Barnehageforum - Hvem får snakke hvor?

På skolen bruker læreren 2/3 av taletiden i klasserommet. Av den resterende tiden får gutter 2/3 og jentene 1/3

«Men jentene sier jo nesten aldri noe i timene. De vil ikke. Det er jo bare vi guttene som snakker.» Andreas 14 år

«De sier at Ludde er sjarmerende når han snakker hele tiden, men at han må lære seg å vente på tur og ikke bare snakke i vei.» lotta, forelder til barn på 6 og 8 år

På tross av at jenter generelt sett har et større ordforråd og mer trening i å kommunisere, dominerer guttene som gruppe talerommet i barnehagene og på skolen. Sannsynligvis er det igjen ideen om at gutter er utålmodige og ikke kan vente på tur som spøker. Gjennom å gi barn som er ivrige umiddelbar oppmerksomhet, skapes det raskt ro og fred. Mange ganger kan det være enklere enn å forsøke å jobbe for å lære dem å vente på tur. Gutters utålmodighet blir også ofte oppfattet som sjarmerende og uttrykk for en sterk drivkraft og vilje. Men samtidig signaliserer vi, om enn utilsiktet, at de som sitter og venter på tur ikke har like viktige ting å si. Gutter tillates også i større utstrekning enn jenter å avbryte og ta ordet. Jenter ansees å være flinke til å lytte og vente på tur, en tur som kanskje aldri kommer.

Noen mener at kvinner snakker mer i hjemmet enn på jobben og at de til sammen snakker mer enn mennene. Kanskje er det mangelen på plass i det offentlige rom som gjør at kvinner snakker mer i det private, og at unge jenter snakker masse utenfor klasserommet, men blir stille når de kommer inn til timene. At vi forholder oss så ulikt til barns vilje og evne til å snakke og lytte, gjør at barna lærer seg at jenter og gutters ord veier ulikt i forskjellige sammenhenger. Det innebærer også at barn som ikke lever opp til stereotypene får det ekstra vanskelig. Stille og sjenerte gutter og høylytte og utålmodige jenter får ikke plass. Evnen til å være en god lytter er forbeholdt jentene og evnen til å la sin stemme bli hørt i større forsamlinger og offentlige sammenhenger forbeholdes gutter. Delaktighet er viktig og skapes gjennom å la alle barn lære seg å både gi plass gjennom aktiv lytting og ta plass gjennom å uttrykke sine tanker og meninger.

Tips

Alle har noe å si. Still åpne spørsmål til barn som er sjenerte eller ikke så gjerne snakker. Da viser du interesse for tankene deres.

  • Hva er det du tegner?
  • Hva gjør du nå?
  • Hvor synes du at båten skal kjøre?

Still heller spesifikke enn generelle spørsmål til barn som ikke har så lett for å uttrykke seg. I stedet for å spørre hva barnet har spist, kan du spørre:

  • Hva var det beste på tallerkenen din?
  • Hvilken farge var det på grønnsakene dine?
  • Hvem flere var det som satt ved bordet ditt?

I stedet for å spørre hva barnet ditt har gjort i løpet av dagen, kan du begynne med å fortelle hva du selv har gjort. Da blir det ikke bare et tomt spørsmål, men en anledning til samtale.

Snakk med barnet ditt om hvordan en god lytter er. Det å lytte aktivt innebærer å holde øyekontakt, vise interesse, nikke, komme med spørsmål eller på annen måte vise at man er tilstede og lytter.

Lytt også aktivt til barn som snakker mye. Voksne slutter ofte fort å lytte, noe som gjerne fører til at barnet snakker enda mer.

La alle barn få øve seg på å lytte aktivt til andre gjennom å ikke avbryte. Ved middagsbordet kan man for eksempel la alle barn og voksne få fortelle noe morsomt som har skjedd i løpet av dagen uten at noen andre får avbryte.

_________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er hentet fra boken "Gi barna 100 muligheter i stedet for 2". Boken kan kjøpes ved å følge linken til 100muligheter.no, eller du kan melde deg inn i Pedagogisk bokklubb å få boken til rabatert pris