saken før den kommer ut av faglig kontroll, og komme tidlig og tungt inn i drøftingsprosessen som premissleverandør og organisator av møter og høringsrunder.

Unni Bleken er tidligere rektor ved Barnevernsakademiet og sitter i Barnehageforum Students Fagpanel. 

(Kilde: Anne Greve: Førskolelærernes historie 1920-1965 Universitetsforlaget 1995)