Din posisjon gir dine ord mer tyngde, og du bør derfor være ekstra oppmerksom. Det er ikke alltid dine gode hensikter blir så godt mottatt som du hadde tenkt.

Misforståelser er en av de vanligste kilder til konflikter. Og misforståelser oppstar lett når vi er uvørne med valg av ord. Noen ord er spesielt ømtålelige, skriver www.chef.se.

Når du befinner deg i rollen som leder skal du være spesielt oppmerksom på hvilken effekt små ord kan ha for din framtoning. Hvis du vil blir mer tydelig i din kommunikasjon, prøv å unngå disse syv ordene:

Ikke

Når du kommuniserer med andre, er det en god ide å fokusere på det du vil ha. Si for eksempel, ”Jeg vil gjerne at du leverer innen deadline neste gang” i stedet for å si ”Jeg vil ikke at du er forsinket med oppgavene neste gang”
Uten ”ikke” framstår din oppfordring mer positiv og det virker mer innbydende på dine medarbeidere, da oppfordring har en mer motiverende effekt enn korreksjon og befaling.
Men
Hvis du setter sammen to setninger med det uskyldige ordet ”men”, eliminerer du oftest betydningen av den første setningen. For eksempel: ”Jeg synes at du har skrevet en veldig god rapport, men for å få poengene tydeligere fram, kan den godt kuttes ned til det halve”.
Ved å la det positive etterfølges av noe negativt, vil budskapet bli tatt i mot negativt – uansett din positive og vennlige intensjon. Vær derfor oppmerksom på ditt bruk av ordet ”men”, og bruk det ikke hvis din hensikt er å rose medarbeideren.

Man

Bruk ”jeg” i stedet for det vage og upersonlige ”man”. Ved å bruke ”jeg” viser du at du tør å stå ved dine utsagn og ta ansvar. Det er for eksempel stor forskjell på å si ”slik gjør man jo fordi…” og ”slik gjør jeg fordi…”.
Den siste setningen er handlingsorientert og gir uttrykk for personlig kraft, mens bruken av ”man” skaper en distanse mellom deg selv og det du sier eller vil gjøre.

Aldri/alltid

Ordene aldrig/alltid legger opp til generalisering, hvis du bruker de for ofte. I stedet for å virke forsterkende kan for mange av denne type generalisering, få deg til å virke lite troverdig og vag i dine uttalelser. For eksempel: Hvis en medarbeider er kommet for sent et par ganger og du sier; Kurt kommer aldri tidsnok, kan det fort oppstå dårlig stemning. Du kan også fort komme til å starte selvoppfyllende profetier ved å uttale: ”Det går alltid galt, når vi har det travelt”.

Kanskje

Kanskje du kjenner til noen som ikke er helt sikre i sin sak. Deres setninger handler kanskje om noe meget viktig, men kanskje vet de ikke helt hvordan de skal få sakt det – for kanskje er det ikke helt riktig…
For mange ”kanskje” er i dine setninger får deg til å framstå utydelig eller usikker. Hvis du unnlater å bruke ”kanskje’erne” framstår du mer sikker i din sak, og dine argumenter får større gjennomslagskraft.

Skal

Hvis du vil høres litt mindre kommanderende ut, så prøv om du kan bytte ut ”skal” med ”vil”. Det viser at det er vilje bak som gjør dine ønsker handlingsorienterte framfor befalende og regeldannede.
For eksempel, kan du si; ”Jeg vil gjerne ta den oppgaven” i stedet for ”Jeg skal ta den oppgaven”.

Prøve

I likhet med orden ”kanskje” utstråler ”prøve” usikkerhet. Ved å bruke ordet ”prøve” viser du at du ikke er helt sikker på om du eller dine medarbeidere lykkes med deres prosjekter. Formuler i stedet mål med ”vil”. Da framstår dine mål mer handlekraftige og troverdige.
Du kan si ”Jeg vil få det til å fungere” i stedet for ”jeg prøver å få det til å fungere”.

Avslutningsvis er det verdt å påpeke at det du sier alltid bør stemme overens med ditt kroppsspråk.

Kilde: Lederweb.dk